– Vann er både sunt og godt. I tillegg er det viktig å spise mye frukt og grønt. Vi har jo så mye plass i den nye kommunen at det beste hadde vært om flest mulig mennesker dyrket sine egne grønnsaker og frukt, sier Kitty til Askermagasinet.
Trange kår
Hun jobbet på sprengstoffabrikken på Engene i Sætre. Først i produksjonen, der hun laget dynamittpatroner. Senere på sentralbordet. Ektemannen Johan var sjåfør på samme sted. Med tre barn i huset, to gutter og en jente, var det nok å henge fingrene i. I dag er det bare Unni på 77 år som lever.
Fabrikkarbeiderparet var deltidsbønder. Det var trange kår for mange mennesker i årene før, under og etter 2. verdenskrig. Da kom produksjonen av egen mat godt med.
– Vi hadde en felles interesse for selvberging. Det var en del jobb med å dyrke vår egen mat, men vi fant samtidig mye glede i å se det spire og gro. Mannen min bearbeidet jorda, mens jeg var gartneren, smiler Kitty.
Ekteparet dyrket både poteter, kål, gulrøtter, neper, epler og bær. I tillegg til at det ga avkobling og var morsomt, var det en dyd av nødvendighet for å få endene til å møtes.
– Etter hvert produserte vi så mye bær at vi dro til torget i Drammen og solgte der. Noen ganger reiste vi også til Youngstorget i Oslo. Johan fikk låne fabrikkens lastebil. Han var betrodd. Husker jeg fikk mye skryt for bæra mine av byfruene, forteller Kitty.
Nært forhold til Gud
Hun mistet kusinen sin i en ulykke på sprengstoffabrikken i 1940. Åtte mennesker omkom da en dynamittpresse eksploderte. Seks av dem var unge jenter. Samme år ble krysseren Blücher senket i Drøbaksundet, da krigen kom til Norge.
– Jeg har da opplevd min del av fæle ting. Vi bodde på Storsand-siden, så jeg hørte godt tordenen fra kanonene. Det var skrekkelig. Tenk på alle tyskerne som druknet i det iskalde vannet.
Kitty har alltid hatt et veldig nært forhold til Gud, og har i en årrekke vært aktiv på Klippen bedehus. Hun sang og spilte gitar og piano hos pinsevennene.
– Det er viktig å holde seg til Gud. Jeg ber for alle mine hver dag. Jeg legger også vår kjære kongefamilie inn i bønnen. Jeg har levd under tre flotte konger, sier Kitty, som fylte hundre år i september i fjor.
I dag bor hun på Klokkarstua bo- og omsorgssenter.
- Jeg trives godt. Her er jeg omgitt av hvite engler, smiler hun.