Internkontroll for barns helse og miljø – veiledning

Kort fortalt

I § 18 i Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger står det beskrevet om hvordan internkontroll skal utføres for å sikre at kravene i forskriften etterleves.

Her får du en veiledning om hvordan dette kan gjøres.

Om internkontroll og tilsyn

Internkontroll-system er et system for å ha kontroll internt – sagt på en annen måte er internkontrollen virksomhetens tilsyn med seg selv.

Tilsyn fra miljørettet helsevern i kommunen er et «eksternt» tilsyn, og vil bl.a. vurdere hvorvidt virksomhetens internkontrollsystem er tilstrekkelig for å sikre at trusler mot barns helse, miljø og sikkerhet forebygges og - når uhellet er ute - at det avdekkes og håndteres slik at skaden blir minst mulig. 

Internkontrollen skal være systematisk  

Med systematisk mener man at den skal være helhetlig og ivareta alle sider av virksomhetens drift. Den skal ikke være avhengig av enkeltansatte, ikke bygge utelukkende på hendelser man allerede har opplevd, og ikke kun ta for seg enkelte deler av virksomheten.  

Tilpasset størrelse, egenart og aktiviteter

Internkontroll-systemet må tilpasses virksomheten. En liten familiebarnehage trenger et annet internkontrollsystem enn en stor ungdomsskole, og en skole som ligger landlig til på kysten og driver mye med friluftsliv, må ha et annet system enn en skole som ligger i bysentrum.

Ulike fagtilbud, spesialavdelinger eller linjer medfører også ulike behov i internkontroll-systemet. 

Tilpasset risikoforhold

Internkontrollen må bygge på en helhetlig gjennomgang som avdekker hvilke sider ved virksomhetens fysiske forhold, aktiviteter og drift som kan medføre risiko for barns helse og miljø.  En slik risikovurdering må gjøres av de som er nært virksomheten og kjenner til de faktiske forhold, i samråd med barn og foresatte. 

Internkontrollsystem, steg for steg:

1. Hvem er vi?

Beskrivelse av virksomheten og organisering.  

  1. Hvem er eier?
  2. Hvem har ansvar for hva?
    - Bygninger, uteområde, drift.
  3. Hvordan kommuniserer / koordinerer vi oss?
    - Årlige/månedlige møter, seminarer, felles gjennomganger/sjekkrunder?
  4. Hvem er brukerne, hva gjør vi?
    - Antall barn/elever i ulike aldersgrupper, spesielle avdelinger/linjer/fokus?)

2. Hva vil vi?

Målsetning for arbeid med helse og miljø for barna – eventuelt overordnet og mål for året.

3. Hvilke risikoområder har vi?

Systematisk gjennomgang av forhold ved virksomheten (fysiske forhold, driftsmessige forhold eller aktiviteter) som kan medføre situasjoner med helse-/miljø-/sikkerhetsrisiko for elever/barn.

Eksempler på områder som ofte kan identifiseres, er: 

  • Inneklima
  • Hvile/sovetid (i barnehage)
  • Måltid
  • Trafikksikkerhet ved virksomheten eller på utflukt
  • Svømmeopplæring
  • Sløydundervisning
  • Matlaging, mat og helse
  • Lek i akebakke
  • Lek på uteområde/storefri
  • Allergi, matallergi
  • Turer, utflukter
  • Prosjektarbeid (skole)
  • Smittesituasjoner
  • Brann
  • Skadedyr – rotter og mus

Listen er ikke utfyllende - områdene avhenger av de faktiske forhold.

4. Hva kan gå galt?  

Dete knyttes til de ulike risikoområdene

5. Hva kan vi gjøre for å forebygge at dette skjer?  

Dette knyttes til de ulike problemene (se pkt. 4)

6. Hvis det likevel skjer, hva kan vi gjøre for å oppdage det, håndtere det og minimere skaden?  

Dette knyttes til de ulike problemene (se pkt. 4) 
Punktene 3 - 6 kan gjerne settes opp skjematisk for å holde en hovedoversikt, og eventuelt lenkes til egne rutinebeskrivelser hvis det behøves mer plass – se eksempel i tabellen nedenfor.

7. Hvordan sikrer vi at alle som skal, vet om dette?  

Rutiner for opplæring av både ansatte, vikarer og barn/elever etter evne. 

8.Hvis noe går galt eller kunne ha gått galt, hvordan fanger vi det opp?  

System for melding og håndtering av avvik.

9. Når skal systemet oppdateres, og hvordan?  

Plan for gjennomgang av systemet, oppdatering i tråd med eventuelle endringer ved virksomheten. Det bør også være en plan for oppdatering når alvorlige avvik er avdekket. 

10. Hvordan involverer vi barn og foreldre?  

Barn, elever og foreldre kan ha viktige innspill og må kunne melde fra om sine bekymringer/erfaringer og om avvik 

Eksempel

Her ser du et eksempel på hvordan oppsett punkt 3-6 for noen risikoområder og problemer kan se ut. Dette er kun eksempler, og er ikke en utfyllende liste eller fasit.

Det trenger heller ikke å bli satt opp på denne måten hvis annet system passer bedre for virksomheten.

Risikoområde 

Hva kan skje? 

Hvordan kan det forebygges?  

Hvordan bør det håndteres? (minimere skade) 

Inneklima  

Høy radonforekomst gir helserisiko 

Måle radon hvert 5. år Ansvar: vaktmester. Se rutine «Radon» i vedlikeholdsplan (lenke) 

Følge opp målinger, behov for tiltak tas opp med styret samme år – ansvar; Styrer og vaktmester.   

 

Dårlig ventilasjon gir helserisiko (hodepine, trøtthet)  

Halvårlig skifte av filter og service* på ventilasjonsanlegg.
Ansvar: vaktmester
(*avtale eksternt firma, se «ventilasjonsanlegg» i vedlikeholdsplan)
 

 

 

Ved mistanke / tilbakemelding om tett luft:

  • Sjekke anlegg for feil.
    Ansvar: vaktmester
  • Vurdere måling hvis problem vedvarer uten at man finner årsak.
    Ansvar: administrativleder
  • Vurdere tiltak – omdisponere rom, flytte undervisning, ekstra lufting etc.
    Ansvar: avdelingsleder og rektor. 

Fuktskader gir muggsopp i bygningsstruktur, helserisiko (luftveier)  

Inspeksjon av kryploft og kjeller halvårlig og etter perioder med styrtregn, påvise / utbedre vannlekkasjer. 

 

Ved mistanke:  

  • undersøke for mugg raskest mulig, hvis nødvendig flytte undervisning / omdisponere rom.
    Ansvar: vaktmester / rektor 

Sløydundervisning 

Elever kan komme seg inn utenom undervisning, ødelegge/skade seg 

Gjennomgang av kjøreregler (se egen rutine “regler sløydsal”) med elever før oppstart sløyd. Ansvar: lærer  
 

Sløydrom holdes låst utenom undervisning, nøkkel i skap på lærerrom. Døren sjekkes at er gått i lås av lærer etter hver time, samt av administrativ leder ved låserunde på ettermiddagen.
Ansvar: lærer, administrativ leder, 

Gjennomgang av regler med elever, eventuelt foresatte. Hvis skade har oppstått, håndtere dette.

Se rutine «førstehjelp sårskade / bruddskade».  
 
Førstehjelpspakke skal finnes på sløydsal, og plassering av denne kjent for elever. 

Elever kan skade seg på elektrisk verktøy (dreiebenk, kappsag etc) 

Gjennomgang av regler 

 

Skal være montert barnesikring på på-knapp der dette er mulig.
Ansvar: sløydlærer.  

  

Stikkontakter skal være trukket ut utenom bruk.
Ansvar: sløydlærer 

 

 

Hvis skade har oppstått.
Se rutine «førstehjelp sårskade / bruddskade».