Hyggelige Hyggen


De som bosetter seg i Hyggen kommer ikke umerket fra stedet. Til det er samholdet, engasjementet og fellesskapet alt for sterkt.

Telefonkiosk i Hyggen
FREDET: Telefonkiosken på torget er fredet, forteller Guttorm Grundt, leder i Hyggen historiegruppe. I bakgrunnen skimtes Skipperstua fra slutten av 1700-tallet, som historiegruppa og Røyken historielag skal restaurere. Foto: Torbjørn Tandberg.

Guttorm Grundt (74) er et talende eksempel på at den sjarmerende, lille perlen ved Drammensfjorden brenner seg fast i innbyggernes hjerter. Han kom til Hyggen i 1981, med fartstid fra Oslo, Bærum og Østre Toten i bagasjen – og han så seg aldri tilbake.
– Hyggen er det nærmeste du kommer en engelsk village i Norge, sier han.
De som flytter hit, blir ikke boende anonymt i et boligfelt. Folk blir sugd inn i et aktivt lokalsamfunn med sterk identitet, et tettsted med rik historie, med samhold, godt miljø og et aktivt fellesskap.

Den nyttige nærheten

Hyggen skole
LIMET: Hyggen skole er limet i Hyggen-samfunnet. 1.klassingene Caroline (t.v.), Sondre, Matteus, og Petra synes noe av det beste med å bo i Hyggen er å leke her på skolen.
Hyggen barn
Barn og voksne hygger seg i Hyggen.

Hyggen har egen barneskole, to barnehager, et velhus, et klubbhus, en fotballbane, et speiderhus – men dessverre ingen butikk lenger. 

– Det er et savn, innrømmer Guttorm Grundt og nevner det mildt sagt dårlige kollektivtilbudet i samme slengen. Han trekker også frem mye gjennomgangstrafikk som et minus for hjemstedet hans. 
– Men se, vi har da egen kro! stråler han og peker ivrig mot Eillyahs, hvorfra den deilige duften av Thai-mat brer seg.

Akkurat nå sitter Grundt midt i sentrum, på en benk ved Hyggentorget, og lar blikket sveipe sørover den blanke fjordflata. Bak ham ligger skogen, det åpne hagebrukslandskapet og den unike sandstranden, som er det mest visuelle og folkelige bildet på hyggelige Hyggen.

– Sammen med nærheten til naturen og til sjøen, er det gode klimaet her et pluss for alle vi 799 som bor i Hyggen, smiler han.

Tilbake til røttene

Fisker i Hyggen
TILBAKE: Harald Otto Johansen har vokst opp i Hyggen. Han flyttet tilbake til tettstedet etter mange år i Drammen.

Folk som snakker sammen er et dagligdags syn i Hyggen, og her kommer Harald Otto Johansen ruslende over torget med fiskestanga klar for enda en formiddag på de nyrestaurerte bryggesteinene. Og så klart svinger han bortom for å hilse på. Og for å slå av en hverdagsprat.
Harald Otto er 73 år og har vært ut og inn av befolkningsstatistikken i Hyggen. Han er født her, men bodde lenge i Drammen, før han i voksen alder ga etter for lengselen tilbake. Og man må jo spørre hvorfor?

– Hyggen er et trygt sted, ikke noe bråk, sier Harald Otto etter å ha tenkt seg godt og grundig om. Det er noe spesielt med der du vokser opp, ikke sant? Røtter blir ikke borte!

En ukjent perle

De to Hyggen-herrene tar hjembygdas fortrinn opp til uhøytidelig drøfting. For eksempel fordelen ved å bo landlig, men likevel så velsignet sentralt. Så enes de om dagens kanskje beste argument: De relativt snille boligprisene.
– Prisene er nok på vei opp også hos oss, men å kjøpe seg et hus i Hyggen er rimeligere enn både i Drammen, Asker og på Oslofjord-siden, sier Guttorm Grundt.
Hyggen er nemlig en litt uoppdaget perle – så ikke si det til noen!

Vel – uoppdaget er i beste fall en mild overdrivelse. Nye boligfelt er realisert, og det myldrer på fotballbanen etter skoletid. Speiderbevegelsen er sprell levende, og skolen har denne høsten 130 elever. Elevtallet i kretsen, som også inkluderer Gjerdal, har vært i pen vekst de siste årene.

Sosialt stjernelag

Mange gode krefter drar det sosiale lasset i Hyggen. Harald Otto er én av dem, med idretten som sin frivillige arena gjennom en årrekke.
Åse Lien Åberg er en annen aktiv ildsjel. Hun startet Hyggens første speidergruppe i 1964 og er fortsatt primus motor. Hyggen-speiderne klarer kunststykket av 2018 å fylle medlemslistene med stadig nye, unge navn. De klarer også å holde på dem og har fortsatt rovergrupper (tenåringer) i sving.
– Ved årsskiftet var vi 105 speidere i Hyggen, forteller Åse, som tror suksessen skyldes kombinasjonen god og variert aktivitet og stabilt lederskap. 
Det er mange grunner til å bli med i speideren, mener hun. Du får dra på turer og på leir, være mye ute, du får nye venner, du får oppleve å jobbe sammen i et fint fellesskap.

Trengte et talerør

– Å ja, i Hyggen er det mye å skrive om. Det skjer mye her, og det er så mange som engasjerer seg og står på!
Engelske Mark Brown flyttet til Norge for kjærligheten, og sammen flyttet de til Hyggen for 25 år siden. Kanskje var det den omtalte English village-følelsen?

– Vi satset på Hyggen fordi det er et koselig sted, sier Brown. Som så mange av sine sambygdinger har han engasjert seg lokalt, og to ganger har han vært med i vel-styret.
Det var der han oppdaget behovet for en superlokal avis. Hyggenposten forteller flittig om alt som skjer, når det skjer og om hvem som sørger for at det skjer.
– Målet er å informere og kanskje skape ytterligere engasjement, sier redaktør Mark Brown, som applauderer Hyggen av flere grunner.

– For barn er Hyggen et fantastisk sted å vokse opp, og det aktive foreningslivet gir en helt egen tilhørighet. I Hyggen holder vi sammen, vi bryr oss og tar vare på hverandre!

Hele bygdas hjerte

Hyggentorget er samlingssted når noe skal feires. Der starter 17. mai-toget. Der tennes julegrana første søndag i advent. Der er det tidlig nyttårsmarkering med raketter for ungene, sankthansfeiring med obligatorisk bål og marked i august med lunsj, leker og lopper.
Og der står Hyggens eneste fredede bygning: Den klassiske røde telefonkiosken, én av hundre telefonkiosker i Norge som ble fredet i 2007.

Historisk sus

Det er nærliggende å tenke og tro at karakteristikken hyggelig er kimen til stedsnavnet Hyggen – så hyggelig som det faktisk synes å være her. Men nei da, så enkelt er det ikke.
Som så mye annet i Norges land har navnet Hyggen trolig norrøn opprinnelse og kommer fra ordet «heggvin». Et todelt navn altså, basert både på tresorten hegg og ordet vin, som betyr naturlige åpne gressmarker. Og den som har øynene med seg, vil oppdage at dét navnet passer perfekt.

 

Epletrær i Hyggen
15 000 TRÆR: Eplebonde Merete Hyggen og hennes medarbeidere har i disse dager høstet 120 tonn epler. Rundt 30 prosent av eplene presses og blir til Hyggen-eplemost.