Våren 2017 svarte nærmere 2 200 elever i 5.-7. trinn på 130 spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med i fritiden. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i Asker og Bærum.

I Asker kommune er det barna som skal ta i bruk tallene først – allerede i høst vil De unges kommunestyre foreslå vedtak basert på undersøkelsen de selv har svart på!

- Jeg gleder meg over at svært mange barn og unge i Asker opplever å ha det bra, er trygge, har venner og er aktive på fritiden. Det er jo det et lokalsamfunn skal legge til rette for. Samtidig må vi ta på alvor det undersøkelsen også forteller oss; at en del barn oppgir at de ikke har det så bra, at de opplever både mobbing og krenkelser, og at dette ofte henger sammen med barnas sosiale bakgrunn, sier ordfører Lene Conradi.

Barn i Asker lever gode og trygge liv

Det klart tydeligste mønsteret i undersøkelsen er at barn i Asker har det bra og lever trygge liv. De oppgir at de har det de ønsker seg i livet, de aller fleste er fornøyde med seg selv, de føler seg trygge hjemme og på skolen.

Foreldrene i Asker får også gode skussmål – barna har høy tillit til sine foreldre, de bruker mye tid sammen med dem og opplever at de kan snakke med dem om vanskelige ting. De aller fleste rapporterer også at de har minst en fortrolig venn og at de har noen å være sammen med i friminuttene og på fritiden.

Som i den vanlige Ungdata-undersøkelsen rapporterer barna at de er svært aktive i organiserte fritidsaktiviteter. Åtte av ti driver fast med idrett og sport. Flere av barna er med på flere aktiviteter i løpet av uken.

Ulikheter etter sosial bakgrunn

Samtidig ser vi av undersøkelsen at noen av barna oppgir at de kjeder seg på skolen og at de gruer seg til å presentere noe foran klassen. Undersøkelsen bekrefter også at en del barn opplever krenkelser og mobbing, både på skolen og i fritiden.

Undersøkelsen viser at tallene er skjevfordelt etter barnas sosiale bakgrunn. Det vil si at flere barn med lavere tilgang på økonomiske ressurser er representert i andelen som blant annet utsettes for krenkelser og mobbing, sammenlignet med unge med høyere tilgang på økonomisk ressurstilgang. Et lignende mønster ser vi på en rekke forhold der vi sammenligner barn med innvandrerbakgrunn med barn som har en eller to norskfødte foreldre.

Bredt samarbeid

Ungdata Junior bygger på den etablerte undersøkelsen Ungdata, som gjennomføres hvert tredje år her i Asker kommune. Ungdata Junior retter seg altså mot barn på mellomtrinnet i barneskolen, og antall spørsmål og formuleringene i spørsmålene er tilpasset denne målgruppen.

Ungdata Junior har vært et samarbeidsprosjekt mellom Asker og Bærum kommuner, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenteret KoRus-Øst. Helsedirektoratet har finansiert store deler av prosjektet.

Bakgrunn for utvikling av tiltak

Tallene fra undersøkelsen skal benyttes allerede denne høsten – og det er barna selv som skal gjøre dette. Tallene skal brukes som grunnlagsdata i De unges kommunestyre (DUK), hvor barna får anledning til å foreslå tiltak de skal jobbe med selv, samt tiltak de ønsker kommunen skal gjøre. I tillegg skal kommunen utarbeide analyser som i første rekke skal presenteres for ansatte i Asker-skolen. Fremover vil tallene fra både Ungdata Junior og Ungdata benyttes som grunnlagsdata i utviklingen av tiltak og tjenester rettet mot barn og unge i vår kommune.

Illustrasjonsbilde av ungdom