I skrivende stund (mai 2020) er det god kontroll på smittesituasjonen i Norge, og samfunnet er gradvis på vei tilbake til noe som kan minne om normalitet. Vi kommer nok alle til å huske følelsen da alvoret gikk opp for oss i begynnelsen av mars, og hvordan hverdagen endret seg da barnehager, skoler og arbeidsplasser stengte – hvordan vi måtte begynne å holde avstand til både kjente og ukjente for å beskytte oss selv og andre. Det føltes rett og slett uvirkelig, og for mange også skremmende.
Men det tok ikke lang tid før det dukket opp lyspunkter i all usikkerheten. Både enkeltpersoner og den organiserte frivilligheten tok kontakt med kommunen for å tilby hjelp. Ermene ble brettet opp i de tusen hjem, lærerne sørget for fortsatt undervisning og den delen av næringslivet som fremdeles kunne levere varer og tjenester tilpasset og omstilte seg. Helsearbeiderne rustet seg til kamp, og bidro der det trengtes mest. Det er ganske utrolig å tenke på hvordan vi klarte å snu oss rundt, omtrent fra en dag til en annen, og hvor lojalt retningslinjene for smittespredning ble fulgt.
Min egen hverdag som ordfører endret seg også fullstendig. Alt av arrangementer og besøk ble avlyst, og kalenderen fyltes isteden av møter med kriseledelsen og annet som handler om korona. Heldigvis har vi klart å opprettholde mye av den politiske virksomhet gjennom digitale møter – vi har avholdt både formannskaps- og kommunestyremøter. Også 17. mai-komitéen møttes jevnlig fra hjemmekontorene, og jammen ble det 17. mai i år også, takket være fantastisk engasjerte innbyggerne og ansatte i hele Asker, som bidro til å skape høytid og fest.
Selv om vi tilpasser oss og gjør det beste ut av den situasjonen vi fortsatt befinner oss i, lengter vi etter samfunnet vårt slik det egentlig er. Det er imponerende det vi har fått til digitalt, og vi skal ta med oss mye av den erfaringen videre, men krisen har først og fremst vist oss hva det betyr for oss å være sammen – både det å være sammen spontant og ubekymret med venner og familie, og den menneskelige kontakten vi får gjennom våre daglige gjøremål.
Jeg lengter etter den vanlige hverdagen, men jeg er utrolig takknemlig for alle som bidrar til at vi her i Asker opplever fellesskap, omtanke og glede også i denne helt spesielle tiden. Det hjelper oss til å holde ut og til å holde sammen – og til å fortsette dugnadsarbeidet i månedene som kommer.
God sommer til alle!
Hilsen Lene Conradi, ordfører