Askers gamle kirke, som brant ned i 1878. (Foto: Knud Knudsen 1875. Bildet eies av Universitetsbiblioteket i Bergen)
Asker har alltid hatt forbindelser til nære og fjerne steder, til livet og levevilkårene i andre miljøer. Da de første menneskene kom hit, lå mesteparten av området under vann. Da isen smeltet, vokste det frem et frodig område med fruktbart jordsmonn. De kalkholdige bergartene bidrar til at den sure nedbøren ikke får så stor virkning på jord og vann. Det er derfor ikke nødvendig å kalke fiskevannene våre.
De første gårdsbrukene i Asker oppsto i jernalderen (500 f. Kr. – 1000 e. Kr.) Askergården var en av dem, men også Berg, Berger, Bleiker, Hval, nes og Nesøya hører trolig til de aller eldste. Man antar at det i løpet av vel ettv tusen år ble bygget opp mellom 30 og 40 gårder i Asker. Samfunnet vokste altså svært langsomt. Svartedauden som herjet fra 1348 til 1350, la tre fjerdedeler av alle gårdsbruk i området øde. Det fulgte økonomiske uår, og i hele 200 år lå fortsatt en fjerdedel av de gamle gårdsbrukene udyrket. Så sent som på slutten av 1600-tallet var innbyggertallet ikke kommet over 1000.
Jernmalm og isskjæring
I 1603 ble det funnet jernmalm i området. På 1700-tallet ble det bygget et jernverk på Dikemark i Asker. I Asker skjedde mesteparten av den senere industrialiseringen i Heggedal, som fikk jernbane i 1872. Her var det etter hvert kjeksfabrikk, gummivarefabrikk, fyrstikkfabrikk og trevareindustri. Inn i vårt århundre var isskjæring på de mange dammene i Asker også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen, ikke minst i Vollen. I en periode like før annen verdenskrig hadde Asker en sjettedel av Norges bærproduksjon.
I 1930 hadde Asker 9900 innbyggere, mens det i 1960 var 18000.
Over 50.000 innbyggere
I tillegg til industrimiljøet utviklet det seg også et spennende kunstnermiljø i bygda. Mange norske malere og diktere var i perioder bosatt i Asker og Hvalstaddalen ble kjent som ”Kunstnerdalen”, med Tilla og Otto Valstad og Hulda og Arne Garborg som de sentrale skikkelser.
I dag er næringslivet i Asker i stor grad preget av miljøer innen teknologi, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Asker sentrum ligger rett ved hovedveien mellom Oslo og Drammen og er et betydelig trafikknutepunkt, blant annet som utgangspunkt for Gardermobanen. Kommunen har passert 50.000 innbyggere og har et areal på 101 kvadratkilometer. Det er med andre ord en befolkningstett kommune, særlig med tanke på at godt over halvparten av landarealet er produktiv skog og jordbruksareal.
Et streiftog gjennom 1000 år:
1000-tallet
Gårdtallet fordobles
I løpet av yngre jernalder (600-1050) ble det ryddet minst 42 nye gårder i Asker. Gårdtallet var da mer enn fordoblet fra utgangen av eldre jernalder. De fleste av de nye gårdene vokste frem til å bli store, gode gårder. Det tyder på at det var forholdsvis jevnt bondesamfunn i Asker ved slutten av vikingtiden (1050).
Det foregikk også en omorganisering av bondesamfunnet, og bosettingsformen ble annerledes. Det gamle storfamiliesystemet gikk etter hvert i oppløsning. I eldre jernalder var gården bostedet for en hel ætt som i fellesskap utnyttet et stort areal. Ved overgangen til middelalderen (1050) var familiebruket blitt det normale.
1100-tallet
Kirkene bygges
Rikskongene innførte kristendommen, men de påla bygdefolket selv å bygge kirker og underholde prestene. De første kirkene var enkle trebygninger. Biskopen og andre ivret for at det skulle bygges steinkirker, slik skikken var ute i Europa. Utover i 1100-årene begynte også bøndene i Asker og Bærum å bryte stein til nye kirker. I Tanum og Haslum kirker står noen av de gamle steinmurene fremdeles. I Asker ble steinmurene revet helt ned etter at den gamle kirken brant fastelavnssøndag i 1878, og en helt ny kirke ble reist samme sted.
1200-tallet
En båt går på grunn
En gang på 1200-tallet går et lite frakteskip på grunn i Sjøvollen i Asker. Eller kanskje bare forlates det i strandkanten. Først i vårt århundre blir skipet funnet igjen. (Litt om funnet) Funnet av denne båten viser at det ikke var alle mennesker som livnærte seg bare ved jordbruk og husdyrhold. Noen har også vært beskjeftiget med fraktefart og handel.
1300-tallet
Svartedauden
Svartedauden kom østfra og nådde Bergen sommeren 1349. Senhøstes samme år nådde den Østlandet, hvor den herjet utover vinteren. Svartedauden var dels en byllepest, dels en lungepest og var svært dødelig. Mellom halvparten og to tredjedeler av landets befolkning strøk med. Mange andre epidemier fulgte dessuten etter utover i århundret.
I Asker hadde man rundt 1340 129 gårdsbruk. Hele 75 av disse ble lagt øde. På Askerbørsskogen var bare to av 14 gårdsbruk tilbake, Solberg og Hauger. Ny oppgang fikk man ikke før etter 1500.
På Askerbørskogen var bare to av 14 gårdsbruk tilbake. (Foto: Jon Stenseng)
1400-tallet
Biskop Eysteins jordebok
I 1390-årene fikk Eystein laget en jordebok, en fortegnelse over de jordeiendommer som tilhørte kirken og geistlige embeter i Oslo stift. Jordeboka er en meget viktig kilde til bosettings- og eiendomshistiore i middelalderen.
Eiendommene som lå til presteembetet utgjorde en stor del av prestens lønn. Foruten prestegården Røyrin, som presten drev selv, hadde han store inntekter av gårder og eiendomsparter som for det meste lå i Asker. For en stor del besto dette av småparter spredt på 45 gårder, hvorav 32 i Asker.
1500-tallet
Bønder bøtelegges
Omkring år 1500 var det 54 bebodde gårder i Asker, men det finnes ingen leidangslister eller kongsjordebøker som kan fortelle hva som skjedde utover i århundret. Derimot er 30-40 gårder nevnt i andre kilder. Blant annet kan man se at enkelte bønder ble bøtelagt for forskjellige forseelser. Hallstein Skaugum, Anders Dikemark og Svein Asker var blant dem som ble bøtelagt.
Utover i århundret økte antall gårder, og tidlig på 1600-tallet var det 80 gårdsbruk i Asker.
1600-tallet
Gods og husmenn
I Asker var en stor del av gårdene Nesøygods. Rundt år 1500 var det 20 askergårder som lå til Nesøya: Billingstad, Åstad, Torstad, Nes, Jøssi (Holmen), Bruset, Hofstad, Høn, Løkenes, Bleiker, Vettre, Arnestad, Bjerkås, Gisle, Østre, Yggeset, Gjellum, Brønnøya, Sem og Solstad.
I første halvdel av dette århundret begynner det å dukke opp forskjellige bosettingsområder som ikke er gårder. Det var de tidligste husmannsplassene og strandsitterstedene.
1700-tallet
Bøndene overtar gårdene
Mens det tidligere var borgerne som hadde eid gårdene, var det nå stadig flere bønder som ble selveiere. Grunnen til dette var ikke at bøndene plutselig hadde fått større økonomisk evne til kjøp av gård. Det var borgerne som var blitt interessert i å selg.
Det var forholdsvis velstående leilendinger som nå ble selveiere. Da århundret var omme, var det bare et fåtall gårder i Asker som ikke var i bondeselveie.
I begynnelsen av århundret ble Asker krigsskueplass for første gang i nyere tid, og i Heggedal var det dragon-kvartér.
Tveiter gård var en av gårdene som kom i bondeselveie på 1700-tallet.
1800-tallet
Lokalvalg og industrireising
Formannskapslovene var vedtatt og det første kommunevalget skulle avholdes i forbindelse med skattetinget på Ravnsborg 4. juli 1837. 200 askerbøringer var stemmeberettigede, men bare rundt 30 stemte. Kaptein Jacob Gløersen på Stokker ble valgt til Askers første ordfører. Mot slutten av århundret skjedde en betydelig industrireising, særlig i Heggedal, der man fikk trevarefabrikk, fyrstikkfabrikk, gummivarefabrikk og kjeksfabrikk.
Jernbanen kom til Asker i 1872. Middelalderkirken i Asker brant i 1878 og ny kirke ble reist året etter.
1900-tallet
Fra bondesamfunn til småby
Den store utviklingen i Asker skjedde fra rundt 1960. I 1964 tok Asker i bruk det nye rådhuset, på slutten av tiåret kom utbyggingen på Borgen og Hagaløkka. Aldri har innflyttingen til Asker vært sterkere enn i 1969, med 1900 personer i nettoinnflytting.
Trekanten-utbyggingen og den øvrige sentrumsutviklingen har gitt Asker sentrum et bymessig preg. Asker ble valgt til utgangspunkt for Gardermobanen og fra stasjonen reiser nå 4 millioner mennesker hvert år.
Asker har i dag vel 52.000 innbyggere.
Askers nye sentrumsbebyggelse en sommerdag
