Skadedyr

Generelt om skadedyr

For å få råd om generell skadedyrsbekjempelse, kan du ta kontakt med Innbyggerservice, som videreformildler til Miljørettet helsevern.

På Folkehelseinstituttets (FHI) nettsider får du mer informasjon om skadedyr.

Hvordan håndtere rotteproblemer?

Fakta om rotter

• Rotter er altetende nattdyr, men sultne dyr kan vise seg midt på dagen.
• Rottene kan få flere ungekull i løpet av året om mattilgangen er tilstrekkelig.
• Ser du først en rotte, er det trolig flere i nærheten.
• Brunrotta kan invadere hus og medføre helserisiko og betydelige materielle skader.
• Bruk av gift og klappfelle kan innebære fare for fugler, katter og barn.

Hus og hjem

Et rotteproblem skyldes alltid at dyrene har rikelig tilgang på mat, vann, ynglesteder og skjul. Huseier/beboer har plikt til å holde eiendommen fri for rotter. Eier/beboer skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge forekomst av skadedyr og utrydde/bekjempe de hvis de dukker opp jfr. forskrift om skadedyrbekjempelse § 2-1.

Slik kan du forebygge rotteplager

• Se til at lokket både på toppen av søppelstativet er ordentlig lukket.
• Pass på at beholderen ikke blir overfylt, og unngå å sette restavfall ved siden av.
• Søppelbeholderen skal ikke plasseres inntil gjerde/hegn som rottene kan klatre på.
• Hvis du har kompostbinge for matavfall, sørg for at den er helt tett.
• Hold hagen ryddig. Ikke ha kvist og kvas liggende i hauger. Hageavfall må kjøres til deponi. Fjern høyt gress og busker inntil husmuren. Ta bort klatreplanter fra husveggen. Rottene kan klatre opp på tak via disse.
• Fjern nedfallsfrukt jevnlig.
• Husdyrhold (katt, hund, kanin) kan trekke til seg rotter hvis dyrene mates ute og det ligger igjen matrester eller avføring.
• Ikke mat fugler på bakken. Bruk fôrstativ eller heng opp fuglematen.
• Rotter og mus kan krype igjennom små sprekker. Sjekk derfor om huset har sprekker/åpninger som er større enn 6mm og tett de igjen. Kjellervinduer må være hele og ventilasjonsåpninger bør sikres med kraftig metallnetting. Dører må slutte tett til karmen. Ha metall rist over sluk i kjellerrom.
• Matrester og fett skal ikke hives i toalett eller sluk, da det vil kunne holde liv i rottene i kloakken.
• Ved ombygging på eiendommen, sørg for at å sikre/tette gamle avløpsrør så rottene ikke kommer inn.

Hvis ikke de enkle tiltakene virker, må det bestilles profesjonell bekjempelse fra et skadedyrsfirma. Det er viktig at naboer prøver å samordne dette og setter ut feller samme periode.

Ansvarlig for forebygging og bekjempelse på privat eiendom er huseier/beboer. Kommunen tilbyr ikke bekjempelse på privat eiendom.

Kakerlakker

Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det kakerlakker som ligner mye på dagens arter. Av de ca. 4 000 artene av kakerlakker som finnes på verdensbasis regnes imidlertid bare omkring 20 som skadedyr. Endel av disse artene kan man finne innendørs i Norge.

Utbredelse

Mange kjenner til kakerlakker etter besøk i varmere strøk hvor disse insektene kan være svært så vanlige både innendørs og utendørs. I Norge finnes kun én frittlevende art, markkakerlakken (Ectobius lapponicus), som finnes over hele landet. Markkakerlakken flyr godt og kan ofte forville seg inn i hus og boliger. Den kan ikke formere seg innendørs, og den gjør ikke gjør noen skade. Vi finner imidlertid også en del tropiske kakerlakker innendørs i Norge, og disse utgjør en meget viktig gruppe av skadedyr som må bekjempes.

Kjennetegn

De fleste kakerlakker har en flattrykt kropp, oval kroppsform, lite hode og lange trådformete antenner som ofte er lengre enn kroppen. De har tynne, raske løpebein. Hos mange arter er vingene redusert, og bare enkelte arter kan fly. De vanligste kakerlakkene som gjør skade varierer i størrelse fra 0,5 cm og oppover til 4,5 cm.

Livssyklus

Livssyklusen til kakerlakker inneholder tre stadier: egg (eggkapsel), nymfe og voksen. Etter paringen legger hunnkakerlakken sine egg i en eggkapsel. Denne eggkapselen plasseres oftest inne i sprekker hvor den ligger frem til klekking. Et unntak er tysk kakerlakk (Blattella germanica) som bærer eggkapselen stikkende ut av kjønnsåpningen frem til klekking.

Atferd

Kakerlakker er altetende og aktive om natten. Om dagen, når det er lyst, sitter de gjemt i sprekker, under og inne i maskiner og utstyr der det er mørkt. De piler raskt bort om de blir skremt. Ser man kakerlakker som er ute i lyset tyder det ofte på en stor bestand. Kakerlakker er avhengige av varme områder, samt tilgang på mat, vann og fuktighet.

Spredning av kakerlakker

De varmekjære tropiske kakerlakkene kan ikke leve utendørs i Norge, og en direkte og naturlig spredning på denne måten er usannsynlig kanskje med unntak av varme sommerdager da enkelte slike kakerlakker har blitt observert utendørs. Kakerlakkene kan imidlertid lett spres med matvarer, klær, møbler, hvitevarer og andre produkter. Vi vet også at kakerlakker kan følge med på lasset når ulike varer importeres fra utlandet. Man skal heller ikke avskrive muligheten for at privatpersoner kan få med seg kakerlakker hjem i bagasjen etter opphold på steder med mye kakerlakker.

Kakerlakker som skadedyr

De tropiske kakerlakkene kan gjøre skade. Hvis man ikke bekjemper dem kan de bli svært tallrike innendørs – dette gjelder spesielt tysk kakerlakk som har en høy formeringsevne. De kan gjøre skade på matvarer ved å spise på dem, og ved å tilgrise dem med avføring og et illeluktende sekret. Lukten som kakerlakker avgir er ubehagelig og ofte svært sjenerende i seg selv.

Størst økonomisk betydning har nok kakerlakkene for restauranter og matvareprodusenter. Kakerlakker kan også spise på malerier, papir, bøker, herbarier, frimerker osv. og på den måten medføre ødeleggelser. Mange mennesker synes kakerlakker er ekle insekter, og en stor bestand av kakerlakker i boligen medfører ofte psykisk stress hos beboerne.

Forebygging

Har man vært på steder der det er mye kakerlakker, kan det være en god idé å sjekke bagasjen grundig når man kommer hjem slik at man på denne måten unngår å få disse insektene med inn i huset. Bagasjen kan med fordel åpnes utendørs, og innholdet ristes grundig. Kofferter, bager og klær kan fryses for på den måten å drepe eventuelle kakerlakker.

Godt renhold (sanitasjon) er utgangspunktet for enhver effektiv forebygging og bekjempelse av skadedyr. Ved å fjerne tilgang på mat og vann kan man i alle fall til en viss grad hindre at det bygger seg opp større bestander av kakerlakker. Kakerlakker har nemlig et stort behov for drikkevann, og dette får de fra vannsøl, sluk, dryppende kraner og kondensvann på kalde rør og toaletter.

Kakerlakker som har redusert tilgang på mat og vann er mer mottakelige for kjemiske bekjempelsesmidler (biocider) ved en senere behandling, så selve sanitasjonen hindrer faktisk ikke bare oppbyggingen av en stor bestand, men gjør også biocidene mer effektive. Det er også viktig å være klar over at skitne overflater med fett direkte reduserer virkningen av kjemiske sprøytemidler. Tetting av sprekker, rørgjennomføringer osv kan hindre kakerlakkene i å spre seg i en bygning.

Bekjempelse

Bekjempelse av kakerlakker bør gjennomføres som integrert skadedyrkontroll (IPM) der flere ulike metoder benyttes for å løse problemet. Hovedmetoden for å eliminere kakerlakkene vil være forgiftet åte, men bruk av støvsuger (for å fjerne kakerlakker men også for å fjerne mattilgang), limfeller, temperatur- og miljøendringer samt tetting av sprekker og spredningsveier vil være viktige tiltak. Bekjempelse av kakerlakker er ofte vanskelig og tidkrevende, og krever derfor grundig planlegging, spesielt i komplekse bygninger. På slike steder er det viktig å foreta en byggomfattende bekjempelse, der man bekjemper i alle infesterte leiligheter på samme tid.

I private hus kan man godt forsøke å bekjempe kakerlakker selv, men hvis man ikke lykkes må man kontakte et profesjonelt skadedyrfirma. Som privatperson har man heller ikke tilgang til de åtene som godkjente skadedyrbekjempere kan bruke. Bekjempelsen for private blir derfor en kombinasjon av støvsuging, limfeller, tetting osv. I større eiendommer med flere boenheter er det uaktuelt at private forsøker å bekjempe selv. Her må bekjempelsen foregå koordinert til samme tid (byggomfattende bekjempelse) om resultatet skal bli vellykket.

• Identifisering av skadedyr (artikkel i Skadedyrveilederen)
• Bekjempelse av skadedyr (artikkel i Skadedyrveilederen)
• Kjøp av skadedyrbekjempelse (artikkel i Skadedyrveilederen)
• Byggomfattende bekjempelse (artikkel i Skadedyrveilederen)
• Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler (artikkel i Skadedyrveilederen)

https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/kakerlakker/--fakta-om-kakerlakker/

https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/kakerlakker/tysk-kakerlakk/

Veggedyr

Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. Denne ektoparasitten var tidligere en stor plage i Norge, men ved hjelp av insektmidler ble veggedyr nesten utryddet på 50-tallet. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden de siste 15 årene.

Veggedyr suger blod

Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 5-20 minutter. Etter måltidet kravler det raskt tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.

Spredningsveier

Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy. Arten forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker som overnatter, som på hotell, campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem. Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til nye overnattingsteder eller private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO Reiseliv utarbeidet skrivet Veggedyr - informasjon og råd til overnattingssteder. Der er mer informasjon om håndtering av veggedyr beskrevet.

Forebygging av skadedyrangrep (artikkel i Skadedyrveilederen)

Søk profesjonell hjelp: Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke profesjonell hjelp.

Kjøp av skadedyrbekjempelse (artikkel i Skadedyrveilederen) 

https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veggedyr-og-andre-teger/veggedyr/