Kapittel 9 i intensjonsavtalen om sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker.

9.1 Kommunen som regional aktør

a) Den nye kommunen utgjør en del av Akershus fylkeskommune eller den regionen Akershus fylkeskommune eventuelt vil være en del av. Det er viktig å sørge for at den nye kommunen og Bærum kommune tilhører samme region.

b) Den nye kommunen er et solid tyngdepunkt og en naturlig del av Osloregionen og har en rolle som sentral aktør i regionalpolitiske spørsmål. Det søkes samarbeid med andre kommuner i viktige regionalpolitiske saker og deltagelse i viktige regionalpolitiske prosesser og fora.

9.2 Vekst

a) Den nye kommunen er et attraktivt område for etablering av arbeidsplasser og boliger. Den nye kommunen tilrettelegger for en videre vekst i årene fremover. Veksten i boliger og arbeidsplasser baseres på en samordnet, bærekraftig areal- og transport planlegging.

b) Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern, matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Den nye kommune skal ha en god forvaltning av strandsonen og i henhold til markaloven.

c) Den nye kommunen bygger videre på eksisterende senterstruktur, med en stedsutvikling som baserer seg på dagens kvaliteter, særpreg og kulturhistoriske verdier.

9.3 Næringsutvikling

Den nye kommunen har et stort potensiale for en bærekraftig, miljøvennlig, kunnskapsbasert næringsutvikling. Med en helhetlig næringspolitisk strategi er det mulig å skape synergier mellom ulike næringsklynger i den nye kommunen. Videre vil en helhetlig areal-, bolig- og næringspolitikk kunne redusere transportbehovet, ved at arbeidsplassene gjøres kortreiste. (Se vedlegg D: Samordnet bolig, areal- og transportutvikling.)

a) Den nye kommunen skal være ledende i landet på næringsutvikling

b) Næringsutviklingen i den nye kommunen skal baseres på de lokale fortrinn i de ulike deler av kommunen.

c) Den nye kommunen skal ha en særskilt satsning på å tiltrekke og støtte opp om gründere/ entreprenører som ønsker å starte bedrift i kommunen.

d) Næringspolitikken skal bygges opp rundt de etablerte bedrifter samt satsning på nyetableringer.

e) Det etableres en strategi for opplevelsesnæringen i den nye kommunen basert på kystkultur, historie og reiseliv.

9.4 Klimapolitikk og samferdsel

Den nye kommunen skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk. Dette skal prege kommuneorganisasjonen, sivilsamfunnet og alle samfunnsutviklingsområder.

a) Gode klimavennlige transportløsninger er viktig for å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggere og for næringslivet. Den nye kommunen skal satse på fremtidsrettet og miljøvennlig samferdsel, som bygger kommunen sammen og bidrar til gode transportløsninger internt i kommunen og langs de viktigste pendleraksene. Både buss, bane og vannveien som transportåre må prioriteres, for å sikre gode tilbud i hele den nye kommunen.

b) Den nye kommunen vil jobbe for å bruke av Oslofjorden for å løse trafikkutfordringer i Oslo og Akershus på ei rask, effektiv og miljøvennlig måte. Oslofjorden kan bli et miljøvennlig kollektivfelt med elektriske hurtigbåter uten utslipp. Og det vil ikke kreve kostbare utbygginger i et allerede overbelasta vegnett rundt hovedstaden.

c) Den nye kommunen vil aktivt medvirke i gjennomføring av et pilotprosjekt for grønne maritime løsninger slik at nødvending infrastruktur kan etableres. (Det pågår et forprosjekt for etablering av El-ferje i Oslofjorden. Ny miljøteknologi i form av elektriske hurtigbåter er under utvikling og det kommer bedre skrog som i større grad tåler is i Oslofjorden. El ferger vil korte ned pendleravstanden, føre pendlere over fra bil til kollektivreiser, redusere belastningen på veiene, redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren og bidra til næringsutvikling innenfor maritim sektor. Se sluttrapport til Enova, prosjektnummer 15/706.) Den nye miljøvennlige ruten søkes etablert mellom Sætre, Slemmestad, Vollen og Aker brygge.

9.5 Bolig og areal

a) Kommunen skal ha et mangfoldig boligtilbud, med variasjon i pris, størrelse og boligtype, med vekt på bokvalitet, tilgjengelighet, livsløpsstandard/universell utforming, miljø- og energi.

b) Arealutnyttelse og transportsystem skal samordnes, basert på kollektivtilbud, sykkel og gange, tilrettelagt for miljø- og klimavennlig atferd. (Se vedlegg D: Samordnet bolig-, areal- og transportutvikling.)

9.6 Samfunnsansvar

a) Den nye kommunen er en aktiv aktør innen samfunnssikkerhet og beredskap, og det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser regelmessig.

b) Den nye kommunen er seg bevisst sitt samfunnsansvar for klima, etikk, menneskerettigheter mm. Den støtter oppunder og er med i sentrale organisasjoner som FutureBuilt, Transparency, Smart City mfl.

c) Den nye kommunen skal etablere en egen politikk for samfunnsansvar, etikk og antikorrupsjon som sørger for at kommunen ivaretar sin rolle og er forbilde for innbyggere, næringsliv og organisasjoner.

d) Den nye kommunen skal ha en innkjøpspolitikk hvor etikk og samfunnsansvar skal legges til grunn. Dette innebærer blant annet å sikre at leverandører oppfyller lov- og forskriftskrav til åpenhet, etikk, miljø, antikorrupsjon og sosiale rettigheter. Innkjøpspolitikk skal også bidra til innovasjon, leverandørutvikling og nye produkter og tjenester.

9.7 Folkehelse

Kommunen skal være en foregangskommune som skal utvikle ny kunnskap og modeller for et godt folkehelsearbeid. Dette gjøres i samarbeid med innbyggere, organisasjoner næringsliv og universitets- og forskningsmiljøer.

a) Kommunen satser sterkt på folkehelse gjennom tidlig innsats og forebyggende helsearbeid. God folkehelse er viktig på alle politikkområder. Med dette vil den nye kommunen legge til rette for:

  • Flere leveår med god helse for den enkelte innbygger
  • Reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen
  • Inkludering
  • God fysisk og psykisk helse
  • En attraktiv bostedskommune
  • Høy livskvalitet for den enkelte innbygger.
  • Gode oppvekstvillkår

b) Den nye kommunen skal, i samarbeide med andre offentlig instanser og det sivile samfunn, medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelsearbeid skal være kunnskapsbasert og helseovervåkingen skal skje systematisk. Levekårskartlegging gjennomføres i hele kommunen hvert fjerde år.