Hvem kan bli fosterforeldre?
Med fosterhjem menes private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven. Fosterforeldre tar altså vare på barn som av ulike grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine.
Fosterforeldrene skal ha:
- evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
- en stabil livssituasjon, stabil økonomi, gode samarbeidsevner, alminnelig god helse og god vandel
- være trygg, varm, robust, raus og fleksibel
- både ønske og kunne tilby god omsorg og oppfølging til barn som står i en vanskelig situasjon
Man kan være enslig, samboende eller gift, i heterofile eller homofile parforhold; man kan være ung eller moden; man kan ha hjemmeboende barn, utflyttede barn, eller aldri ha hatt barn.
Det er behov for fosterhjem fra ulike bakgrunner, livssyn og kulturer, og med ulike personligheter, egenskaper og interesser. Fosterforeldre er mennesker på godt og vondt, med følelser, ressurser og begrensninger.
Mange blir fosterhjem for barn de allerede kjenner. Det kan være at foreldrene har spurt dem, at barnevernstjenesten har spurt dem, eller at de selv har bedt om å bli vurdert som fosterhjem for et eller flere barn. Andre tar kontakt med barnevernstjenesten eller statlig barnevern (Bufetat) fordi de ønsker eller vurderer å bli fosterhjem for barn de ikke kjenner.
Les mer om hvem som kan bli fosterforeldre
Beredskapshjem
Beredskapshjem er et hjem som kan ta imot barn og unge på kort varsel når en hastesituasjon oppstår. Les mer om beredskapshjem.
Hvordan går jeg frem?
Alle som ønsker å bli fosterhjem må gjennom en godkjenningsprosess. Formålet med godkjenningen er å vurdere om den som søker vil kunne tilby barn et trygt og godt hjem, samt at søkeren selv skal få anledning til å reflektere rundt om de ønsker og har kapasitet for et slikt oppdrag.
Søknadsskjema foster- eller beredskapshjem
Godkjenningsprosess i Asker barnevernstjeneste
I Asker barnevernstjeneste består godkjenningsprosessen av følgende:
- informasjonsmøte
- skriftlig egenpresentasjon (i søknadsskjemaet du fyller ut selv)
- intervju med søkerne (flere samtaler)
- samtale med eventuelle hjemmeboende barn
- observasjon av samspill mellom søkerne og egne barn (eventuelt fosterbarnet når det allerede er etablert en relasjon)
- innhenting av informasjon fra referanser, samt fra lokal NAV og barneverns-tjeneste
- innhenting av helseattest, samt uttømmende og utvidet politiattest
- informasjonssamtale om det konkrete fosterbarnet og familien
- fellessamtale med søkerne og fosterbarnets foreldre
- innhenting av fosterbarnets synspunkter på det aktuelle fosterhjemmet (noen ganger treff mellom barnet og de potensielle fosterforeldrene).
Enkelte av aktivitetene kombineres, slik at det i praksis vanligvis gjennomføres fire til fem møter. Noen synes dette høres mye ut, men tilbakemeldingen fra fosterforeldre er at det er viktig å bruke tid på å reflektere, og å tenke seg godt om, før man tar sin endelige beslutning om å være fosterhjem. For barnevernstjenesten er det viktig å bli godt nok kjent med søkerne til å kunne gjøre en vurdering av egnethet og oppfølgingsbehov.
Noen ganger gjelder godkjenningen et eller flere konkrete barn, og det vurderes da om søkerne kan dekke barnets/ barnas spesifikke behov. Andre ganger gjennomføres en mer generell godkjenning, der man også utforsker hvilke typer barn fosterhjemmet kan egne seg for. I slike tilfeller matches fosterhjemmets kvaliteter opp mot aktuelle barn som trenger fosterhjem i etterkant. Det kan da ta litt tid før man finner en match.
Alle fosterforeldre må gjennomføre grunnopplæring før barnet flytter inn, eller så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn (ved hasteflyttinger). Grunn-opplæringen skal sikre at fosterforeldre er godt forberedt til oppdraget som fosterhjem.
Dette får du/dere som fosterforeldre
- Opplæring og relevante kurs
- Oppfølging og faglig veiledning
- Avlastningsmuligheter
- Økonomisk godtgjøring etter avtale (se eksempler under)
- Utgiftsdekning etter KS-satser (se eksempler under)
Eksempel 1: En av fosterforeldrene er frikjøpt fra sin stilling
Julie og Mohammad er fosterforeldre for Petter på fem år. Petter har hatt en utrygg start på livet og det viktigste for ham nå er at han får muligheten til å falle til ro i fosterhjemmet og bli trygg på sine nye fosterforeldre før han skal begynne på skole. Mohammad er derfor frikjøpt fra sin stilling som sykepleier i 45 uker. Denne løsningen er veldig vanlig.
- Mohammad tjener vanligvis 470 000,- i sin stilling som sykepleier. Han får kompensert for sin tapte arbeidsinntekt (arbeidsgodtgjøring) i perioden hvor han er frikjøpt. Disse pengene må han betale skatt av.
- Julie og Mohammad får grunnstøtte som fosterhjem p.t. kr 9383,- per måned. Det betales skatt av grunnstøtten.
- Julie og Mohammad får i tillegg en månedlig utgiftsdekning på kr. 6161,- (KS-sats 2022 for barn 0-6 år) som skal dekke klær og fritidsaktiviteter. Disse pengene er ikke skattepliktige. Fosterhjemmet får utgiftsdekning så lenge barnet bor hos fosterfamilien. Utgiftsdekningen er aldersinndelt og reguleres årlig.
- Julie og Mohammad får også disponere Petters barnetrygd frem til han er fylt 18 år.
- Barneverntjenesten dekker Petters oppholdsbetaling i barnehagen.
Når det første året er gått, skal Mohammad etter planen tilbake i jobb. Han og Julie vil da få grunnstøtten på kr 9383,- i måneden (KS-sats 2022). Dette er penger de må skatte av.
Ytelsene endres en gang per år og blir da gjeldende fra 1. juli.
Eksempel 2: Når begge fosterforeldre er i full jobb
Henrik og Martin er fosterforeldre for Daniel på 13 år. I tillegg til fosterbarnet Daniel har Henrik og Martin tvillingene Alexander og Maria på 16 år. Henrik jobber som ingeniør, Martin i en bank. Daniel er en velfungerende gutt, og det er ikke behov for at en av fosterforeldrene er hjemmeværende.
De har inngått avtale som vist under med barneverntjenesten i sin kommune.
- Henrik og Martin får grunnstøtte på kr 9383,- i måneden (KS-satser for 2022). Disse pengene må de betale skatt av. Beløpet reguleres årlig gjeldende fra 1. juli.
- De får i tillegg en månedlig utgiftsdekning på kr 8360,- (KS-sats 2020 for aldersgruppen 11-14 år) som skal dekke klær og fritidsaktiviteter. Disse pengene er ikke skattepliktige. Utgiftsdekningen er aldersinndelt og reguleres årlig.
- I tillegg får fosterforeldrene også disponere Daniels barnetrygd frem til han er 18 år.
I samråd med barnevernstjenesten kan fosterbarn som har fylt 18 år bestemme om de vil at hjelpen de mottar fra barnevernet skal fortsette. Dersom de ønsker det kan de bo i fosterhjemmet eller motta andre former for ettervern til de har fylt 25 år.
Ytelsene endres en gang pr. år og blir da gjeldende fra 1. juli.
(Kilde: Basert på Barne-, ungdoms- og familieetatens eksempler)
Informasjonsmøter
Informasjonsmøtet er for deg som er nysgjerrig på hvordan det er å være foster- eller beredskapshjem. Møtet er helt uforpliktende, og du binder deg ikke til noe ved å delta. Du kan stille spørsmål om alt du lurer på i møtet. Ta gjerne kontakt med oss i etterkant av møtet hvis du har spørsmål eller vil du vil snakke med oss på tomannshånd.
Møtet blir holdt av våre koordinatorer, som jobber med fosterhjem og rekruttering av fosterforeldre.
Tidspunkt for informasjonsmøter
Tidspunkt for neste informasjonsmøte kommer snart.
Dette får du vite mer om på møtet
- Hvem kan bli fosterforeldre?
- Hvordan blir man fosterforelder?
- Hva kjennetegner disse barna, og hvorfor må de flytte fra foreldrene sine?
- Hvilke forventninger stilles til deg som fosterforelder?
- Hva slags opplæring får man?
- Oppfølging og veiledning av fosterforeldre.
- Økonomi, godtgjøring og rettigheter.
- Forskjellene på et foster- og et beredskapshjem.
- Ønsker du heller å snakke med oss direkte? Ta kontakt, så finner vi et tidspunkt som passer for en individuell informasjonssamtale.
Kontaktinformasjon fosterhjemsteamet
- Rikke Hasli-Nielsen: (40 44 21 05)
- Benedicte Søvik Ask: (47 71 47 89)
- Suzanne Ledang: (94 00 43 50)
- Camilla Wettre: (45 87 58 66)
