Visste du at den aller største utslippskilden til klimagasser fra Askers innbyggere er knyttet til matforbruket? Disse utslippene er indirekte og skjer i all hovedsak utenfor kommunens grenser. Samtidig kaster hver og en av oss ca. 38 kg mat som kunne vært spist hvert eneste år. Det vi kaster mest av er måltidsrester, frukt og grønt samt brød og bakervarer.
Dette kan vi og du gjøre noe med. Gjennom dette året kommer vi til å dele både oppskrifter og nyttige tips i sosiale medier og på våre nettsider. Følg gjerne innbyggertorgene våre og «Omattatt - kreativt ombruksverksted» på Facebook.
Her er fem kjappe tips for å unngå matsvinn:
- Ta en titt i kjøleskapet før du skriver handleliste
- Husk at «best før» faktisk betyr best før og ikke «ødelagt etter»
- Innfør én restemiddag i uka og bruk rester som en utfordring til å lage noe helt nytt
- Bruk sansene før du kaster noe – se, lukt, smak!
- Oppbevar maten riktig slik at den holder seg lengre og bedre
Er det forskjell på matavfall og matsvinn?
Skall og skrell, fiskebein, kaffegrut og andre ting vi ikke kan spise kaller vi for matavfall. Matsvinn, derimot, er den maten vi kunne og burde ha spist, men som av ulike grunner blir kastet. Når spiselig mat kastes, sløses det ressurser som vann, areal og energi. Maten vi spiser har gått gjennom flere ledd i en lang verdikjede før den havner hos oss, deriblant produksjon, lagring, pakking og distribusjon. Jo lengre ut i verdikjeden et matprodukt kommer, jo større er kostnaden – både miljømessig og økonomisk – ved at det ender opp som svinn.
Foto:Loop