Røde kabrioleter på Bringebærfestivalen i Vollen

Årets Bringebærfestival 13. og 14. august bød på frokostservering for morgenfugler og røde «bringebærbiler» i kortesje. Vollen Bigband spilte, det ble gitt gode råd om bringebærdyrking, Vollen vel holdt auksjon, det var aktiviteter for barn, gratis inngang på Oslofjordmuseet og litt av hvert ellers.
Se programmet her:
www.vollenhistorie.no

Vollen ønsket å sette ny rekord med kortesje av røde kabrioleter. Kortesjen gikk fra Vollen Marina, opp til Asker sentrum og deretter tilbake til Vollen. 

Barnas Markedsdag

Vollen Nærmiljøsentral organiserte Barnas Markedsdag under Bringebærfestivalen. Barna kunne selge gamle leker, klær og det ble servert bakervarer som passet til Bringebærfestivalen.

Vollen i fugleperspektiv

Fotograf Svend Aage Madsen har tatt mange dronebilder av Vollen og lagt dem ut på Vollen historielags Facebookside – «Vollen Historielags bilde- og anekdotearkiv».
Under Bringbærfestivalen åpnet Vollen historielag sin utstilling med disse dronefotoene. Oslofjordmuseet hadde gratis inngang under Bringebærfestivalen lørdag 13. og søndag 14. august.
Svend Aage Madsen utstilling vises til og med 21. august.

Vollen historielaget kan fortelle om en lang bringebærhistorie i Vollen 

• På grunn av sin frodighet ble Vollen-området tidligere betegnet som «Askers Gosen». Blant rikholdig produksjon av frukt og bær ble bringebær raskt en hovednæring
• Kort avstand over fjorden med dampbåten ga god markedstilgang i Kristiania (Oslo). Mannskapet på rutebåtene kalte Vollen- og Vettreområdet «Bringebærkysten»
• Petter Andersen og Johan Granlund var pionerer i bringebærdyrking i Vollen. Andersen var også jakteskipper. På grunn av sitt vågemot fikk han tilnavnet «Fanden i Nordsjøen»
• Ifølge lokale tradisjoner skal Andersen rundt 1894 ha brakt med seg hjem en ny sort bringebærstikling, angivelig fra Frankrike. Denne sorten ble raskt populær over hele bygda, derav navnet ‘Asker’. Olsens Enke Frøhandel forhandlet sorten under navnet ‘Paragon’
• I 1917 skriver professor Gran i Norsk Havetidende om ‘Asker’: «Denne sort har i Kristiania omegn fortrængt alle andre … Bærene faar på grund av sit vakre utseende høiere pris i Kristiania end de andre sorter … som dessertfrugt er den uovervindelig»
• For å bedre transport av bær standardiserte Asker havebruksforening, der vollenfolk var sentrale, bærkasser (18 kg bær) og -kurver (36 sponkurver pr. kasse)
• I H. Torgersens bygdebok for Asker (1917) heter det: «I den travleste bærsesong skal der saaledes daglig sendes med dampskib fra Volden 2000 kg bringebær inn til hovedstaden»
• For å nå tidligere inn til byens torv på morgenkvisten, gikk ei gruppe lokale produsenter i 1921 sammen om innkjøp av ei frakteskøyte, som karakteristisk nok fikk navnet «Paragon» • En landbrukstelling i 1929 viste at Asker hadde 800 dekar med bringebær, det meste i Vollen-området. Samme telling viste at bygda hadde 32.500 bærbusker, de fleste bringebær
• Med bedre veistandard og motorisert ferdsel begynte større lokale gartnerier fra rundt 1930 av å frakte varene sine med egne biler, mens Vollen mange mindre produsenter fikk varene sendt med lastebiltransport. Det gikk mange «kasselass» til byen i sesongen
• Strukturendringer i næringen fra slutten av 50-åra førte til jevn nedgang i lokal frukt- og bærproduksjon. Noe av nedgangen ble etter hvert kompensert ved å innføre sjølplukk. I dag har Vollen bare én bringebærprodusent igjen, Linlandet havebruk
• Vestlandet har for lengst blitt dominerende for bringebærproduksjon, og nye sorter har tatt over. Men mange vil fremdeles mene at Askerbæra er «uovervindelig»
• •• DNA-analyser har vist at ‘Asker’ er identisk med en sort som som ble popularisert i Tyskland fra rundt 1900 av under navnet ‘Winklers Sämling’, dvs. etter at ‘Asker’ var blitt innført på kjøl til Vollen. Jakten på Askerbringebæras historiske opphav pågår fremdeles. Kaptein Andersens hemmelighet venter fremdeles på sin løsning.