Hagaløkka skole vant Tilgjengelighetsprisen for sin åpne og inkluderende kultur, og fordi skolen ser verdien av forskjellighet og mangfold som en styrke.

– Det er «rotfestet» å tenke mangfold og inkludering på skolen, noe som gjenspeiles i skolens visjon og praksis; «Løsning som virker, mangfold som gleder», er juryens begrunnelse.

– Vi jobber daglig for inkludering og tilrettelegging – at alle skal kunne delta i skolen, uavhengig av funksjonsnivå. At noen har sett at vi bidrar betyr mye, forteller rektor ved Hagaløkka Birgitte Vedeler til Budstikka.

Tilgjengelighetsprisen
Rektor på Hagaløkka, Birgitte Vedeler, elevrådsleder Frida Klerck Helseth og nestleder i elevrådet, Vaya Hristova Andresen, mottok Tilgjengelighetsprisen 2018. T.v.: Juryens leder Ingvild Tautra Vevatne og ordfører Lene Conradi.
Foto: Kay Arne Sørensen

De får prisen for sitt systematiske og helhetlige arbeid for å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne i sosiale aktiviteter, lek og undervisning, at de er opptatt av likeverd og at alle skal ta del i fellesskapet ved skolen.

– Man må ha et hjerte som banker for dette

Hagaløkka har tidligere blitt tildelt Benjaminprisen og nominert til Dronning Sonjas skolepris i 2018.

– Man må ha et hjerte som banker for dette. Ressursorienterte ansatte som ser muligheter, ikke begrensninger. Barna blir vant til annerledeshet, og blir rausere og varmere mennesker. En ballast de vil være takknemlige for senere i livet, sier rektoren. 

– En skole med vind i seilene

Juryleder for prisen, Ingvild Tautra Vevatne, forteller at de fikk inn mange gode kandidater, men at Hagaløkka stakk seg ut.

– Det var de som helhetlig hadde tyngst ivaretagelse av våre kriterier. En skole som absolutt har vind i seilene, forteller hun.

– Prisen retter fokus mot noe som bør være selvsagt

– Tilgjengelighetsprisen retter oppmerksomheten mot noe som bør være selvsagt, men som dessverre ikke alltid kommer helt av seg selv. Nemlig at vi må sørge for at det er rom for alle i samfunnet vårt. Det handler om bevisste holdninger rundt inkludering i bred forstand – gode møteplasser for alle, sier ordfører Lene Conradi. 

I sin tale sa hun at maidagene, og med nasjonaldagen rett rundt hjørnet, minner oss på hva slags samfunn vi ønsker oss. Hun er ganske sikker på at ordet fellesskap finnes i nesten hver eneste 17. mai-tale som holdes – og det med god grunn.

– Men for at alle skal kunne ta del, kreves det mer enn fine ord – selv om ordene er helt oppriktig ment. Det kreves, som alle her vet, bevissthet, kunnskap og handling, sa Conradi på prisutdelingen.

Hederlig omtale

Inger Marie Flølo Hawkins, som leder Asker demensforening, fikk "Hederlig omtale" for sin utmerkede jobb som frivillig ved å engasjere seg for demente.

Hun kjemper for muligheten for demente til å leve hele livet i den sammenhengen som de er kjente med - og som styrker mestring, og dermed utsetter behov for større helsehjelp.

– Hun har fått i stand samtaletilbud for yngre personer med demens og pårørende, og har representert pårørende i flere prosjekter i kommunen. Hun har vært aktiv for å synliggjøre at livet med demenssykdom ikke bare handler om tiltak på en institusjon, men at kommunen må arbeide med flere differensierte tilbud når det gjelder aktivitetstilbud og ulike former for avlastning i eget hjem, er juryens begrunnelse. 

Om Tilgjengelighetsprisen

Med utgangspunkt i at alle skal ha en likeverdig plass i samfunnet, deler rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser hvert år ut Tilgjengelighetsprisen. I år fokuserte prisen på skoler og barnehager.

– I Asker har vi kommet ganske langt når det gjelder å legge fysisk til rette for mennesker med funksjonsnedsettelser i offentlige bygg, som for eksempel skoler. Men likeverd og inkludering dreier seg om mer enn rullestolramper, sier Ingvild Tautra Vevatne, som leder rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser og er juryleder for Tilgjengelighetsprisen.

I årets kåring har juryen fokusert vel så mye på hva skolen eller barnehagen gjør for å skape et inkluderende miljø blant de ansatte, og at man oppmuntrer til at de andre barna er inkluderende medelever. 

– De aller fleste barn ønsker å gå på sin nærskole, selv om de skulle ha litt andre utfordringer enn andre barn, påpeker Vevatne.

– Da er det viktig at alle bidrar, enten som politikere, skoleansatte, eller medmennesker. Derfor jobber vi i rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser for å oppmuntre til åpenhet og inkludering. Tilgjengelighetsprisen er en del av dette arbeidet, avslutter hun.