Se ned og plukk opp søppel


Det er tilfredsstillende og meditativt å plukke søppel i sjøkanten. Og for hver bit man plukker, blir havet litt renere. Trebarnsmor Elise N. Amland erfarer at det er enkelt å engasjere barna. For hvem liker vel ikke å gå på skattejakt?

Strandryddere ved sjøen

Strandryddere langs Grimsrudveien mellom Hernestangen og Klokkarstua: Fra venstre: Martin Hafsahl fra nye Asker, sammen med Bjørn Heidenstrøm, Tom Sørum og direktør Espen Søilen fra Oslofjordens friluftsråd. Foto: Torbjørn Tandberg.

- Som barn var det alltid spennende å se hva slags skatter havet hadde skylt i land. En fargerik Lego-bit, en flaskepost eller en havslipt glassdiamant … En skatt kan være så mye, sier Elise N. Amland.
Uavhengig av mangel på skatter og overvekt av søppel, håper man alltid å finne en skatt. Det er enkelt å engasjere barna. For hvem liker vel ikke å gå på skattejakt?

En øyeåpner

Prosjektleder Eirik Kristoffer Alvegaard i Fjorden Ren opplevde at de store plastfunnene i gåsenebbhvalen som strandet utenfor Bergen for to år siden, var en øyeåpner for mange.

- Dette ble en lokal og synlig konsekvens av hva marin forsøpling kan føre til – og engasjementet har blitt rekordstort.
Stadig flere familier kombinerer turgåing og søppelplukking. Norske strender er renere enn på lenge.

- I mange områder er det vanskelig å finne «stort» avfall, men det er fortsatt mye smått hvis man ser godt etter, sier Alvegaard.

Strandrydding som meditasjon

- Å være sammen med barna i sjøkanten gir gyldne muligheter til å snakke om det vidunderlige havet og alle dets innbyggere, mener Amland.
Sønnene Emil (3), Oscar (5) og fetteren Ola (5) samarbeider om å fylle en bærepose. De har funnet taustumper, korker og isopor.

- Vi kan gå inn i en slags «strandryddepsykose», der vi ikke gir oss før hele stranden er ryddet. Det er tilfredsstillende og meditativt å plukke i seg selv. Og for hver bit man plukker, blir havet litt renere og skadepotensialet på dyrelivet reduseres, sier trebarnsmoren.
Hun opplever at barna blir engasjerte langt utover det å stå krumbøyd og plukke.

- De tar med seg søppelblikket og naturkjærligheten overalt. De blir nysgjerrige, kunnskapstørste og rød i kinnene. Og barna har en oppdragende effekt når vi voksne slumser. Det er tross alt deres fremtidige levegrunnlag vi slumser med.

Elise og Joachim Narum Amland og sønnene Oscar og Emil, tante Silje Dale Narum, fetter Ola og barnas mormor Siren Dale, tar ansvar for at strendene de besøker i Asker er rene og ryddige.

Flaskepost med kjærlighetserklæringer

Hva er det rareste dere har funnet?

- I jobbsammenheng fant vi en gang en pistol med kule. Vi har funnet flaskeposter med kjærlighetserklæringer og nødanrop, svarer Amland. Hun jobber med marint avfall.

- Dette er det rareste JEG har funnet, sier Emil og holder opp en hvit taustump, som en snegle har festet seg til.

Hva er deres beste strandryddetips?
- Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Senk terskelen for å plukke opp rusk. Øv opp søppelblikket, ha med en pose og en hanske, i strandbagen eller i barnevogn – og plukk søppel i hverdagen.

Se ned, plukk opp, oppfordrer Amland.

Miljøproblem

Alvegaard i "Fjorden Ren" sier at marint avfall - og spesielt plast, utgjør et omfattende miljøproblem. Han presiserer at plast i seg selv har fantastiske produktegenskaper.

- Det er når plasten havner på avveie den blir et problem. Plast har lang nedbrytningstid og fragmenteres til mikroplast, men forsvinner aldri. I tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter fra omgivelsene, noe som fører til økt opptak av miljøgifter i organismer som får det i seg, sier Alvegaard.

Marint avfall kan inneholde miljøgifter – og "Fjorden Ren" får mange henvendelser rundt avfallshåndteringen.
- I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd og lokale grunneiere setter vi nå ut et titalls ryddestasjoner på ulike strender. Her kan man forsyne seg med en pose og utføre strandrydding. Deretter kan posen etterlates her.