Analyse av funksjoner
I atferdsanalytisk litteratur beskrives diagnoseuavhengige strategier basert på analyse av atferdsfunksjoner. Analyse av atferdsfunksjoner kalles funksjonelle analyser. Funksjonelle analyser er innsamling av data om mulige årsaker til atferd. Forsterkningsforhold betyr de konsekvensene som bidrar til å opprettholde atferd. De konsekvensene som etterfølger atferd vil sammen med de betingelsene adferden opptrer under, utgjøre atferdens funksjon.
Funksjoner utviklet ved forsterkning skjer ved at det forekommer variasjon og at noen atferdsvarianter utvelges. Funksjoner utviklet ved positiv forsterkning skjer ved at atferd etterfølges av sosiale forsterkere, materielle forsterkere eller sensoriske forsterkere. Funksjoner utviklet ved negativ forsterkning skjer ved at atferd utsetter eller avslutter ubehagelig stimulering. Negativ forsterkning kan være rent sosial, eksempelvis hos personer som liker best å være for seg selv og drive med sitt. Negativ forsterkning forbindes som oftest med unngåelse eller unnslippelse av krav fra omgivelsene, men negativ forsterkning kan også være forårsaket av sensoriske forhold som ulike former for smertetilstander.
Atferdsanalytisk forskning har ikke som mål å beskrive patologiske væremåter, men å forstå atferden best mulig. Analyser av årsaker til atferd bidrar til tiltak som virker bedre enn tiltak uten funksjonelle analyser og det kan blant annet redusere tiltak med bruk av tvang og makt.
Atferdsanalytiske metoder
Atferdsanalytisk behandling bygger på inngående analyser av hva problemet består av. Det skal være en logisk sammenheng mellom analysefunn, det vil si hypoteser om forsterkningsforhold og behandling, det vil si metoden som velges. Det utformes konkrete mål og utarbeides konkrete, individuelle planer for hvordan man skal forsøke å nå målene. Disse er skriftlige, og kan justeres dersom det ikke går som planlagt. Det legges stor vekt på å spesifikt evaluere om behandlingen virker eller ikke.
Når det er praktisk mulig, tas det en «baseline», det vil si at man for eksempel teller hvor ofte atferden forekommer før man starter behandling. Så teller man atferden etter hvert som behandling skrider fram, for å se om man oppnår ønsket effekt. Det finnes også mange andre måter å måle atferd på. Anvendt atferdsanalyse (ABA) er regnet som evidensbasert behandling for personer med utviklingshemming og for personer med autismespekterforstyrrelser.
Eksempler på atferdsanalytiske behandlingsmetoder er:
- Differensielle forsterkningsprosedyrer (DRO, DRI, DRL, DRH, DRI)
- Non Contingent Reinforcement (NCR)
- Sosial ferdighetstrening
- Picture Exchange Communication System (PECS)
- Eksponering med responsprevensjon (E/RP)
- Acceptance and Commitment Therapy (ACT)
Atferdsavtaler
Atferdsavtaler er en atferdsanalytisk metode som baseres på skriftlige avtaler (kontrakter) mellom bruker og behandler. Atferdsavtaler kan være utformet på en rekke ulike måter men de inneholder en del felles prinsipper. Målsettingen med metoden er å lære å planlegge, gjennomføre og evaluere egen hverdag. Atferdsavtaler baseres på tegnøkonomi. Tegnøkonomi er et motivasjonssystem hvor betingede forsterkere (kryss, poeng, mynter osv.) formidles avhengig av gjennomføring av definerte oppgaver. De betingede forsterkerne kan veksles inn i reelle goder ut fra bestemte kriterier. Hensikten med et tegnøkonomi er å få et system der brukeren skal få en umiddelbar og konkret motivasjon for en bestemt atferd. Forsterkere er helt essensielle for læring og atferdsendring. Tegnøkonomi anvendes både i opplæring av nye ferdigheter, opprettholdelse eller i behandling av atferdsproblemer.
Atferdsavtaler vil innebære at det avholdes avtalemøter som består av en evalueringsdel og en planleggingsdel. Det kan være et eller flere møter i løpet av døgnet. Evalueringsdelen består av evaluering av den forrige skriftlige avtaleplanen. Betingede forsterkere formidles avhengig av om oppgavene er utført i henhold til planen eller ikke. Det er på forhånd oppsatte kriterier for den enkelte oppgave som avgjør om de blir godkjent eller ikke. Dersom nok oppgaver anses som godkjent resulterer dette i valg mellom ulike avtaleforsterkere og overskytende poeng kan spares i et bonussystem.
Avtaleplaner består av skal- og bør-oppgaver. Skal-oppgaver er oppgaver som går utover andre dersom de ikke blir utført eller som tjenesteytere vurderes som helt sentralt at blir gjort. Bør-oppgaver er oppgaver som kjennetegnes med at de utelates å gjøres en gang i blant. Avtalemøtets planleggingsdel består av presentasjon av skal-oppgaver og valg mellom bør-oppgaver. Brukeren kan ikke påvirke skal-oppgavene, men har mulighet til å velge blant et utvalg av bør-oppgaver. Skal-og bør-oppgaver føres inn på avtaleplanen som gjelder til neste møte. Atferdsavtaler er avhengig av at variasjonen i oppgaver og forsterkere er god nok. Det vil si at det må skapes og presenteres et attraktivt system med stor variasjon i oppgaver som brukeren kan velge mellom, stor variasjon av avtale-forsterkere, stor variasjon av bonusforsterkere, overraskelser og klare kriterier for oppgaver og personalatferd. Atferdsavtaler skal tilrettelegges individuelt etter behov og ferdigheter.