Framtidens boliger

I 50.000 år levde vi mennesker i ulike former for kollektiv. Så kom den industrielle revolusjonen, og kjernefamilien ble den nye normen. Svinger pendelen nå tilbake? Eller vil framtiden by på helt nye måter å bo på?

boligområde
MER ENN BOLIG: I dette nye boligområdet på Landås har beboerne kjøpt seg inn i hver sin leilighet, samtidig som de har tilgang til et godt fellesareal. Foto: Vibeke Glosli

Hele 84 prosent av boligene i Asker er familieboliger, men kun 42 prosent av dem er bebodd av barnefamilier. I tillegg vil vi om tjue år ha dobbelt så mange 80-åringer som i dag, samtidig som at stadig flere unge sliter med å komme inn på boligmarkedet. Alt dette må tas med i regnestykket når vi snakker om framtidens boformer i temaplan Leve hele livet. En som ser utfordringen, er Veslemøy Risnes Lerheim, rådgiver i strategi og utredning i Asker kommune.

–  Vi må ta på alvor alt fra miljøkrav til trusselen om ensomhet. Kanskje kan vi finne inspirasjon i de gamle generasjonsboligene, men tenke nytt? Mange vil bo alene, men likevel ha mer sosial kontakt. Kanskje betyr det at vi for eksempel i framtiden vil ha mindre egenareal, men til gjengjeld større og mer innholdsrike fellesareal, undrer Lerheim.

Bolig med mer

Selvaag Bolig, som blant annet står bak konseptet Landås pluss i det nye boligområdet på Landås, har tatt denne ideen på alvor.

– Her har beboerne kjøpt seg inn i hver sin leilighet, samtidig som de har tilgang til et godt fellesareal, forteller Kristin Hansson Jung. Hun er vertinne på Landås pluss, og har sin arbeidsplass i fellesarealene.

– Jeg holder orden, lager middag på tirsdager, organiserer foredrag og andre aktiviteter, og sørger generelt for at beboerne har det bra, smiler hun. Fellesarealene består av blant annet stue, selskapslokaler med fullt kjøkken, treningssenter og gjesterom til utleie.

– Da kan folk bo på færre kvadratmeter, men likevel ha plass til både selskap og overnattingsgjester, forklarer Hansson Jung, som også har formidlet husvask og vannet blomster for beboere på ferie. Og skulle noen mangle, ville hun nok merke det.

– Både jeg og de andre naboene blir godt kjent med hverandre, så hvis noen skulle bli borte uten å si fra, ville vi ha merket det, sier hun ettertenksomt.

Bo enklere

Blant beboerne er Siv Helland Flaten, som har flyttet inn med mann og to sønner på 19 og 21.

 – Vi har barn som er på vei ut av redet, har hytte som krever sitt, og ønsket et enklere liv.

Flaten innrømmer at det var en overgang å flytte fra hus til leilighet, men de har ikke angret én dag.

 – Det er en stund til pensjonsalder for oss begge, men vi ønsker å bruke tiden vår på andre ting enn gressklipping og vedlikehold når barna flytter ut. Da er det deilig å flytte inn i en ny og enkel leilighet, men fortsatt ha muligheter for trening, selskapslokaler og overnattingsgjester, smiler Flaten.

Tenke nytt

En annen som følger tett med på framtidens boformer, er kommuneplansjef Tor Arne Midtbø.

– Nye boligkonsepter kommer vi til å se mer av. I tillegg må vi utvikle gode nærmiljøer. Kanskje kan man bruke kjøkkenet på nærskolen til å lage middag til eldre? Kanskje kan man ha en delingsøkonomi der man deler bil, eller at en eldre innbygger kjøper leilighet med utleiedel som leies ut til en ungdom, mot å få hjelp i hjemmet? Midtbø jobber med planer med en tidshorisont på mellom fem og tretti år, men har ingen illusjon om at kommunen skal løse dette alene.

– Det er først og fremst det private boligmarkedet som må tilrettelegge for slike nye boformer, og jeg registrerer stadig utbyggere som tenker i disse baner.

 

Tekst: Aina Skoland