Tiden et barn trenger for å venne seg til barnehagen varierer. Det er viktig at en av foreldrene er med barnet i barnehagen denne første tiden, slik at den kan danne grunnlag for en god og trygg barnehagetid. Foreldrene bør regne med minimum tre dager tilvenningstid.

En liten historie 

Hurra! Lise har fått barnehageplass. Hele familien er glad og lettet for nå er alle brikker endelig på plass. Men stopp litt - hun har ikke begynt riktig enda. Ikke slik hast!

Det er endel momenter en må være klar over når Lise skal i barnehagen. Personalet i barnehagen må få bli kjent med Lise. Lise hun må bli kjent med bygningene, de andre barna og de voksne i barnehagen. Av denne grunn begynner barna ulike dager, slik at man får bedre tid til å venne seg til alt nytt. Det kan være behov for at far eller mor er med Lise både to og tre dager i oppstarten. Stats- og kommuneansatte har rett til 3 dagers fri i forbindelse med barnehagestart.

Selv om barnet har snakket om barnehagen og gledet seg til å begynne der, har hun ikke noen presis forståelse av hva dette innebærer. Mye vil være nytt og Lise vil ha mange spørsmål og mange inntrykk å fordøye. Vær positiv når du forklarer henne om barnehagen og livet der. Dette vil være med å lette denne overgangen for henne. Ikke mas for mye, men la henne fortelle om barnehagen når hun føler for det selv.

Dere skal ikke være redde for å mase på personalet, som forresten liker å bli tiltalt ved fornavn. Det er bedre at dere får svar og blir trygge. Barnet vil også merke deres trygghet. Dessuten er det mye personalet kan ta for gitt, som dere foreldre kanskje aldri har tenkt på. Sørg for å få til en god dialog med personalet. Det er deres barn det gjelder, og dere betaler for en vare som skal ha kvalitet!

Spør du Lise hva hun gjorde i barnehagen i dag, svarer hun kanskje at hun ikke husker. Det skjer så mye, og det er vanskelig å sortere ut noe spesielt.

De første dagene etter oppstart går med til å bli kjent med hverandre, små og store. Man rydder og styrer litt, barna leker og ser seg rundt, det blir samlinger med sanger og eventyr, kanskje man danser eller dramatiserer litt. Så er det måltidene, og uteleken, kanskje med den liten skogstur.
Barnehagene utarbeider årsplaner der innholdet kan være ganske forskjellig, så dere bør ta dere god tid til å sette dere inn i hva Lise sin barnehage står for, og hvordan innholdet for året skal være.

Kom gjerne med tips til personalet, man setter som regel pris på kreative innspill. Ikke tro at Lise får med seg absolutt alt som skjer i barnehagen. Kanskje hun heller vil leke med bilene mens de andre tegner blomster eller maler bilder. Dere får muligens ikke med hjem et blomsterbilde i dag, men Lise har hatt en kjempefin dag i barnehagen!

Det vil ikke bare være solskinnsdager. Lise har slåss en dag, bestekameraten er plutselig blitt den dummeste i verden eller barnehagen er dum! Det kan også tenkes at dere reagerer på ting barna får lov til - eller blir nektet. Familier har ulike grenser, og barnehagen har sine. Ikke bli sint på slike ulikheter, men spør heller personalet om årsakene til de grensene som fins. Som regel ligger det bevisst tenkning bak grensene, ofte resultat av flere års erfaringer. Men for all del, grenser kan diskuteres - og eventuelt flyttes!

Så skal Lise hjem. Dere kommer for å hente henne. Det viktigste for deg som far eller mor er kanskje om Lise har vært snill. La personalet slippe å svare på dette spørsmålet. Spør heller om de har gjort noe spennende i dag, om Lise har hatt det bra. Sett fokus på opplevelsene, ikke på Lises oppførsel.

Lise vil kanskje ikke hjem. Det er jo et godt tegn. Samtidig kan det være slitsomt og irriterende, men det er dere som er voksne og setter grenser. Vær klare på at Lise får leke litt til, gjøre seg ferdig med spillet eller ta farvel med vennen sin, så skal dere gå. Ikke la barnet få trekke ut tiden i det uendelige. Dere blir irriterte på henne da, men det er faktisk deres ansvar som voksne å skjære igjennom! På samme måte er det deres ansvar som voksne å gå når barnet er levert, selv om Lise vil ha hundre klemmer og enda ikke vil slippe. Vær bestemte og konsekvente, uten å være sinte. Gi barnet forklaringer. Da vil barnet som regel innfinne seg med de voksnes avgjørelse og slutte å gråte eller "spille opp".

Så var det beskjedene dere måtte ha til personalet. Er det litt spesielle ting som angår barnet, be om å få snakke med personalet på kontoret. Ikke snakk over hodet på barnet. Ha respekt for Lise og ikke snakk om henne som om hun ikke var tilstede! Dessuten er det bedre å snakke på tomannshånd, enn med foreldre og andre barn rundt seg.

Så er det alle de små beskjedene personalet gir, som dere gjerne bare oppfatter halvparten av. Det er så mye nytt på en gang: Les dagsrapport! Merk barnas klær! Ta med to foto av Lise! Husk turpenger...... Ikke fortvil. Det er like frustrerende for alle, men som regel minner personalet dere på ting dere glemmer. Vær åpne, spør om det dere lurer på, vis tillit, husk at både dere foreldre og personalet er der for å gi Lise det beste ut av dagen i barnehagen!!