Realfagsrom for alle


Du har kanskje lagt merke til at det bråker mer fra togskinnene på vinteren enn på sommeren. Men vet du hvorfor?

En gruppe 10. klassinger ved Spikkestad ungdomsskole flokker seg rundt Sindre Zeiner-Gundersen. Sindre tar opp en metallkule og viser hvordan kulen lett går gjennom en metallring. Så fyrer han opp primusen og lar flammene varme metallkulen. Han prøver å få kulen gjennom metallringen på nytt. Det går ikke.

– Dere har sikkert tatt tog og lagt merke til at det bråker og rister mer i jernbaneskinnene på vinteren enn på sommeren. Det er fordi metallet i skinnene utvider seg i varmen. På en varm sommerdag vil toget derfor gli enklere over skinnene, mens det på vinteren er større avstand mellom skjøtene i skinnegangen, forklarer Sindre.

– Denne kunnskapen om hvordan varierende temperatur påvirker metall er svært viktig, blant annet for produsenter av flymotorer, legger han til.

Åpent for alle

Snart får nye Askers innbyggere muligheten til selv å utforske hvordan varme ledes i ulike materialer, hvordan en varmepumpe kan brukes til både oppvarming og nedkjøring av et hus og en rekke andre sammenhenger innen naturfag og matematikk.
I slutten av august åpnet en moderne og avansert realfagslab på Spikkestad ungdomsskole i Røyken.
Her kan elever, lærere og innbyggere teste og utforske teknologien som vi bygger samfunnet vårt på, og som påvirker dagliglivet vårt.
Det unike med realfagslaben er at den skal brukes i undervisning i skoletiden, og av øvrige innbyggere og næringslivet på kveldstid og i helger.

– Denne ideen er en førsteklasses idé. Jeg kjenner ikke til at andre har fått til dette. Nyskaping i praksis! sa statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet under den offisielle åpningen.
Det første halve året blir en innkjøringsperiode av realfagsrommet.

– Vi skal blant annet få på plass veiledere og en bookingløsning. Når dette er i orden kan innbyggerne våre komme og bruke realfagslaben, sier Helga Tharaldsen, kommunalsjef for oppvekst i Røyken.

Hvordan og hvorfor

Tilbake i realfagsrommet får 10. klassingene en guidet tur av Dag Zeiner-Gundersen og Sindre Zeiner-Gundersen. Far og sønn eier og driver det lokale firmaet Norrønt, som har levert utstyret til den avanserte realfagslaben.
På i alt ni stasjoner kan nysgjerrige elever, lærere og innbyggere teste årsaker, virkninger og sammenhenger innenfor disse kategoriene: Elektrisitet, energi, hydrogen, magnetisme, radioaktivitet, mekanikk, lys, materialers sammensetning/biologisk analyse og varme.

Dag har doktorgrad i både hydrodynamikk og innovasjon, mens Sindre har en bachelor i romteknologi og mastergrad i fysikk og fornybar energi. Sindre tar dessuten en doktorgrad i anvendt fysikk på hydrogen. De understreker imidlertid at realfagsrommet ikke bare er for personer som allerede har bred kunnskap om naturfag og matte.

– Dette er for både praktikere og teoretikere. Her kan alle leke seg, smiler Dag Zeiner-Gundersen.

– Målet er jo å senke terskelen og gjøre realfag mer praktisk, forståelig og interessant for alle, supplerer Sindre Zeiner-Gundersen.

Fra vind til lys

Denne dagen får Spikkestad-elevene blant annet se en minimodell av hvordan en vindmølle kan konvertere vindenergi til elektrisitet som gir varme og lys i husene våre.
Tvillingsøstrene Marit og Michelle Moengen tror realfagslaben vil bidra til å gjøre realfag mer praktisk og forståelig for flere.

– Det er veldig interessant å få teste og se hvordan og hvorfor ting rundt oss fungerer, sier Marit.

– Jeg har alltid lurt på hvordan et kjøleskap og aircondition i en bil fungerer. Her får jeg svaret, sier Michelle.
To blad Zeiner-Gundersen guider elevene til neste arbeidsstasjon, og viser hvordan lys forvrenges og endrer retning i ulike materialer.

– Dette er viktig kunnskap for produsenter av briller, fotoapparat, optiske linser og mikroskop, forklarer Dag Zeiner-Gundersen.

Bindeledd for å øke interessen

Realfagslaben på Spikkestad er et virkemiddel for å heve elevenes ferdigheter i realfag, men skal også være et bindeledd mellom barnehage, skole, forskning og næringslivet. På den måten kan realfagslaben bidra til å øke interessen for realfag i befolkningen.

– Dette er et av flere eksempler på at næringsavdelingen i kommunen kobler det lokale næringslivet opp mot skole og utdanning. Behovet for ingeniører og andre yrkesgrupper med realfagskompetanse er stort fremover. Det å øke interessen for realfag og ny teknologi er en god start, sier Asbjørn Flo, næringssjef i Røyken.

Realfagskommune

Nåværende Asker kommune fikk status som realfagskommune i 2015. Realfagskommuner er et hovedtiltak i regjeringens realfagsstrategi Tett på realfag (2015-2019). Realfagskommuner får faglig og økonomisk støtte til å drive kompetanseutvikling for pedagoger i barnehage og skole.
Alle de kommunale barnehagene og skolene i Asker deltar i realfagsatsingen. Gjennom realfagskommuneprosjektet samarbeider kommunen tett med dyktige fagpersoner ved høyskoler og universitet, samt de nasjonale sentrene for matematikk og naturfag i opplæringen.

– Prosjektet innebærer også utstrakt samarbeid med frivilligheten, andre tjenesteområder i kommunen og lokalt næringsliv, forteller Mari Ugland Andresen, koordinator for realfagskommunen Asker.
I Asker har blant annet alle deltakende barnehager fått utstyrsklasser tilpasset utforskende lek og læring i realfagene.
Kai Erik Lund, direktør for oppvekst i nye Asker, sier fokuset på realfag vil fortsette i den nye kommunen.

Lærer og elever
Det blåser godt når Marit Moengen, Sindre Zeiner-Gundersen og Torkil Støyl tester modellen for hvordan vindmøller kan produsere strøm og hydrogen fra vindkraft. Foto: Torbjørn Tandberg
Sindre Zeiner-Gundersen viser Marit Moengen, Wiktoria Jakubowska, Torkil Støyl og Thomas Sennels effekten av solceller.
Wiktoria Jakubowska (t.v.) og Yanirac Domingues skaper lysmagi når de berører plasmakula.