Ett år med en annerledes skole og barnehage

Vi nærmer oss ett år med koronabarnehage og koronaskole. ASKER-magasinet har besøkt en barnehage, en barneskole og en ungdomsskole for å høre hvordan det går med barna, ungdommene og de ansatte.

– Korona kom da et menneske spiste flaggermus. Nå må alle voksne gå med munnbind i butikken. Jeg kjenner noen som har fått korona. Det gikk bra, sier Mira Strømme (4) i Vendla barnehage på Nesøya.

Hun og Alfred Rasmussen Engh (4) bruker pedagogisk leder Christoffer Ingrud som klatrestativ. En lek som fremkaller latter og glede. Livet går sin gang i barnehagen, selv om året med koronabarnehage har vært ganske annerledes. Alfred synes det er dumt med gjerdene på uteområdet. I koronabarnehagen kan du ikke bare besøke dem du savner dersom de er i en annen kohort. Det fant heldigvis Alfred en løsning på. Han lekte med vennene gjennom gjerdet.

– Er det hull i gjerdet, der dere kan se og snakke med hverandre?
Alfred nikker og smiler med hele ansiktet.

Trygghet og glede

Camilla Graff, virksomhetsleder for Landøya barnehager, er ærlig om at det har vært et krevende år.

– Smittevern har noen ganger trumfet både pedagogikken og faget. Sånn måtte det være.

Både hun og Kristoffer har savnet å jobbe på tvers av avdelingene, som gir rom for refleksjon og utvikling. De er likevel enige om at de har kommet styrket ut av året med koronabarnehagen.

– Det å gi barna trygghet og glede i denne spesielle tiden, ble viktig for oss. Små grupper og full bemanning har gjort det lettere å se hvert enkelt barn og fange opp de mest sårbare barna. Det har dessuten blitt mer tid til lek, sier Camilla og legger til at hun er stolt av de ansatte, som har vist at de både er dedikerte, kreative og lekne. Hun roser tålmodige og fleksible foreldre også.

Hjemmeskole

Ved Drengsrud skole, som er den nest eldste i Asker, treffer ASKER-magasinet tredjeklassingene Jens Gulbrandsen Kragh (8) og Malin Odland Bråthen (8), samt kontaktlærer og tillitsvalgt Helene Fossum og rektor Anita Munkvold.

– Det begynte i Kina. Jeg tror det var på grunn av flaggermus. Så kom korona til Norge – og vi fikk vite at vi skulle ha hjemmeskole. Da visste vi ikke hva det var, sier Malin.

– Det visste ikke vi heller, sier rektoren og ler hjertelig.
– Var det noe dere fant opp? undrer Jens.
– Ja, på en måte. Akkurat da måtte vi finne opp hjemmeskole. Fra den ene dagen til den andre gikk vi fra full skolebygning til å sitte spredt rundt forbi foran hver vår skjerm.
– Det er dumt at vi ikke kan leke med så mange når det er korona, sier Malin.
Jens nikker.
– Og så er det dumt med karantene, legger han til.

Klassen deres er den eneste ved skolen som har vært i karantene dette året.

– Jeg var hos en venn. Vi fikk bare lekt litt – og så kom pappa kjørende og sa at jeg var i karantene. «Du tuller», sa jeg. «Nei», sa pappa, forteller Jens.

Aldri jobbet så mye

– Hvordan vil dere oppsummere året med koronaskole?

– Annerledes. Aldri har vi jobbet så mye. Det gjelder både lærerne, SFO-ansatte og skoleledelsen. Men det har gått bra – og på mange måter har det vært et artig år også. Vi kastet oss ut i noe nytt – og både barn og voksne har opplevd mestring, sier rektor. Hun legger ikke skjul på at hun er rørt over stå på-viljen, fleksibiliteten, evnen til å omstille seg og til å sette eleven først, både blant lærerne og SFO-ansatte.

– Jeg er stolt av alt vi har fått til digitalt. Jens og Malin var jo andreklassinger da vi hadde hjemmeskole – og de fikk det til. Elevene er så flinke! Dessuten fikk de vist fram både hunder og rommene sine, sier kontaktlærer Helene Fossum.

Først glede, så savn

Ved Spikkestad ungdomsskole ble elevene først glade da skolen stengte.

– «Endelig litt ferie», tenkte vi den torsdagen skolen stengte. I løpet av april en gang, skjønte vi at det ikke var like gøy som vi trodde, sier Victor Yankulov (14), som går i niende klasse.

Lars Andreas E. Skaathun (13), som går i åttende klasse, er enig.

– Det var gøy i starten, men etter hvert ville jeg bare tilbake til skolen. Det er nok mange som har trodd at det ikke var mulig å savne skolen før nå, sier han.

Lærer Amund Høymork oppsummerer året med pandemien i to punkter, nemlig digitalisert undervisning og lite oppfølging av enkelteleven.

– Vi sitter i hver vår ende av ledningen uten at læreren kan vite om eleven egentlig deltar eller ikke. Det er nok de elevene og lærerne med nok selvdisiplin og arbeidsvilje som har mestret dette best, sier han.

Dette fikser vi

Rektor Trude Bøe trekker fram at året setter skolens praksis i perspektiv.

– Vi har også fått erfaringer som gir oss mulighet for å vurdere varige endringer. Mange samarbeidsmøter kan fint gjennomføres digitalt, og man kan bruke digitale plattformer til samhandling og koordinering på en mer effektiv og funksjonell måte. Som leder er det gøy å se hvordan ansatte, elever og omgivelsene våre responderte med gjennomslagskraft i en vanskelig situasjon, sier hun.

Rektoren opplever at: «Dette skal vi få til. Dette fikser vi» har vært en gjennomgående innstilling hos ungdommene og de voksne.

– Spesielt ungdommene har fått føle på medaljens bakside. Mange har strevd sosialt og opplevd hvor isolert man blir på hjemmeskole. De har kjent på kroppen at skolen er en viktig sosial arena, og at menneskene man møter kanskje er like viktige som det fag og læring er, sier hun.

– Hva tenker dere om tiden etter pandemien?

– Når alt er over, vil vi nok nøle før vi tar hverandre i hendene. Klemming vil forhåpentligvis sakte, men sikkert bli vanlig igjen. Det vil nok føles rart å være tett på mennesker den første tiden, svarer Victor.