Torsdag 12. mars satte regjeringen og landets myndigheter i verk de sterkeste og mest inngripende tiltak noensinne i fredstid. Næringslivet stoppet opp, skoler og barnehager ble stengt, alle offentlige arrangementer ble avlyst og strenge karanteneregler ble innført.
Lokal beredskap
Den nasjonale krisen ble straks til en lokal krise, med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege i beredskap og døgnkontinuerlig kriseledelse.
– Innbyggerne ser kanskje ikke på kommunen som en beredskapsorganisasjon, men i tillegg til at vi er en vanlig driftsorganisasjon, har vi også en stor operativ kriseberedskap, forteller Askers kommunedirektør Lars Bjerke.
– Vi samarbeider med nasjonale myndigheter og samfunnsaktører som heimevern, forsvar, politi, helse og brannvesen. Kommunen er det lokale leddet i en helhetlig, nasjonal krisehåndtering.
Virkeligheten
Koronakrisen kommer i bølger og kan ha flere topper, og den vil slå ut på forskjellige måter i samfunnet og blant folk. Samfunnskritiske funksjoner settes på prøve. Alt fra økonomi, arbeidsplasser, helsevesen, skoler og barnehager og kollektivtransport blir utfordret. Viruset smitter bredt, og kan smitte store deler av befolkningen.
– Det som er krevende med en pandemi som denne er at usikkerheten blir så stor. Det er krevende å måtte handle i usikkerhet hele tiden, sier Lars Bjerke. Men – virkeligheten er det virkeligheten er, den må takles fra dag til dag og det må tas tydelige grep, konstaterer han.
Dugnad
– Det er viktig å spille på samme lag. Når det er krise må vi stå sammen. De ansatte i Asker har virkelig hjulpet til i denne dugnaden. Ordet dugnad passer godt – for folk har stilt opp, blitt omdisponert fra jobb i svømmehaller eller kulturhuset til assistenter i skoler, barnehager eller SFO – og noen har sågar vært mannskaper på teststasjonene våre. De ansatte har i stor grad stilt opp i denne dugnaden og har vært villige til å ta på seg andre arbeidsoppgave knyttet til krisehåndtering og oppfølging av korona, dette står det respekt av, sier Lars Bjerke.
Ny fase
– Nå har vi kommet til neste fase i beredskapssituasjonen, forteller kommuneoverlege Meera Grepp. Vi skal over i en hverdag med vanlig drift, men med beredskap som en del av det hele.
Vi ser at folk har lært seg måter å unngå smitte på. Folk er flinke til å vaske hendene sine og de unngår unødig kontakt. I tiden fremover bør dette bli en del av måten vi oppfører oss på – i hvert fall i minst ett år framover, kanskje lengre.
Om vi alle holder ut og samtidig endrer litt på hvordan vi gjør ting, vil det bidra til at vi ikke får noen høy topp før vi får en vaksine som vil hjelpe oss med immunitet.
– Det finnes ingen kvikk-fiks løsninger for den krisen vi nå er midt oppe i, sier Lars Bjerke, – slik vi har ved branner, utslipp, forurensning eller skipsulykker som er stedbundne hendelser som varer i noen timer, et døgn eller kanskje opptil en uke.
Koronakrisen av en annen type – den er snikende og vil vare i lang tid. Det er ingen som vet hvordan denne krisen vil forløpe, så vi må være tett på og vurdere situasjonen kontinuerlig. Vi må skaffe oss mest mulig kunnskap for å kunne ta de rette valgene og sørge for at gode beslutninger blir tatt i tide.
Dynamisk kriseledelse er av stor betydning, vi er opptatt av kommunikasjon, nærhet, tydelighet og evne til å prioritere underveis. Vi må drive kontinuitetsplanlegging for noe som skal skje over lang tid, sier kommunedirektør Lars Bjerke.
Lettere i juni
– Fra juni har vi normal drift igjen, samtidig som vi må jobbe parallelt med kriseberedskap. Det betyr i praksis at noen blir dobbeltarbeidende. Da er det om å gjøre å passe på at folk ikke sliter seg selv ut – at vi klarer å ta de nødvendige pusterommene når det er mindre intensitet i pandemien.
– Det kan likevel se ut til at vi får en liten topp til høsten igjen – sånn i september-oktober en gang, sier kommuneoverlege Meera Grepp. Hvor stor denne toppen blir avhenger av hvor godt folk følger smittevernrådene.
Opprettholde smittevernet
– Det er viktig at samfunnet kommer i gang igjen. Den skaden som oppstår også innen helse ved at de økonomiske betingelsene blir dårligere, er noe vi må ta hensyn til framover, sier Meera Grepp.
– Helse og samfunnsøkonomiske betingelser er en helhetlig vurdering som må veies opp mot hverandre. Vi har lært mye og sett at smittevernstiltak faktisk virker, at vi slår viruset ned, men situasjonen har også store konsekvenser for samfunnet. Svære bedrifter, næringsliv, butikker, kollektivtransport, skoler, barnehager, all infrastruktur som folk er avhengige av. Hvis vi ikke gjør det, kan det skape mer skade enn selve pandemien, sier Lars Bjerke.
– Vi må samtidig beskytte riskokogruppene. Vi har de sårbare barna, rus og psykiatri og de ensomme. Det er viktig og riktig at man nå gradvis løser opp, men det forutsetter at befolkningen er lojale med å følge opp alvorlig smittevernrådene. Når ting nå roer seg ned og vi er ute og vi er sammen, vi får lov til å være flere sammen – må vi passe på å opprettholde disse tiltakene, sier Meera Grepp.
Kritiske samfunnsfunksjoner
– De kritiske samfunnsfunksjonene, 15 i tallet, må til for å holde hjulene i gang. Vi må sørge for at viktige, kritiske samfunnsfunksjoner som elektrisitet, matforsyning, transportsystemer, helsetjenester, skoler og barnehager, renhold fungerer, ellers faller samfunnet sammen. Det er dette som er kritisk, og det er en kommunal rolle å se til at vann- og avløpssystemene fungerer, veiene er åpne, vi har rent vann, vi informerer innbyggerne våre kontinuerlig – det er så mye mer enn det helsemessige.
- Her er jo kommunen unik. Vi er jo til for innbyggerne og jobber veldig bredt med befolkningen på alle samfunnssektorer. Akkurat nå lærer vi oss jo også nettopp dette med å ha beredskap parallelt med vanlig drift, sier Bjerke.
Fleksible nok tidlig – robust organisasjon
– De første 14 dagene i en krise er det alltid spørsmål om å være fleksibel nok til å tilpasse seg den virkeligheten ingen kan forutsi på forhånd. Det å ha en såpass robust organisasjon, som klarer fleksibiliteten, for det er helt umulig å planlegge alt på forhånd, du må klare de første uken og områ deg, sier Meera Grepp.
Viktigst nå å se framover - hold ut!
– Det viktigste nå er å se fremover og prøve å overvåke og forebygge, og det er jo det med testing og smitteoppsporing og det å isolere folk, som er tiltakene, ved siden av de generelle smittevernrådene om håndvask og albuenysing og sosial distansering.
Det er dette som blir viktig for at ikke toppen kommer over et nivå som vil kunne føre til at vi ikke kan håndtere dette. Jeg må appellere til innbyggere og ansatte å følge med og lojalt følge opp dette og virkelig vise at de er med på dugnaden.
Dette er ikke over – jeg tror man skal merke seg det – for hvis man tror at dette er over, så kan vi ganske snart bli minnet om noe helt annet, sier Lars Bjerke.
– Hold ut! sier jeg fortsatt. Nå blir det hele mer en del av hverdagen, og mindre krisefølelse. Vi må holde ut og bidra til dugnaden.
Vi må holde ut til det har kommet nok immunitet i befolkningen slik at denne smitten ikke kan spre seg i det omfang det nå gjør, enten ved at man får antistoffer ved å bli syk eller ved vaksine.
Myndigheten snakker om at dette vil vare i ett år eller ett og et halvt år, og kanskje lengre enn det. Det tidligste er nok kanskje sommeren eller høsten til neste år, sier Meera Grepp.
Ny form for ledelse
– Asker kommune er en stor organisasjon med 6 500 ansatte fordelt på 120 ulike virksomheter. I en krise er det viktig for ledelsen å være nær og tett på og være tydelig. Det er en utfordring at organisasjonen er så hierarkisk og stor. Det er viktig å skaffe seg kontakter mellom de operative leddene og kriseledelsen.
Vi er opptatt av dette med kommunikasjon, nærhet, tydelighet og evne til å prioritere underveis.
Det er viktig med fleksibilitet og dynamikk. Denne krisen har vi ikke kunnskap om, det er jo ingen som vet helt hvordan denne vil forløpe, hvem som blir smittet, hvilket omfang det smitter og hvilke samfunnsfunksjoner som er truet. Det vet vi ikke. Så her må vi overvåke krisen hver eneste dag, kontinuerlig, og være innstilt på å justere tiltakene etter som vi får mer kunnskap om pandemien.
Dette er en dynamisk kriseledelse. Det finnes ikke en kvikk-fiks løsning som når det skjer en brann eller et utslipp eller en forurensning eller en skipsulykke – det er tidsbegrenset og avgrenset. Dette rammer hele befolkningen bredt. Det er en helt annen type krise, og som varer over så lang tid. Det er veldig stor grad av usikkerhet. Det finnes ikke erfaringskunnskap i stor grad som forteller oss hvordan dette forløper.
Krevende å holde ut så lenge
– Situasjonen krever mye av oss som sitter i kriseledelsen. Det å holde ut i dager, uker, måneder, år – og hele tiden kontinuerlig analysere situasjonen, fatte beslutninger, gjøre beslutninger som er basert på mest mulig riktig kunnskap er helt nødvendig – er en belastning og en krevende situasjon.
Det er ikke noen åtte-til-fire-jobb, hvis noen trodde det, men 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Og det varer ikke bare i én uke; jeg ser for meg at dette kan vare i hvert fall fram til sommeren neste år. Vi kommer til å ha en situasjon som vil gå i bølger, og at vi heller ikke er i mål før vi nærmer oss utpå høsten til neste år hvor man forventer at det kan være en vaksine, sier Lars Bjerke.
– Så da vil det jo være en veldig stor belastning for innbyggerne, for de ansatte og for de som har ansvaret for kriseledelse til enhver tid å holde ut og orke i så lang tid å være tilgjengelig, og være i en kontant kriseberedskap.
Husk å slappe av når det er rolig
– Det er viktig, nå som det er rolig, at folk tar fridager. Pass på å slappe av og hente igjen energi. Det er i de rolige fasene vi kan bygge opp ressurser slik at vi kan takle de mer krevende toppene som kommer i pandemien.
Så derfor er vi opptatt av folk nå som har hatt en tøff periode i mars og april, kanskje at der er litt roligere i mai-juni, at man tar fri, tar noen feriedager, gjør andre ting, for å holde ut. For, som sagt, dette kommer til å holde på minst til høsten neste år.
Handlet myndighetene rett?
– Det er helt åpenbart at myndighetene i Norge tok de rette grepene i mars, ellers kunne vi fått Italia-tilstander, hvor ikke helsevesenet hadde hatt tilstrekkelig behandlingskapasitet og kunnet tilby intensivbehandling til alvorlig syke pasienter. Vi ville hatt et helt annet antall dødsfall og folk som ville ha blitt skadet av Korona-sykdommen enn det vi har i Norge i dag.
Nå har myndighetene brukt tiden til å bygge opp ny intensivkapasitet, og har mangedoblet kapasiteten gjennom mars og april i forhold til det man hadde i 2019. Tiden har vært brukt til å bygge opp nok kapasitet for å redde liv, for ikke å få tilstander man ser i noen andre europeiske land og for eksempel i USA – hvor man har stor dødelighet og manglende behandlingskapasitet på sykehusene i forhold til intensivbehandling og respiratorbehandling. I Norge klarte man å bremse og slå det ned med sterke tiltak, og man har bygget opp ny kapasitet,
Holde fast ved det normale, det er trygghetsskapende
– Når ting varer over så lang tid kan det ikke bare være i 24/7-kriseberedskap, vi må også bidra til å holde samfunnshjulene i gang, og det er viktig i en krise også å holde fast ved det normale.
Det har organisasjonen godt av, innbyggerne har godt av det, da ansatte har godt av det – for det er normalt og trygghetsskapende å opprettholde normale funksjoner, også arbeidsliv. Derfor har vi lagt stor vekt på at man, forutsatt at man følger smittevernrådene, skal normalisere driften i Asker kommune. Det har vi jobbet med nå i noen uker, og i løpet av juni vil all drift i Asker kommune være normalisert. Samtidig som vi driver kriseberedskap fra dag til dag.
Kompetent ledelse skaper tillit
Det er kommunens ansvar å sørge for å ivareta innbyggerne.
– Noe av det viktigste er at innbyggerne får oppleve og erfare at vi har en kompetent krisehåndtering. Det er noe med tillit mellom innbyggere og kommunen, og da er det i kriser spesielt viktig å vise at vi klarer å håndtere situasjonen – for i sin ytterste konsekvens å redde liv, sier Lars Bjerke.
Lokal og nasjonal informasjon
På nettsidene om Korona, kan du finne oppdatert informasjon om koronasituasjonen både nasjonalt og lokalt. Der finner du også kontaktinformasjon for deg som har spørsmål.
Disse rådene gjelder fortsatt
• Hold god avstand til andre – minst én meter, helst to
• Vask hendene ofte og grundig
• Husk god hostehygiene
• Har du symptomer på luftveisinfeksjon – hold deg hjemme
• Unngå steder der det ofte samles mange mennesker