Bakgrunn for prosjektet, begrunnelse og målsetting

Brukere med utviklingshemming og eksekutive vansker har et stort behov for å få omgivelsene sine tilrettelagt slik at de kan ha en aktiv hverdag og aktiv deltagelse i samfunnet. Det er tjenesteyterne som gir helse- og omsorgstjenester sin jobb å tilrettelegge slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tjenestene som blir tilbudt på en best mulig måte.

De siste årene har fokuset og utviklingen av velferdsteknologi økt. Velferdsteknologi blir sett på som en mulighet til både å øke kvalitet og effektivitet, men også øke deltakelse og selvstendighet for brukerne av disse tjenestene.

Prosjektet startet i september 2014 og er støttet økonomisk av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordningen ”Kompetansehevende tiltak i tjenestene til mennesker med utviklingshemming”. Prosjektet har benyttet kjente evidensbaserte metoder og implementert disse i velferdsteknologi. Metoden er kalt apporganiserte atferdsavtaler. Litteratursøk viser at liknende studer ikke er gjort tidligere, selv om teknologien har vært tilgjengelig de siste 4-5 årene. Prosjektet har utført studier som er relatert til effekter velferdsteknologi (iPad og applikasjoner) kan ha overfor personer med utviklingshemming.

Det er foretatt målinger og innhentet data på indikasjoner som er viktige for livskvalitet:

  • Selvstendighet
  • Aktivitetsnivå
  • Igangsettingsferdigheter
  • Effekt og kvalitet av tjenester
  • Adaptiv fungering og psykisk helse
  • Brukermedvirkning og deltakelse knyttet til påvirkning av egen hverdag

Hensikten med prosjektet var å undersøke effekter ved bruk av nettbrett som styrings- og motivasjonssystem, samt å forbedre og effektivisere tjenestene. Hovedhypotesen var at apporganiserte atferdsavtaler ville kunne øke de eksekutive ferdighetene (igangsettingsferdigheter) i forhold til ordinære tjenester enten gitt via analoge atferdsavtaler eller vanlig tjenesteformidling.

Brukermedvirkning

I tjenester til utviklingshemmede har det i lengre tid vært et stort fokus på brukermedvirkning i utarbeidelse av tjenester. Det å kunne påvirke egne tjenester blir sett på som en vesentlig del av det å være selvstendig og det å være deltagende i samfunnet. Brukermedvirkning er sentralt for å ha et godt liv. Det er viktig for prosjektet å synliggjøre at personer med utviklingshemming har behov for tjenester hvor brukermedvirkning må tilpasses og stå i forhold til adaptivt funksjonsnivå. Tjenesteytere bør tilrettelegge for reelle valg.

Deltakere i prosjektet

Det er 4 deltakere i dette studiet. Alle har egne boenheter, hvor 3 av leilighetene er tilknyttet ulike bofelleskap. Alle deltakerne har utviklingshemming. De har også ulike tilleggsdiagnoser som Asperger, PTSD og Tourette syndrom.

Registreringer/Kartlegging

Det er gjennomført omfattende kartlegging av deltakerne i prosjektet både i forkant og under gjennomføringen av prosjektet. Det er utført kartlegging av adaptive ferdigheter ved bruk av Vineland II. Dette er et kartleggingsverktøy som avdekker adaptive ferdigheter.  I tillegg er det foretatt frekvensmålinger av atferdsdata under baseline og intervensjon, for å måle effekt av de ulike tiltakene knyttet til hovedmålene og delmålene. Dataene presenteres under resultater.

Metode

Det ble benyttet et AB-design med fire deltakere (N=4). A står for baseline, og er en fase hvor atferd blir registrert i fravær av behandling eller eksperimentell manipulasjon. B-en står for behandling, intervensjon eller tiltak. Studien er gjennomført i deltakernes naturlige bomiljø. Deltakerne har samtykket til studien og de har fått være med på å påvirke og utforme deres individuelle tiltak.

Under baseline mottok deltakerne et ordinært tilbud basert på de vedtaksfestede tjenestene. Baseline består av 12 datapunkter, definert som 12 døgn. Intervensjonen (B-betingelse) følger etter en kort opplæringsperiode for alle deltakerne og det vises til de 14 første datapunktene. Oppgaveutvalget og antall oppgaver som presenteres for deltakerne er identisk under A- og B-betingelse for alle deltakerne. Intervensjonsfasen besto av apporganiserte atferdsavtaler.

Apporganiserte atferdsavtaler har de samme systemene som atferdsavtaler, bortsett fra at systemene er regulert av ulike apper. Det ble benyttet 3 ulike apper som styringssystem. Som belønningssystem ble det benyttet appen iRewardChart, analoge forsterkerbevis og forsterkersøyler.

Det ble gjennomført avtalemøter med evaluering og planlegging, poeng ble formidlet avhengig av oppgaveutførelse etter kriterier, samt at det var tilrettelagte valgmuligheter. Det ble gjennomført en innlæring i hvordan deltakerne og personal skulle igangsette og gjennomføre oppgaveløsning ved hjelp av appene på iPaden. Opplæringen ble gjennomført med modellæring og håndledelse.