Grønne klasserom

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Mange lærere og elever i askerskolen bidrar allerede aktivt i sine grønne klasserom.

Skolebarn i grønt klasserom
Foto: Elin Eike Worren

Ved Sydskogen skole i Bødalen har elevene to grønne klasserom, nemlig en spiselig kunnskapshage utendørs og et helt spesielt BBBLS-veksthus som har en unik, teknologisk bygningskonstruksjon. Veksthusets vegger fylles nemlig med såpeskum ved behov.

– BBBLS-veksthuset er i hvert fall ikke et tradisjonelt drivhus, sier Inger Bondevik Grimm lattermildt. – Det er derimot et helårs undervisningsrom for formidling av praktisk kunnskap og forskning innen klimavennlig teknologi og dyrkningsteknologi.

Bondevik Grimm er prosjektleder og konsulent i selskapet Klima & Kulturformidling. Hun forteller at det så langt finnes fire veksthus med den unike BBBLS-teknologien.

– Ett står i Polen, ett i Drammen, ett i Tønsberg og så er det vårt eget. Ambisjonen er at BBBLS-teknologien skal gjøre verdens matproduksjon langt mer lokal og klimavennlig.

Vinn-vinn-prosjekt

Rådgiver Mari Ugland Grønstøl koordinerer arbeidet med realfag og bærekraftig utvikling i Asker kommune. Sammen med Inger Bondevik Grimm og andre engasjerte pedagoger i Asker, jobber hun for å kunne tilby kompetanseutvikling og utstyr til dyrking i og utenfor klasserommet til alle barneskolene i kommunen allerede fra neste skoleår.

– Både landbrukskontoret og miljøavdelingen er engasjert i prosjektet. Dyrking av mat i skolen bidrar til variert og utforskende undervisning, samtidig som elevene får være med på bærekraftig utvikling lokalt, sier Ugland Grønstøl.

Hun karakteriserer dette som et vinn-vinn-prosjekt.

– Vi gleder oss til å komme i gang til høsten, sier hun.

Første i sitt slag

Pilotveksthuset på Sydskogen er unikt i verdenssammenheng.

– Det å oppføre et sånt veksthus på Sydskogen skole er innovativt. BBBLS-teknologien er nemlig fortsatt under utvikling. Det er også innovativt å ta i bruk et helårs veksthus som undervisningsrom ved en kommunal skole i Norge. Vårt er det aller første i sitt slag, fastslår Bondevik Grimm.

Hun er stolt av at Asker kommune går foran og bidrar til forskningsutvikling på et så viktig felt, i tillegg til at de gir elevene en inspirerende, dagsaktuell og tverrfaglig undervisning om bærekraft og innovasjon. For veksthuset på Sydskogen gir kunnskap om mer enn bare dyrking.

– Algoritmer, analysedata og automatisering vil bli en del av undervisningen. Elevene lærer om nyskapende bygningsteknologi, og har tverrfaglige prosjekter der de eksperimenterer med vertikal dyrking og spennende metoder som hydroponi og akvaponi, kombinert med mer tradisjonelle dyrkingsformer, sier Bondevik Grimm.

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser, ifølge regjeringen.no. Overordnede tema for grønne klasserom er bærekraft og miljø.

– Her kan vi jobbe med alt fra forbruk, gjenvinning og kildesortering til fornybare ressurser, fremtidens matproduksjon og miljøteknologi.

Lykkelige elever

Kanskje blir det også mindre skolevegring og lykkeligere elever med et grønt klasserom? Bondevik Grimm tror det.

– Grønne planter påvirker oss positivt, både mentalt og fysisk. Forskning viser også at det å jobbe med jord øker nivået av vårt naturlige lykkestoff, serotonin. Forskerne har dessuten funnet ut at et annet av våre naturlige lykkestoff, nemlig dopamin, blir utløst når vi høster grønnsaker og frukt, sier hun med et stort smil.

Hiba (13), Sofie (11) og Soliana (12) ved Sydskogen skole ser lykkelige ut, alle tre.

– Jeg gleder meg til flere grønne klasserom-prosjekter fordi jeg har lyst til å lære mer om hvordan ulike planter lever og overlever. Alt jeg planter hjemme bare dør, sier Sofie lattermildt.

– Jeg vil lære mer om fisker og insekter – og om hvordan vi kan bli mer miljøvennlige, sier Hiba.

– På dyrkeønskelista mi står det agurk, bær, tomater, gulrøtter, chili, druer og avokado, legger Soliana til.

Sydskogen-elever på BBC

Både Sydskogen skole, Nærsnes skole, Stordammen skole, Hagaløkka skole og Landøya skole er eksempler på skoler som allerede har skolehager eller drivhus. Skoler som allerede har erfaring vil bli involvert i det nye grønne klasserom-prosjektet i kommunen, som nylig mottok 500 000 kroner i tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. Midlene går til opplæring av lærere og innkjøp av utstyr, som for eksempel kule «Hive Explorer»-sett, som barneskolene i Asker vil få til høsten.

– Det gir elevene mulighet til å følge alle stadiene i et billeliv. Fra egg til larve, til puppe som klekker ut en fantastisk bille. Larvene høstes, kokes, stekes og spises som menneskemat. Elevene fôrer larver og biller med matavfall, som frukt og grønnsaker, og korn – og passer på at de har passe luft, fuktighet og varme. Med Hive´n kan elevene koble seg til en PC og lese av temperatur og varme, samt regulere dette ved bruk av koding, sier Bondevik Grimm.

Dette har fått det britiske kringkastingsselskapet BBC til å bli nysgjerrige, og i mars «besøkte» selveste BBC Sydskogen skole og gjorde et digitalt intervju med prosjektlederen og noen av elevene.

Unik teknologi

Veksthuset til BBBLS har vegger som fylles med såpeskum, og det er et helt spesielt system for klimastyring som styrer hvor mye såpeskum det skal være. Såpeskummet isolerer mot kulden i vinterhalvåret og beskytter mot sterk sol og varme om sommeren.

Energiforbruket til såpebobleveksthuset er redusert med 80 prosent sammenliknet med et tradisjonelt veksthus, noe som gjør det mulig å drifte kostnadseffektivt hele året, også i land med varierende klima, som her i Norge. BBBLS er innovatørene bak denne patenterte teknologien.

TEKST: Kjersti Salvesen.