17. mai-program for skolene

av Bø, Bernhoft, Feldborg/Larsson

Hvor hen du går i li og fjell en vinterdag, en sommerkveld
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn og fiskevær
og til de hvite skjær,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitslammet bjerk oppi heien
rammer stripen av blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien,
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det rød har kveldsolen fått,
og det blå ga sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farvers av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen
og så rødt som det ”rø” hennes kinn,
hennes øyne er blå som Fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lysblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt hvitt og blått.

De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens beunebrann
utover Norges land.
Mot himmelen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag,
for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt, hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen
skal det evig i Fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått.
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått

av Blix/Weyse

Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma.

No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen.

av Bjørnson/Nordraak

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem; elsker, elsker det og tenker, på vår far og mor,
og den saganatt som senker drømmer på vår jord,
og den saganatt som senker, senker drømmer på vår jord.

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. har den Herre stille lempet,
så vi vant, vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir
også vi, når det blir krevet,
for dets fred, dets fred slår leir.

av Henrik Wergeland

Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er, vår tunge kan en sang blant fler av Norges æres-sange.

Mer grønt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død, ei bytte det hvor jeg er fødd, om man et paradis meg bød av palmer oversvevet.

Hvor er vel himlen mere blå? Hvor springer vel så glade de bekker som i engen gå for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved, så hvit og klar som strøet med all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.

Tekst: Margrethe Munthe

17. mai er jeg så gla´i,
moro jeg har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper HURRA! dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang.
Og jeg, jeg kan du elske mitt land du,
det skal du se en gang.

Pent lite flagg du, fikk jeg i dag du,
flagg med en stang så lang og så ny.
Nå skal vi springe,
løfte og svinge flagget mitt høyt mot sky!
Ser du den sløyfen som jeg har på,
den er så gild, så rød, hvit og blå.
Jeg bare venter, mor meg snart henter,
så skal vi sammen gå.

Far skal bli med du,
tenk vi skal se du,
Barna som går i rekker og rad.
Se flagg og faner i lange baner!
Å du, hvor jeg er glad!
Høre musikk og trommer og sang!
Å, den som kunne bli med en gang!
-Kanskje jeg får du lov neste år du,
da er jeg stor og lang!