Ungdommen nå til dags


Ungdommen omtales ofte som fremtidens generasjon, men hvordan har dagens ungdom det i fremtidens kommune? Og hvorfor er det et viktig spørsmål å stille?

Elevene på 10. trinn på Sætre ungdomsskole setter pris på å bli hørt. F.v.: Rektor Egil Ramstad, Thomas Kveta, Emilie Ovnerud, Ronja Håkonsen og Kristoffer Hansen. Foto: Torbjørn Tandberg.
Elevene på 10. trinn på Sætre ungdomsskole setter pris på å bli hørt. F.v.: Rektor Egil Ramstad, Thomas Kveta, Emilie Ovnerud, Ronja Håkonsen og Kristoffer Hansen. Foto: Torbjørn Tandberg.

– Vi har det jo stort sett bra, men ofte er det sånn at hvis vi sliter med et problem er det lett å føle seg alene. Da hjelper det å vite at vi er flere, sier Emilie Ovnerud, elev på 10. trinn ved Sætre ungdomsskole.
– Dagens unge er utsatt for mer press enn noensinne, kan skolens rektor Egil Ramstad fortelle.
– Ungdommene opplever press på utseende, prestasjoner på skolen, fritidsaktiviteter og i mange andre sammenhenger. Jeg har sett store endringer bare de siste fem årene.
Det den erfarne rektoren snakker om er kjente saker, og unges psykiske helse er da også et hett tema for tiden. Likevel er det mye som tyder på at ungdommen nå til dags klarer seg bedre enn tidligere generasjoner.

Refleksjon 

På rektors kontor i Sætre møter vi fire 10. klassinger. De kjenner seg godt igjen både i rektors uttalelser om press, og påstander om at de generelt sett har det bra. Når Emilie tar opp presset som hun mener sosiale medier bringer med seg, får hun likevel motbør fra en av klassevenninnene:

– Jeg tenker ikke det er slik, sier Ronja Håkonsen.
– Vi velger jo selv hvilke profiler vi vil følge i sosiale medier, og hvis det er noen som får deg til å føle deg mindre bra med deg selv er det jo bare å slutte å følge dem, sier hun.

Hvordan er det å være ung?

For to år siden var Emilie, Ronja, Kristoffer og Thomas fra Sætre med i den store undersøkelsen «Ungdata», med spørsmål om hvordan det er å være ung. I mars er de igjen klare for å bruke en skoletime til å krysse av for hvordan det er å være ung i dag.
– Jeg synes spørsmålene er nyttige også for egen del. Det gir en mulighet til å reflektere litt over eget liv, sier Kristoffer Hansen.

I etterkant av forrige undersøkelse fikk elevene se på resultatene for kommunen, og da var det ikke fritt for at de fikk seg en og annen overraskelse.
– Jeg var overrasket over at så mange har prøvd røyk og snus i ung alder, sier Thomas Kveta.

Sosiale medier

På Landøya ungdomsskole i Asker stiller også fem jenter fra niende og tiende trinn opp for en prat.
– Jeg tror en av forskjellene i forhold til da våre foreldre var unge er dette med sosiale medier, sier Mia Fossan Viken.
– Det er så veldig mange flere steder der ting kan gå galt. De andre rundt bordet nikker samtykkende. – Mange sliter med dårlig selvtillit, og kan bli helt ødelagt dersom noen sier én gal ting. Derfor må vi gå rundt å passe på hva vi sier og gjør hele tiden for at ingen skal bli lei seg. Det er ganske slitsomt, mener Ingrid Engelstad.

Angst eller dårlig dag?

Sosiale medier har brakt med seg åpenhet om så mangt, og deriblant psykisk helse. Det har en delt konsekvens, mener jentene.
– Det er bra at man kan prate om at man ikke har det bra, sier Maia Øverland.
– Ja, men samtidig kan det være lettere å slenge ut av seg at man har angst om man bare har en dårlig dag. Det blir urettferdig ovenfor de som virkelig sliter, påpeker Viken.

– Jeg tror det er viktig at vi ungdommer også husker på at en dårlig dag er en dårlig dag, og at det i seg selv ikke betyr at man er syk.

Sosialt skolemiljø

Når det gjelder det sosiale livet tror jentene at klassemiljøet har mye å si.
– Noen klasser har et tett og godt miljø, mens i andre er det mer klikker og flere som er ensomme, mener Vårin Grøstad. Dette er et tema som engasjerer jentene, og de snakker ivrig i munnen på hverandre.
– Det er så viktig at lærerne skjønner at det med klassemiljøet er en prosess. Vi må få lov til å være sosiale. Det fungerer ikke å bare sette opp regler for hvordan vi skal oppføre oss, påpeker Øverland. Sara Blandhoel er enig.

– Det har hendt at vi har timer der vi ikke gjør noe spesielt, men bare har det gøy sammen. Det har mye å si for miljøet, mener hun, og legger til at ting er litt lettere på sommeren.
– Da kan vi treffes ute og bare henge sammen etter skolen, på stranden for eksempel. På vinteren må man liksom inviteres hjem til hverandre, og det er en litt større greie.

Jentegjengen fra Landøya ungdomsskole har mange meninger om å være ung i dag. F.v.: Sara Blandhoel, Ingrid Engelstad, Vårin Grøstad, Mia Fossan Viken og Maia Øverland. Foto: Aina Skoland
Jentegjengen fra Landøya ungdomsskole har mange meninger om å være ung i dag. F.v.: Sara Blandhoel, Ingrid Engelstad, Vårin Grøstad, Mia Fossan Viken og Maia Øverland. Foto: Aina Skoland