Mange av disse er fremmede i norsk natur og har av den grunn ingen naturlige fiender eller konkurrenter. Blant disse er den mye omtalte brunskogsneglen, og planter som kjempebjørnekjeks og parkslirekne. Hovedårsakene til økt spredning av fremmede arter er internasjonal handel og reisevirksomhet, samt vår egen aktivitet i norsk natur.
Fremmede arter er ikke alltid skadelige, men noen av nykommerne utgjør en trussel ved at de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer. Skadevirkninger av fremmede arter oppdages gjerne først når spredningen i naturen har kommet langt. Da er det gjerne kostbart, vanskelig eller kanskje umulig å reversere prosessen.
Ikke plant rømlinger i hagen!
Du kan selv bidra i kampen mot uønskede arter ved å fjerne/ikke plante fremmede artene i din egen hage, og levere hageavfallet ditt på Yggeset.
Disse artene kan du enkelt fjerne selv:
- Gravbergknapp danner tette matter på tørre berg i kystsonen. Spres lett med rotskudd. Kan lukes, men må passe på at ikke stengeldeler kommer på avveie.
- Kanadagullris danner tette monokulturer i skog- og vegkanter og på udyrket mark. Pen hageplante, som rømmer og sprer seg med både rotskudd og frø. Fjernes med slått og luking.
- Russekål ligner levesettet til kanadagullris. Slått til riktig tid over flere år.
- Gravmyrt
- Fagerfredløs
- Filtarve
Følgende arter er mer arbeidskrevende å fjerne:
- Rynkerose danner tette kratt og utkonkurrerer stedegen natur i kystsonen.
- Syrin: Sterk beskjæring av syrin kan gjøre vondt verre ved at planten setter mange nye rotskudd som sprer seg ytterligere. Under kontroll er planten grei å ha med å gjøre. Truer sjeldne og sårbare plantesamfunn i kystsonen.
For fjerning av kjempebjørnekjeks, ta kontakt med avdeling Natur, miljø og landbruk.