Går vi hus forbi?


I januar 2020 inviterer Asker museum til en utstilling om boligarkitektur. Nå er museet på jakt etter hus som kan presenteres på utstillingen.

Hus i Åros
Dette huset i Åros ble bygget i 1910 og har fått Røyken kommunes byggeskikkpris. Det har en lang og spennende historie å fortelle. Eva Vinjes familie har bodd her i fire generasjoner. Foto: Svein-Ivar Fors.

Landet fyltes langsomt opp med boliger; først gårdstun, så villaene som etter hvert fikk naboer i hagen. Med enhetlig regulerte feltutbygginger broderes villateppet videre. Nå er små og store profesjonelle utbyggere aktive i kommunen vår.
Dette er det store bildet. Men vi vil ned til enkeltboligene og fortelle historien derfra:

Rørende vakkert

Et Arne Korsmo-hus i Semsveien fra 1930-årene ble nylig solgt uten at hverken selgerne eller kjøperne visste at den berømte arkitekten hadde tegnet det. De lykkelige eierne av Sverre Fehns poetiske hus i Hurum fikk kjøpt det under takst fordi skjønnheten rørte dem til tårer under visningen. Og hvorfor er «Lykkeliga gatan» på Bleikeråsen et så populært sted å bo? Politifolkene i Oslo trengte hus, mens staten eide grunn på Brusetkollen i Asker. Politiforeningen tok tak, engasjerte arkitekt, hyret inn felles elektriker og rørlegger og lot politifolkene mure og bygge selv. Så var det loddtrekning om husene, og det såkalte «Politifeltet» ble til.

Alle hus har en historie

Asker museum setter opp en utstilling om boligarkitektur i januar 2020. Da er vi blitt nye, store Asker med Røyken og Hurum med på laget. Gjennom det enkelte hus vil de fortelle om boligarkitekturen og boligutviklingen i Asker de drøye siste 100 år. De har et bevisst blikk på arkitekturhistorien og stilutviklingen, og vil fortelle gjennom foto, plantegninger, situasjonskart, modeller med mer.

Museet har mange boliger de gjerne vil vise, men listen kan utvides og gjerne suppleres med dine opplysninger. Hvordan og hvorfor ble huset reist? Er det gammelt, nytt, restaurert og endret? Er det godt å bo i, har du lys og luft og sol til kvelds? Hvorfor ble tomten valgt og hva var det her før? Føyer huset seg til tomten og naturen? Hvordan står ditt sted seg gjennom fortettingen?

Og hvis du lurer, leiligheter tar vi ikke med på utstillingen.

Hus forteller

I stedsutviklingen ble toget, da det kom i 1872, en joker. Hulda og Arne Garborg valgte seg Labråten siden det gikk tog til Kristiania og stasjonen lå nær. Her ute på landet var det dessuten billig å kjøpe eiendom. Så kom bilen og den la premisser for boligbyggingen. Nå skal bilen bort og vi skal bo stasjonsnært ... og kanskje høyt?

Arkitekturhistorien gir et bilde av samfunnshistorien, om gode og dårlige tider. Arkitekturen forteller om utviklingen både teknologisk, økonomisk og politisk. Den forteller om vårt forhold til estetikk og om behovet for komfort, om politisk styring og også om utbyggermakt og profittdrevet utbygging. Og boligene våre preger landskapet og kan omforme det. Hvordan vil vi Asker skal være i fremtiden?

Gjennom enkeltboliger vil utstillingen gi et innblikk også i disse spørsmålene.

Ta kontakt

Har du en bolig med en historie du vil dele med oss? En historie som forteller noe om boligutbyggingen i Asker, eller en kuriositet andre vil like å høre om som gjelder ditt hus?

Ta kontakt med Asker museum og spør etter Randi Horgen på 66 79 00 11 eller på e-post.