- Demenspleie er ikke for pyser

Hverdagen for pårørende til demente er knalltøff. – Å pleie et dement familiemedlem er ikke noe for pyser, sier Elisabeth Tufte Sand.

En mann og en dame snakker sammen, ser på hverandre og gestikulerer med hendene
STERKT TOSPANN: Elisabeth Tufte Sand og Kjell Sandanger står på for å hjelpe pårørende som har en dement i familien. Foto: Tore Shetelig

Hun er styremedlem i Asker Demensforening, og trår som medmenneske og psykologspesialist innen eldrefeltet til så godt hun bare klarer – med råd og dåd for folk som opplever denne sykdommen på nært hold.

Kjell Sandanger (82) leder foreningen.

– Jeg har en hundre prosent dement kone, og gullbryllupet vårt neste år blir ikke det det kunne ha vært. Hun begynte å få kjennetegnene på demens i 2018, og siden da er hun blitt mer og mer borte for meg, forteller Kjell til Askermagasinet.

På grunn av sine egne erfaringer om hvor tøff hverdagen for en pårørende er, engasjerer han seg kraftig i arbeidet med å hjelpe andre som står i dette.

Elisabeth sier at mange pårørende blir veldig slitne.

– Det er et enormt stort ansvar å ha. Faren min fikk demens allerede tidlig i 60-årene, forteller hun.

Tekst: Tore Shetelig