Koronainformasjon på flere språk

Det siste året har vi fått viktig koronainformasjon så å si daglig. Det har til tider vært vanskelig å henge med. Men hvordan er det å få informasjon på et språk man ikke forstår?

Helseambassadører i Asker
VIKTIG Å NÅ ALLE: Asker kommune er opptatt av å få god informasjon ut til alle askerbøringer. Ghafoor Saeedi (t.v.) fra Afghanistan og Abdi Mohamed (t.h.) fra Somalia er helseambassadører og bidrar til å spre viktig informasjon om Covid-19 i sine miljøer. Foto: Vibeke Glosli

Forbud og påbud, anbefalinger og råd. Informasjon om testing, smittespredning, virusmutanter og vaksinering. Selv om mange i en undersøkelse i februar svarte at de var fornøyd med kommunens kommunikasjonsarbeid under korona, har Asker, på lik linje med andre kommuner, slitt med å nå ut med koronainformasjon til alle deler av befolkningen.

– Vi så tidlig at det var utfordrende å nå ut til alle med viktig koronainformasjon, noe som er essensielt for å kunne berge liv og holde smittetallene nede. Derfor startet vi tidlig med målrettet informasjonsarbeid inn mot ulike språkgrupper, forteller Tone Bøckman, virksomhetsleder i Inkludering og mangfold.

Kommunen har brukt både nye og eksisterende kontaktnettverk og kanaler, jobbet på tvers i organisasjonen, opprettet samarbeid med nasjonale myndigheter og andre kommuner, drevet oppsøkende informasjonsarbeid, oversatt informasjon til ulike språk, laget brosjyrer, plakater og videoer, og startet en egen ressursgruppe for å få innspill om behovene i de ulike miljøene.

Ny innsikt

– I Asker er nesten 18 prosent av befolkningen enten første- eller andregenerasjons innvandrere. Mange har varierende norskkunnskaper, forteller Bøckman.

En spørreundersøkelse blant de største minoritetsspråkgruppene i Asker som Opinion gjennomførte på vegne av Asker kommune i fjor høst, viste at koronainformasjonen kommunen formidlet i sine etablerte kanaler, ikke var tilstrekkelig.

– En faktor var selvfølgelig selve språkforståelsen, forteller Bøckman. – Fire av ti sa at de forstår muntlig norsk godt, men enda færre føler at de har en god forståelse av skriftlig norsk. I tillegg er det ulikheter når det gjelder hvordan man mottar informasjon. Vi har noen definerte hovedkanaler som sosiale medier og kommunens nettsider. Lokalavisene er også viktige formidlere. Vi ser at dette ikke er tilstrekkelig for å nå alle. Når så mange som 24 prosent sier i undersøkelsen at deres foretrukne kanal ikke er å finne på kommunens kanalliste, må vi tenke annerledes.

Bruker helseambassadører

For å kunne nå flerspråklige askerbøringer bedre, har kommunen iverksatt flere tiltak, blant annet bruker de nå såkalte helseambassadører. Ghafoor Saeedi fra Afghanistan er en av dem. Han har lenge engasjert seg i informasjonsarbeidet i det afghanske miljøet.

– Jeg begynte med å oversette plakater til flere språk og lage små videoer til sosiale medier om smittevern, vaksiner og lokale tiltak, forteller Saeedi som blant annet snakker dari (farsi), pashto, persisk, urdu engelsk og hindi.
Som helseambassadør får Saeedi opplæring av helsepersonell i Viken fylkeskommune. Han får daglige oppdateringer med relevant Covid-19-informasjon, og har ansvaret for å spre informasjon videre i sitt nettverk.

– I den situasjonen vi har vært i det siste året, mener jeg at vi alle har et ansvar for å spre riktig og viktig informasjon, sier han.

Viktig å snakke med folk

Abdi Mohamed er også en helseambassadør. Han er somalisk, og kom til Norge da han var seks år gammel.

– Selv om jeg snakker norsk flytende, føler jeg meg av og til fremmedgjort av det språket som brukes på pressekonferanser og i offentlig kommunikasjon. Sånn tror jeg også det er for mange nordmenn. Jeg gjør dette fordi jeg ønsker å bidra til å få ned smitten, det vil vi alle, sier han.

Mohamed sprer informasjonen i det somaliske miljøet, ikke minst igjennom trossamfunnet som, ettersom de ikke får møtes fysisk, kommuniserer gjennom WhatsApp, Facebook-grupper, e-postutsendinger og SMS. Likevel har han en kanal som er enda mer effektiv.

– I det somaliske miljøet foretrekker man å få informasjonen muntlig, og helst gjennom personer man stoler på. Derfor bruker jeg mye av tiden min på å gå rundt og snakke med godt voksne somaliske menn jeg treffer. Da vet jeg at de vil spre informasjon videre i sine nettverk, og at de vil bli oppfattet som en troverdig kilde.

TEKST: Aina Skoland.