Kommunestyret i Hurum vedtok 21. juni 2016 å søke sammenslåing med Røyken og Asker. De to nabokommunene fattet samme vedtak i sine kommunestyrer 14. juni og 16. juni.

- Dette er historisk. I dag har vi tatt en viktig avgjørelse både for oss som er her i dag, men også for de kommende generasjonene og fremtiden. Jeg har lenge vært overbevist om at den veien vi nå går er den rette, men jeg har samtidig stor respekt for de som har ment og fortsatt mener noe annet, sa ordfører Monica Vee Bratlie i sin tale til kommunestyrerepresentantene i Hurum, etter at et bredt flertall (21 mot 8 stemmer) stemte for kommunesammenslåing med Røyken og Asker.

Ordførere
Her er ordførerne i de tre kommunene som nå har vedtatt å søke sammenslåing samlet i Hurum etter vedtaket i Hurum kommunestyre 21. juni. Fra venstre Lene Conradi (Asker), Monica Vee Bratlie (Hurum) og Eva Norén Eriksen (Røyken).

Til stede i Hurum var også ordfører i Asker, Lene Conradi, og ordfører i Røyken, Eva Norén Eriksen. Kommunestyret i Asker avgjorde spørsmålet om kommunesammenslåing tirsdag 14. juni og kommunestyret i Røyken 16. juni, før Hurum avgjorde saken 21. juni.

- Kommunestyrene har sagt sitt: Asker, Røyken og Hurum blir bedre om vi står sammen enn om vi fortsetter hver for oss. Det ligger en stor jobb foran oss når tre komplekse organisasjoner skal fusjoneres til én. Vi skal være rause og tenke helhetlig, og sammen finne gode løsninger for våre innbyggere, sier Vee Bratlie.

Bygger nytt sammen

Forhandlingene om å slå sammen Hurum, Røyken og Asker startet 15. april. 12. mai signerte forhandlingsutvalgene en intensjonsavtale som legger grunnlaget for den nye kommunen og det videre arbeidet. I avtalen står det bl.a. at den nye kommunen skal hete Asker, kommunesentret skal være Asker og at rådhuset skal ligge der.

- Vi skal både bevare det som er bra, og bygge noe nytt sammen. Navnet blir Asker, men Asker blir så mye mer enn det Asker er nå. Samtidig skal tjenestetilbudet videreføres og videreutvikles nær der folk bor. Vi skal fortsatt ha levende lokalsamfunn og nærsentra hvor folk føler seg hjemme. Her blir det gode oppvekstvilkår og godt bomiljø nært sjøen, marka og hovedstaden. Jeg tror generasjoner etter oss vil nikke anerkjennende til beslutningen vi nå har tatt, og fremtiden vil vise at nye generasjoners røtter kan gro seg sterke med nærhet til hverandre, sier ordfører i Asker, Lene Conradi.

Hun får støtte fra sin kollega i Røyken, Eva Norén Eriksen, som mener at kommunene må ta hensyn til fremtidige behov og se hvordan de best kan løse samfunnsutfordringene framover.

- Som folkevalgte er vi satt til å se de lange linjene i de beslutningene vi tar. Vi mener flere samfunnsoppgaver kan løses bedre sammen enn hver for oss. Vi forventer en fortsatt høy befolkningsvekst i fremtiden. Sammen vil vi stå bedre rustet til å ta nettopp den veksten, både når det gjelder bærekraftig samfunnsutvikling, tilrettelegging for flere arbeidsplasser og mer helhetlige samferdselsløsninger.

Ifølge Norén Eriksen vil en ny kommune bestående av Asker, Røyken og Hurum ha 91 000 innbyggere og vil derfor kunne ha en helt annen påvirkningskraft på tvers av grenser og forvaltningsnivåer. Den nye storkommunen med sitt felles bo- og arbeidsmarked, vil ha bærekraftig økonomi, stor utviklingskraft og høy kompetanse.

Krevende prosess

De tre ordførerne kan fortelle at det har vært god dialog i forhandlingsutvalgene, men at prosessen har vært krevende.

- Prosessen har vært lang, krevende og god, med bred deltakelse og involvering. I 2014, da vi startet arbeidet med fremtidig kommunestruktur, var jeg sikker på at kommunereformen ikke gjaldt Asker. Så ble vi oppfordret av regjeringen om å ta nabopraten, og etter hvert ser jeg at en sammenslåing med Røyken og Hurum vil gi oss alle store muligheter framover, sier Conradi.

Fellesnemnd på plass 1. september

Kommunene skal nå spille ballen videre til statlige myndigheter, som vil ta den endelige avgjørelsen om ny kommunestruktur våren 2017. Hurum, Røyken og Asker kommuner starter allerede høsten 2016 forberedelsene for å sikre en så god prosess som mulig. Arbeidet vil ta flere år og først i januar 2020 skal den nye kommunen være på plass.

Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene slår fast at en politisk fellesnemd skal lede arbeidet med kommunesammenslåingen og sikre nødvendig samordning mellom de tre kommunene frem til konstituerende møte er holdt av nyvalgt kommunestyre høsten 2019. Fellesnemda skal være etablert innen 1. september 2016 og bestå av tre kommunestyrerepresentanter fra hver av de tre kommunene. Dette viser at det er tre likeverdige partnere som skal gå sammen til en ny kommune.

Hver av kommunene har i perioden frem til 1. januar 2020 ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye storkommunen skal drøftes i fellesnemnda før endelig vedtak i de respektive kommunestyrer.