Lenge leve livet – hele livet

Eldrebølgen er over oss, og vil prege samfunnet og helsevesenet i tiårene som kommer. Da er det viktig at vi legger en plan for hvordan vi alle best mulig kan leve hele livet.

en eldre mann sitter ved kjøkkenbordet sitt, ser i kamera og smiler. Rundt bordet sitter også to yngre kvinner som smiler. I bakgrunnen ses kjøkkenskap, mikroovn og et tent kubbelys.
KLARER SEG SELV: Birger Grønli (92) bor hjemme, og kan med enkle tiltak klare seg selv, men setter stor pris på kontakt i hverdagen. Foto: Vibeke Glosli

– Hvis vi skal fortsette å yte helsetjenestene på den måten vi har gjort til nå, må en tredjedel av alle ungdommer som går ut av videregående skole velge helsefag, forklarer Anne Cathrine Garder. Hun er virksomhetsleder i velferdsforvaltningen i Asker kommune. Hun planlegger fremtidens tjenester innen velferd, og har sett eldrebølgen komme lenge.

– Vi må tenke nytt, gjøre ting på en annen måte, for vi går rett og slett tom for hender, sier hun. Dette er noe av det kommunen tenker på når de jobber med Temaplan Leve hele livet.

Annerledes – ikke dårligere

Garder understreker at tjenestene ikke skal bli dårligere i fremtiden, men at de nødvendigvis må bli annerledes.

– Vi må i større grad legge til rette for at hver enkelt skal kunne klare seg selv, enten ved å skaffe hjelpemidler eller velferdsteknologi til hjemmet, legge til rette for nye boformer, tilby nødvendig fysisk trening eller aktiviteter for å motvirke ensomhet. Det er jo også det de fleste ønsker, påpeker Garder.

– Innbyggerne må ta en større del av ansvaret ved blant annet å tilordne boligsituasjonen, men så kan vi bidra med for eksempel teknologi som kan fortelle om en person skulle bli liggende på gulvet etter fall.

En pioner

92 år gamle Birger Grønli bor hjemme alene på Nesbru, mens kona Liv er på demensavdelingen på Gullhella omsorgsbolig.

– Da barna ble voksne og datteren min overtok huset, bygde kona og jeg nytt på tomta, forteller Grønli, og viser rundt i huset som ligger med direkte inngang fra gateplan og hage. Han var en pioner i IT-bransjen, og huset er fylt med minner fra et langt arbeidsliv og mange utenlandsopphold. Alt samlet på ett plan.

Trening

Grønli har funnet fram til en hverdag som fungerer godt.

– Jeg går på styrke- og balansekurs på Holmen innbyggertorg på torsdager, forteller han og smiler mot fysioterapeut Annette Røsaker som leder gruppen. Røsaker bekrefter at treningen er viktig for både styrke og balanse. De fokuserer blant annet på å være i stand til å komme seg opp fra gulvet på egen hånd.

– Men torsdagstimene er så mye mer enn trening, forteller Grønli, som også går turer med staver og klipper plenen for å holde seg i form.

– Jeg kommer meg ut, tar en kaffe og noe å spise på kafé, og får handlet litt. I tillegg til treningstimen, gir også Røsaker hjemmelekser.

– Å gjøre noen øvelser hjelper også hvis dagen av og til kan være litt tung, forteller Grønli.

Mestring i hverdagen

Ergoterapeut Torhild Ackenhausen har også bidratt i hverdagen til Grønli.

– Sammen tok vi en tur på Hjelpemiddelsentralen, og derfra fikk han blant annet med seg en lupelampe som gjør det enklere å lese selv om synet svikter, forteller hun, og Grønli demonstrer gjerne hvordan Budstikka leses under lupen i godstolen.

– I tillegg har vi installert håndtak på toalettet for å forebygge fall, nevner Ackenhausen.

Men livet er mer enn bare funksjon og gjøremål, og Grønli er klar på hva som gir livet mest mening.

– Jeg blir veldig glad når jeg får bilder fra barn og barnebarn på telefonen, og ikke minst når de tar seg tid til en god samtale, smiler han.

 

Tekst: Aina Skoland