Informasjon om koronapandemien og vaksinering i Asker

Les om smittesituasjonen og registrer deg for vaksinering.

Slåtteenger i Asker

Slåtteeng er kategorisert som kritisk truet på norsk rødliste for naturtyper. Med støtte fra Miljødirektoratet driver Asker kommune skjøtsel av to slåtteenger og én strandeng i kommunen. Dette er på Solli gård, Hvalstrand bad og Kuodden på Konglungen.

Slåtteeng på Solli gård i Asker
Slåtteengen på Solli i 2020

Slåtteeng er kategorisert som kritisk truet på norsk rødliste for naturtyper, mens strandeng er kategorisert som sterkt truet. Slåtteeng er i tillegg erklært som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Begge naturtypene er semi-naturlige, noe som betyr at de er blitt til gjennom langvarig og ekstensiv bruk. Ettersom jordbruket har endret måte å drive på har naturtypene gått kraftig tilbake, og disse er nå avhengig av skjøtsel for at artsmangfoldet skal opprettholdes.

Med skjøtsel i denne sammenheng menes å slå arealene en gang på sensommeren. Gresset bakketørkes for å sørge for god frøspredning, rakes og kjøres bort etter kort tid for å unngå at bakken gjødsles. Det er den næringsfattige jorda som bidrar til det høye artsmangfoldet i engene. Dette mangfoldet av planter er viktig for mange ulike typer insekter.

Fra slåtteeng til moderne drift av gressproduksjon

I dag er det vanlig med «intensiv bruk» med lettdrevne gressenger og økt bruk av kunstgjødsel, for tilstrekkelig mengder med fôr til dyra, og med dette har naturtypene gått kraftig tilbake.

Hvorfor skal vi ta vare på slåtteengene?

Naturmangfoldloven har som mål at vi tar vare på mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde, med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen. Vi må sørge for at vi har slåttemark over hele landet og i et slikt omfang at de fungerer som økosystem.

Slåtteengene er et stykke levende kulturhistorie. Med sin store artsrikdom er de også en levende genbank. På mange måter kan vi si at naturengene er genbanken til landbruket. Her finnes de ville slektningene til mange kulturplanter, som krydder- og medisinplanter, ulike grønnsaker og fôrplanter som gras- og kløverarter. Hvem vet, i slåtteenggenbanken kan det finnes viktige egenskaper som trengs innen sortsutviklingen av robuste kulturplanter i framtida. Kanskje spesielt viktig blir dette i tider der klimaet endrer seg og de sortene vi har ikke duger lenger. Mer enn tre fjerdedeler av de viktigste matvaresortene i verden er helt eller delvis avhengige av insektpollinering. Om lag 90 prosent av alle ville blomsterplanter i verden pollineres av dyr, for det aller meste insekter. Intakte økosystemer, som de gamle kulturmarkene, med høyt antall blomstrende planter, er viktige leveområder for de bestøvende insektene. Ville humler og andre bier trenger områder for å lage reir, og blomster for å samle nektar og pollen. Ødeleggelse og fragmentering av de ville pollinatorenes levesteder er en årsak til at mange ville humler, bier og sommerfugler er trua i dag. Vi må opprettholde nettverket av blomsterrike areal for at maten til pollinatorene aldri skal være lenger unna enn at de kan fly dit. De artsrike slåttemarkene er juvelene i dette summende nettverket, og vi trenger mange av dem for at summetonen skal vare ved.

Kilde: Teksten "Hvorfor skal vi ta vare på slåtteengene?"  er hentet fra Miljødirektoratet. Les mer om slåttemark hos Miljødirektoratet 

Solli gård

Solli gård ligger i Vestmarka og eies av Asker kommune.  Gården forpaktes bort og blir drevet som besøksgård og serveringssted med hestehold og noe fôrproduksjon. Slåtteenga på Solli har en lang brukshistorie. Enga regnes som en frisk/tørr, middels baserik eng, med flere kulturengsarter. Den har fått klassifisering som slåttemark fordi enga er dominert av urter, samt at flere av artene er slåttebegunstiget. Enga har verdi A, noe som betyr at den er svært viktig. Det er en stor og velutviklet område som fortsatt er i bruk. På sensommeren blir enga slått med tohjulstraktor, og gresset blir etterpå brukt som fôr til hestene.

Her kan du lese mer om urter og arter som finnes i slåtteengen på Solli naturbase faktaark hos Miljødirektoratet