Prosjektet er et godt eksempel på ”eplehagefortetting”. Ny bebyggelse er på en fin måte innpasset i et eksisterende boligområde. Dette er et eldre boligområde med en åpen og grønn karakter. Det finnes eksempler på eldre bygninger i sveitserstil i nabolaget, for øvrig kan eksisterende bebyggelse karakteriseres som trehusbebyggelse med saltak og hovedsakelig lyse farger.

Den nye bebyggelsen viderefører trekk fra nabobebyggelsens karakter både med hensyn til plassering, skala, utforming samt farge- og materialbruk. Dette bidrar til at den glir på en naturlig måte inn i det eksisterende bygningsmiljøet. Den nye bebyggelsen er likevel ingen direkte kopi av nabobebyggelsen, men er selvstendig utformet med sin egen karakter. Dette skaper et samspill med - og en dialog med - nabobebyggelsen.

Bolighuset er et nett og relativt lite bygningsvolum med gode proporsjoner. Det består av et stramt og enkelt saltaksvolum tilføyd mindre formelementer. Dette er knappe, terracottafargede ”bokser” i pusset mur – en på hver langside av bygningen. På husets atkomstside hilser en innpusset ”solrose” velkommen. Boksene danner en berikende kontrast til hovedvolumet og bidrar til å artikulere huset og gi bolighuset karakter. Gavlfasade mot sør åpner seg mot utsikten og er tilføyd et sentralt balkongelement med fine detaljer. Dette gir assosiasjoner til sveitserhusene i nabolaget.

Garasjen er gitt samme formspråk og har samme materialbruk og detaljering som bolighuset. Også garasjen er tilføyd et formelement som beriker hovedvolumet. Dette dreier seg om et kreativt utformet, sørvendt vindu - en drivhusbenk som kan betjenes fra innsiden.

Garasje og bolighus rammer inn et uterom mot sør / sørvest. Et gammelt epletre er bevart og står som et tuntre som skiller mellom atkomstsone og oppholdssone.