Olas dårlige møte med ny arbeidsgiver
Ola kjenner en liten klump i magen når han går mot den store bygningen. Selvfølgelig er det spennende å begynne i ny jobb, men denne gangen er det kanskje litt for spennende. Det er så mye han ikke vet, så mye usikkerhet. Hvem er de nye kollegaene hans? Hva er det firmaet står for? Vil noen hjelpe han inn i den nye jobben? Og… hva var det hans nye sjef het igjen? Vil han i det hele tatt passe inn?
Det var tre måneder siden Ola mottok arbeidskontrakten på e-post. Ola hadde lenge ønsket seg en jobb som rådgiver, så han skrev under og returnerte kontrakten med en gang. Samtidig med kontrakten hadde han fått en hyggelig e-post hvor det stod at han skulle møte opp i dag kl 08.00 og at de gledet seg til at han skulle begynne å jobbe hos dem ved HR-avdelingen.
Tre måneder føltes nå som en evighet siden. Ola hadde ikke hørt noe fra sin nye arbeidsgiver siden den gang.
Hovedinngang, stod det på den store bygningen. Ola bestemte seg for å gå inn der og håpet at de hadde en resepsjon hvor han kunne spørre seg frem. Nøyaktig kl 08.00 gikk Ola bort til resepsjonen. Han tenkte seg om. Hvem var det som hadde sendt han kontrakten igjen? Ola nølte litt før han sa til resepsjonisten at han hadde en avtale med HR sjefen. Resepsjonisten kikket opp på han og tok blikket vekk fra mobiltelefonen en kort stund. «Er det Bjørn du mener»? Ola kjente at han kremtet litt før han svarte «jeg tror han heter det».
Resepsjonisten løftet opp telefonrøret, det ringte lenge før noen svarte i andre enden. «Bjørn, det er besøk til deg» sa resepsjonisten. Ola kunne så vidt høre at mannen i den andre enden spurte om hvem det var og sa at han kunne komme ned å hente han om 15 minutter.
Kl 08.19 kom en lett stresset man ned trappene. HR sjefen strakte ut hånden mot Ola og hilste, før Ola ble fulgt til det nye kontoret sitt. Kontoret til Ola var stort og lyst, men ganske tomt. Det stod et stort skrivebord ved vinduet med en tilhørende kontorstol. En tom hylle var plassert langs den ene veggen, og det var i grunn det. «Vi har dessverre ingen pc klar til deg, men vi har blitt lovet at den skal komme i løpet av en uke» sa Bjørn i det han var på vei ut av kontoret. Bjørn gav Ola beskjed om at han snart kom tilbake.
Etter 15 minutter dukket Bjørn opp i døråpningen. Han hadde en stor bunke med papirer med seg. «Jeg har hentet en del informasjon som det er viktig at du setter deg inn i når du skal jobbe hos oss» sa Bjørn. «Da har du litt å kose deg med den første dagen. Jeg sitter tre kontorer lengre ned i ganen om det er noe du lurer på, så da er det bare å komme innom.» Bjørn gav Ola et flatt smil før han skyndte seg inn til sitt eget kontor.
Ola kastet seg over den store papirbunken og begynte å lese ivrig. Etter tre timer kjente Ola at han begynte å bli sliten og at det ble vanskelig å få med seg all informasjonen. Han hadde ikke tatt turen innom kontoret til Bjørn, for han visste rett og slett ikke hva han skulle spørre om. Han hadde egentlig 1000 spørsmål, men klarete ikke finne de rette å stille.
Klokka begynte nå å nærme seg fire. I løpet av dagen hadde Ola hilst på to av sine nye kolleger som tilfeldigvis hadde oppdaget at hans kontor ikke stod tomt lenger. De hadde smilt og vært hyggelige, men hadde ikke tid til den lange praten. Ola så Bjørn fare forbi kontoret i det han ropte ut «Bra jobba Ola, sees i morgen.»
Ola satt igjen med en tom følelse når ha la papirbunken til side på skrivebordet. Han kjente klumpen i magen begynte å bygge seg opp igjen. Han hadde flere spørsmål nå, enn da han gikk inn hovedinngangen i morges. Ville dette kunne bli jobben han trodde han hadde takket ja til? Hvordan var egentlig de nye kollegaene hans og hvor mange var de egentlig? Han viste mye nå om hva firmaet drev med etter alt det han hadde lest, men det var så mye annet han ønsket å få svar på. Ville han virkelig passe inn?
Karis gode møte med ny arbeidsgiver
Kari kjenner en følelse av lette sommerfugler i magen når hun går mot sin nye arbeidsplass. Hun har lenge sett frem til denne dagen og gleder seg til å bli bedre kjent med sine nye kolleger. Hun føler seg godt forberedt og er ganske sikkert på at hun vil passe fint inn på arbeidsplassen. Kari tenker tilbake på tiden de siste tre månedene siden hun takket ja til jobbtilbudet.
Etter en positiv og krevende intervjurunde fikk Kari en hyggelig telefonsamtale fra sin kommende nye sjef Knut hvor hun fikk tilbud om ny jobb. Knut fortalte at de så frem til at hun skulle begynne hos dem og at hun snart ville motta en e-post med lenke til en velkomstside på internett. Der ville hun få mye nyttig informasjon om den nye bedriften, om hva de stod for og hva det ville si å jobbe hos dem.
Kari hadde virkelig satt pris på denne velkomstsiden. I tillegg til å bli kjent med bedriften hadde den gitt henne en trygghet i forhold til hva hun kunne forvente de første månedene på jobb. Her hadde hun fått mulighet til å ta kurs for nyansatte og spille seg gjennom interessante nettspill som fortalte mer om bedriften. Hun hadde også fått se noen hyggelige videoer fra kolleger hun snart skulle begynne å jobbe sammen med.
Kari hadde vært så heldig at hun hadde fått lov til å møte alle sine nye kolleger. Avdelingen skulle ha en team-building samling med overnatting og Kari ble invitert med. I tillegg hadde Knut fulgt opp med hyggelige telefonsamtaler og Kari hadde fått beskjed om at det var Ida som var tildelt som hennes fadder.
Kari går spendt mot hovedinngangen. Det er fem minutter til hun skal starte i sin nye jobb. Knut hadde fortalt at han ville komme ned til resepsjonen og møte henne der når hun kom. Kari åpner døra og kommer inn i et flott resepsjonsområde. Der står allerede Knut som smiler da han oppdager henne. «Velkommen, vi har sett frem til denne dagen» sier Knut og ber Kari ta følge med han opp trappa. De kommer opp til et hyggelig kontorlokale og Knut viser Kari hennes nye kontor.
Det er lyst og fint. Ved den ene veggen står et skrivebord med to skjermer og en laptop og en koselig plante står ved siden av den ene skjermen. Langs den andre veggen, ved siden av vinduet, står en hylle med noen bøker, notatblokker, penner og permer. «Da kan du få sette fra deg tingene dine og bli litt kjent med ditt nye kontor, så kommer jeg inn til deg om fem minutter» sier Knut før han går ut døra. Nøyaktig fem minutter senere kommer Knut tilbake. Han forteller Kari at han først ønsker å ha en samtale med henne før de skal ta en runde for å møte de nye kollegene igjen.
Klokken begynner å nærme seg slutten av arbeidsdagen. Kari har hatt en flott første dag på jobb. Knut og hun hadde en god prat. Ida, fadderen, hadde også kommet en tur innom kontoret til Knut og sammen hadde de utarbeidet en opplæringsplan for Kari sine første uker på jobb. Hele avdelingen hadde også hatt en felles lunsj for å ønske Kari velkommen. Kari hadde fått god informasjon om virksomheten og hun hadde også fått prøve seg på noen konkrete arbeidsoppgaver.
Kari tar tak i vesken sin og reiser seg opp for å gå. Knut og Ida stikker hodene sine inn gjennom kontordøren. «Takk for i dag, vi er glade for å ha deg med på laget» sier de nesten i kor. «Ha det bra, sees i morgen» svarer Kari med et smil om munnen.
Kari kjenner en god følelse sprer seg i kroppen. Denne dagen hadde blitt akkurat slik hun håpet på. Hun hadde en opplevelse av at hun ville komme raskt inn i de nye arbeidsoppgavene og hun hadde stor tro på at hun ville lykkes i starten sammen med hjelp fra Ida. Kari kjenner at hun gleder seg til en ny dag i morgen. Hun er sikker på at hun ville passe inn i den nye jobben.