Definisjon og hensikt

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.

Velferdsteknologi kan bidra til å øke kvaliteten og effektiviteten på omsorgstjenestene, og samtidig gi brukere og pårørende større trygghet, selvstendighet og kontroll over egen tilværelse.
Fremtiden i helse- og omsorgstilbudet vil bestå av nettbaserte tjenester, applikasjoner, mobile måleapparater, sensorer og smarthusløsninger. Disse tjenestene og løsningene gjør at man kan klare seg bedre på egen hånd.

Formålet med å ta velferdsteknologi i bruk er å gi enkeltmennesket mulighet til bedre å mestre eget liv og helse, styrke det offentliges oppgaveløsning gjennom innovasjon og anvendelse av ny teknologi og bedre kunne møte de fremtidige utfordringene, blant annet som følge av den demografiske utviklingen.

Inndeling og utbygging av velferdsteknologi

Velferdsteknologi kan deles inn i 4 hovedkategorier:

  • Trygghets- og sikkerhetsteknologi
  • Kompensasjons- og velværeteknologi
  • Teknologi for sosial kontakt
  • Teknologi for behandling og pleie

Prosjektet benytter seg av teknologi som faller inn under den andre hovedkategorien; kompensasjons- og velværeteknologi. Appene som benyttes gir både hjelp til å huske og fungerer som tids- og aktivitetsanvisere, noe som gir brukere mulighet til å organisere egen hverdag.

I Norges offentlige utredninger, nr. 11, om innovasjon i omsorg (2011), anbefaler utvalget en tre trinns utbygning av velferdsteknologi.
Prosjektet benyttet seg av teknologi som ligger under det tredje satsningsområdet; teknologi som stimulerer, aktiviserer og strukturerer hverdagen.

Aktuelle brukergrupper

Brukere av omsorgstjenester er aktuelle brukere av velferdsteknologi.
Flere av brukergruppene som personer med psykiske lidelser, autismespekterforstyrrelser, ADHD, demens, hjerneskader, slagpasienter og personer med utviklingshemming har kognitive funksjonsnedsettelser. En sentral vanske ved kognitive funksjonsnedsettelser er eksekutiv svikt som også kalles eksekutive funksjonsvansker.

Eksekutive funksjoner er sentrale kognitive funksjoner som inkluderer arbeidsminne, planlegging, igangsettelse av aktiviteter og oppgaver, hemme upassende responser og fleksibilitet for endringer. Dette vil blant annet si at personer som har eksekutive funksjonsvansker kan ha vansker med å organisere sin egen hverdag, planlegge dagene og igangsette aktiviteter og gjøremål uten hjelp fra andre. Mange personer kan utføre innholdet i en aktivitet, men er ikke i stand til å påbegynne aktiviteten på egenhånd.

Prosjektet har til nå vært rettet mot personer som har eksekutive funksjonsvansker, utviklingshemming og austismespekterforstyrrelser.

Utfordringer med ny teknologi

Velferdsteknologiske løsninger kan medføre store mengder sensitive opplysninger. Dette gjør at man må ha strenge krav til håndtering og oppbevaring av sensitive opplysninger.
Ny teknologi kan føre til ulike utfordringer og dilemmaer. Teknologien kan blant annet gi mulighet til overvåkning og kontroll over andre. Dette kan krenke den enkelte persons integritet og personopplysningsvernet. Det er krav om effektivitet og nytteeffekt, men dette kan være i konflikt med hvordan bruker ønsker å motta tjenester, brukerens preferanser og behov.

Velferdsteknologi må være faglig og etisk forsvarlig før den tas i bruk. Varsling- og lokaliseringsteknologi som for eksempel falldetektorer, kan være trygghetsskapende. Samtidig kan den samme teknologien føre til overvåkning og true den enkeltes integritet.

Applikasjoner

Det finns mange applikasjoner (apper) som er utviklet til ulike formål. Prosjektet ønsket å benytte seg av evidensbaserte metoder som tegnøkonomi og atferdsavtaler. Metodene anvendes i feltet og hensikten var å knytte metodikken til eksisterende velferdsteknologi. Prosjektet opplevde at det var vanskelig og tidkrevende å finne aktuelle apper som kunne benyttes og administreres etter prinsippene til et tradisjonelt styrings- og motivasjonssystem.

De appene som kunne være aktuelle, ble lastet ned og testet og vurdert etter følgende sju kriterier:

  • Brukskvalitet (5 punkter)
  • Bruksområde (13 punkter)
  • Layout/grafikk
  • Sikkerhet (3 punkter)
  • Pluss med appen,
  • Minus med appen
  • Pris

Prosjektet gjennomførte den største testingen våren 2015. Det er gjennomført nye søk med testing og vurdering våren 2016 og i februar 2017. Appene er utvalgt til studiedeltakerne etter kartlegging av adaptivt funksjonsnivå, eksekutive ferdigheter og behov.

Apporganiserte atferdsavtaler

Det er utviklet mange apper som kan benyttes som et styrings- og motivasjonssystem, men det er ikke publisert studier på anvendelsen eller effekten av dem. Det finnes noe forskning på bruk av iPad og nettbrett til ulike formål, men forskningen er fortsatt mangelfull.