- Samlet for perioden 2024 til 2026 må Asker gjennomføre en innsparing på i størrelsesorden 470 millioner kroner, noe som naturligvis er svært utfordrende for kommunen, sier ordfører Lene Conradi.
Stortinget vedtok i juni nytt inntektssystem for kommunene. Omleggingen betyr et tap for Asker kommune på 256 millioner kroner per år i årene framover. I tillegg står kommunen allerede i omstilling for inneværende år. Kommunen har hatt svært store investeringer de siste årene, med påfølgende høy lånegjeld. Stadig økende renteutgifter, prisvekst og tapte skatteinntekter har gjort at kommunen i likhet med resten av kommune- Norge, siden 2022 har satt i gang et større omstillingsarbeid.
- Regjeringens endring av inntektssystemet er svært alvorlig for Asker, og endringene kommer i tillegg svært brått på. Det er ikke lagt opp til noen kompenserende tiltak eller overgangsordninger, og vi må derfor, allerede fra 2025, gjøre tøffe prioriteringer som får konsekvenser for innbyggere, tjenestetilbud og ansatte, sier Conradi.
Hun understreker at Asker naturligvis støtter prinsippet om at man skal dele på inntektene blant norske kommuner.
- Vi var enig i og forberedt på Inntektsutvalget sine forslag. Men da Stortinget vedtok fem ganger så mye i tapte inntekter for Asker enn det vi hadde grunn til å frykte, oppleves det svært urimelig.
- Kommunens viktigste oppgave er å levere tjenester, men som en følge av store økonomiske tap fra 2025, blir vi nødt til å redusere både omfang og kvalitet på tjenestene våre, sier Conradi.
Effektivisering, tilpassing og strukturelle endringer
I formannskapets økonomiseminar tirsdag 20. august, presenterte kommunedirektøren forslag til tiltak for 2025 overfor de ulike tjenesteområdene i kommunen.
- Asker kommune står allerede i en omstilling for inneværende år, som er basert på kommunestyrets behandling og vedtak av Handlingsprogram og budsjett i desember 2023. Dette omstillingsarbeidet gjennomfører vi i stor grad i form av hverdagseffektivisering og bemanningstilpassing. Det er krevende i seg selv, men er ikke tilstrekkelig for å møte de nye økonomiske utfordringene vi står overfor som følge av stortingsvedtaket om nytt inntektssystem, sier kommunedirektør Lars Bjerke.
- I 2025 snakker vi om behov for en omstilling tilsvarende minst 200 millioner kroner. Noe som er svært krevende. Omstillingstiltakene vi foreslår for 2025, handler om å se på om tjenestene vi har, er bærekraftige og hvilke strukturelle tiltak som må til for å sikre at kommunen fremdeles kan levere gode tjenester til innbyggerne, sier han.
Han understreker at dette er forslag til omstillingstiltak som skal utredes videre i løpet av høsten 2024, og endelig vedtas enten i egne politiske saker eller i Kommunestyrets møte den 10. desember i forbindelse med behandlingen av budsjett og handlingsprogram for neste år.
Medvirkning og involvering
Kommunedirektøren la i sin orientering vekt på at det er viktig å utrede de foreslåtte tiltakene grundig, og at kommunen legger til rette for en god prosess og medvirkning på alle nivåer.
- Omstilling dreier seg om mennesker, både i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Derfor er det nødvendig å ha god dialog og legge til rette for møteplasser underveis hvor vi kan sørge for god og nyttig informasjon om hva som skjer, hvilke rammer vi har og hvordan vi går videre, sier Bjerke.
- Vi legger stor vekt på tillitsvalgtes og verneombudets medvirkning og involvering i prosessen. Jeg vil også understreke at det er et mål gjennom omstillingene fra 2025 og framover at ansatte ikke mister jobben i Asker kommune. Ansatte som blir berørt av omstilling i sin virksomhet skal så langt det er mulig få tilbud om annet arbeid i kommunen. Dette må utredes grundig og drøftes med de tillitsvalgte dersom det blir aktuelt.
Forslag til tiltak i de ulike tjenesteområdene
Ledelsen i kommunen har, siden stortingsvedtaket i juni om nytt inntektssystem, jobbet med å se på mulige omstillingstiltak for de ulike tjenesteområdene. Forslagene som nå er lagt frem, skal utredes videre og deretter behandles politisk. Noen av forslagene til tiltak vil ha egne politiske saker i løpet av høsten, mens de øvrige vil bli behandlet i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunestyret 19. desember 2024.
Totalt innebærer de foreslåtte tiltakene en innsparing på 237 millioner kroner for 2025 og 70 millioner for 2026. Tiltakene legger opp til innsparing både i form av effektivisering og strukturtiltak.
Oppvekst
Innen tjenesteområdet oppvekst utredes muligheten for å gjennomføre endringer i skole- og barnehagestrukturen. Det inkluderer å slå sammen og legge ned skoler og barnehager. Dette er forankret i gjeldende temaplan som et strategisk grep for å sikre kapasitet ved barnehager og skoler i samsvar med forventet behov.
Forslag til tiltak i oppvekst
Barnehage
Asker har 32 kommunale barnehager og 2 åpne barnehager. I tillegg kommer 63 private barnehager.
4 kommunale barnehager gir plass til færre enn 20 barn. Disse foreslås avviklet og barna overført til andre nærliggende barnehager:
- Bondi barnehage
- Haugtussa barnehage
- Vikingjordet idrettsbarnehage
- Heggedalsskogen friluftsbarnehage
I tillegg foreslås det at tilbudet Åpen barnehage på Borgen og Midtbygda avvikles. Tilbudet er ikke lovpålagt.
Skole
Asker har 40 kommunale grunnskoler (27 barneskoler og 12 ungdomsskoler og 1 alternativ skole).
4 skoler er små enheter eller har dårligere bygningsmasse. Disse foreslås avviklet og elever og ansatte overført til andre skoler med ledig kapasitet:
- Folkestad barneskole
- Røyken ungdomsskole
- Hyggen barneskole (inkl. barnehage)
- Solberg barneskole
Økonomisk potensial
- Barnehage:
- Avvikle 4 barnehageavdelinger: Totalt ca. 2 mill. kroner
- Avvikle åpen barnehage: Totalt 2,5 mill. kroner
- Skole:
- Avvikle 4 skoler: Totalt 26 mill. kroner
- Inkludering og mangfold – endret lokalisering:
- Innsparing: Totalt 2,5 mill. kroner
Samlet innsparing: ca. 33 mill. kroner.
Vurdering av konsekvenser
- Økt kvalitet, større fagmiljø og bedre lokaler.
- Noe lengre reisevei for enkelte. Skoleskyss for aktuelle elever.
Eventuelle alternativer
Redusere bemanningen i skoler og barnehager med ca. 30 årsverk.
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes nærmere i flere politiske saker høsten 2024.
- Iverksettelse fra skoleåret 2025/2026 (høsten 2025).
Velferd
Innen tjenesteområdet velferd utredes muligheten for å utsette bygging av nytt sykehjem i Heggedal eller trinnvis oppstart av plasser.
Forslag til tiltak i velferd
Endring i utbygging/oppstart av sykehjem i Heggedal.
Beskrivelse
- Antall eldre over 80 år vil dobles frem mot 2041. Veksten er spesielt stor frem mot 2029.
- Veksten i antall eldre er høyere i Asker (3,9 prosent) enn nasjonalt (3,5 prosent).
- Kommunen har i dag en faktisk dekningsgrad på ca. 18 prosent.
- 38 plasser holdes i dag midlertidig ledig på Filtvet og Søndre Borgen (reserve).
- Kommunen har i dag tilnærmet ingen ventelister på sykehjemsplass og har kort effektueringstid. I tillegg er det lave tall knyttet til utskrivningsklare pasienter.
Alternativ 1: Utsette bygging og oppstart av sykehjem i Heggedal (100 plasser) i to år, det vil si oppstart i 2029.
Alternativ 2: Trinnvis oppstart av sykehjemsplasser, med en innfasing over tre år.
Økonomisk potensial
- Alternativ 1: Innsparing på 20 mill. kroner i 2026, 73 mill. kroner i 2027 og 145 mill. kroner i 2028.
- Alternativ 2: Innsparing på ca. 20 mill. kroner i 2026, 36 mill. kroner i 2027 og 73 mill. kroner i 2028. I tillegg kommer besparelse av investeringsmidler og FDV-midler.
- Forutsetter styrking/bevilgning av hjemmetjenesten.
- Det tas forbehold, da økonomisk potensial ikke er tilstrekkelig utredet.
Vurdering av konsekvenser
- Redusert dekningsgrad i en tid med økt antall eldre.
- Risiko knyttet til å ivareta lovpålagte krav i eldreomsorgen og mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehus.
- Det kan oppstå økte ventelister og ventetider, samt økte kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter.
- Kommunen må vurdere å kjøpe private plasser dersom de er tilgjengelige i markedet.
- Kommunen kan ved alternativ 2 velge å åpne flere avdelinger raskere dersom behovet tilsier det.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i velferd tilsvarende ca. 100 årsverk.
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes nærmere i egen politisk sak høsten 2024.
- Som en del av arbeidet må det vurderes kompenserende tiltak som for eksempel styrking av hjemmetjenesten og dagsenter mm.
Medborgerskap
Innen tjenesteområdet medborgerskap utredes muligheten for å endre innbyggertorgstrukturen og redusere tilskudd til frivillighet, kultur og idrett.
Forslag til tiltak i medborgerskap
Endre innbyggertorgstrukturen
- Vi har i dag 7 innbyggertorg (Holmen, Tofte, Asker, Heggedal, Borgen, Slemmestad og Sætre). I tillegg er 1 innbyggertorg under planlegging (Spikkestad).
- De ulike innbyggertorgene har forskjellige funksjoner/ profil og dimensjonering.
- Innbyggertorgene har i dag et driftsbudsjett på ca. 40 mill. kroner.
- Det er et potensiale for en innsparing i størrelsesorden 10 mill. kroner. Innsparingene tas ut gjennom:
- Reduksjon av antall årsverk
- Færre lokalisasjoner og endret tjenestetilbud
- Endringer i innbyggertorgstrukturen vil også påvirke bibliotekstrukturen, og denne må derfor også vurderes nærmere.
Økonomisk potensial
- Innsparing på 10 mill. kroner.
- Dette planlegges tatt ut fortrinnsvis i 2025 eller evt. i 2026.
Vurdering av konsekvenser
- Det blir færre møteplasser i noen av tettstedene for innbyggerdialog, kommunal service og frivillighet.
- Lengre reiseavstand til kommunal service og tjenester.
- Asker kommune gjør flere ulike kommunale lokaler tilgjengelig i hele kommunen. Disse kan benyttes som alternative møteplasser for frivilligheten.
Eventuelle alternativer
Redusere bemanningen med ca. 10 årsverk innenfor andre tjenester i medborgerskap.
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes nærmere i egen politisk sak høsten 2024.
- Viktig med gode prosesser med frivilligheten og organisasjoner som blir berørt.
Redusere tilskudd til frivillighet, kultur og idrett
Kommunen har i 2024 et budsjett på 119,4 mill. kroner til ulike tilskuddsordninger.
Fire hovedkategorier tilskudd, hvorav noen er lovpålagt og andre vedtas og disponeres av kommunen:
- Asker kirkelige fellesråd: 66,1 mill. kroner
- Søkbare tilskuddspotter: 24,5 mill. kroner
- Avtalebaserte tilskudd: 23 mill. kroner
- Tilskudd basert på politisk vedtak: 5,5 mill. kroner
Det vurderes to alternativer for kutt i tilskudd:
- 10 prosent
- 20 prosent
Økonomisk potensial
- Et kutt i tilskudd på 10-20 prosent utgjør mellom 12 og 24 mill. kroner årlig.
- Noen tilskudd er bundet opp i inngåtte avtaler, og endringer krever prosess og juridisk vurdering.
Vurdering av konsekvenser
- Oppnår ikke full harmonisering.
- Utfordringer knyttet til likeverdighet, sosial utjevning og redusert deltakelse.
- Vil kunne redusere rekrutteringen og muligheten for å drive frivillig arbeid i kommunen.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne.
- Redusere bemanningen med 12-24 årsverk i tjenesteområde medborgerskap.
Videre tidsplan
Tiltaket utredes nærmere i egen politisk sak høsten 2024 om innretning av tilskuddsordningene.
Organisasjon, styring og utvikling
Innen tjenesteområdet organisasjon, styring og utvikling utredes muligheten for å redusere antall årsverk i sentraladministrasjonen.
Forslag til tiltak i organisasjon, styring og utvikling
Redusere administrative årsverk.
Beskrivelse
- Tjenesteområdet organisasjon, styring og utvikling har per i dag 215 årsverk (ekskl. frikjøpte tillitsvalgte).
- Asker kommune har få administrative årsverk sammenlignet med andre kommuner, både sett i forhold til antall innbyggere og antall ansatte i kommunen, jf. utredning fra Agenda Kaupang. En videre effektivisering er likevel forsvarlig og nødvendig.
- Tjenesteområdet organisasjon, styring og utvikling gjennomfører en bemanningstilpasning på 8-9 prosent, noe som tilsvarer ca. 20 årsverk. I tillegg kommer 5 årsverk knyttet til generell effektivisering i pakke 1.
- Det utarbeides et mandat med prinsipper og prioriteringer for innretning av omstillingen, samt en plan for hvordan effekten skal tas ut over 2 år.
- Tiltaket vil kunne medføre en omorganiserings-prosess av tjenestene, hvor enkelte seksjoner/avdelinger kan bli slått sammen og få ny dimensjonering og oppgaveportefølje.
Økonomisk potensial
- En nedbemanning på 20 årsverk utgjør en innsparing på til sammen ca. 20 mill. kroner fordelt på to år.
- Vurdering av konsekvenser
- Redusert omfang, service og kvalitet på administrative støttefunksjoner.
- Økt belastning på arbeidsmiljøet og mulig økt sykefravær.
- Påvirke omdømmet til kommunen – utfordringer med å rekruttere og beholde prioriterte grupper.
- Mindre støtte og service til de tjenesteytende virksomhetene.
- Det blir viktig å sørge for at tiltaket ikke medfører forskyvning av administrative oppgaver til virksomhetene (merarbeid).
- Tiltaket må sees i sammenheng med ny strategi for digitalisering og bruk av kunstig intelligens.
Eventuelle alternativer
Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne (innbyggernære tjenester).
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes videre høsten 2024.
- Mål om effektuering fra januar 2025.
- Forutsetter ny omstillingsavtale, medvirkning og partssamarbeid
Samfunnstjenester
Innen tjenesteområdet samfunnstjenester utredes muligheten for å
- vurdere arealeffektivitet, nye arbeidsformer og innsparingspotensial innenfor eiendomsdrift og eiendomsforvaltning av kommunens formålsbygg og boliger
- vurdere økonomisk potensial knyttet til å samle de ca. 1200 kontorarbeidsplassene i Asker sentrum på færre lokalisasjoner
- vurdere muligheten for å redusere verdibevarende vedlikehold med 50 mill. kroner årlig fra 2025
- vurdere muligheten for ytterligere reduksjon eller utsettelse av investeringer der det ikke er inngått kontrakt
- vurdere økonomisk potensial knyttet til økt salg av kommunal eiendom
- vurdere mulighetene for reduserte VA-gebyrer for innbyggerne gjennom å redusere VA-investeringene
Forslag til tiltak i samfunnstjenester
Formålsbygg og boliger – arealeffektivitet og innsparingspotensial
- Asker kommune benytter generelt vesentlig mer areal per ansatt/innbygger/bruker enn sammenlignbare kommuner.
- Kommunen brukte i 2023 et areal på 4,7 m2 per bruker. Dette er 0,4 m2 over gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 12.
- Asker har et høyt nivå på verdibevarende vedlikehold av formålsbygg (ligger på handlingsregelen, 140 kr/m2).
- Kommunen har en relativt ny og moderne bygningsmasse sammenlignet med andre kommuner, men det er fortsatt enkeltbygg med behov for tiltak.
Økonomisk potensial
Det er et stort innsparingspotensial knyttet til å jobbe videre med arealeffektivitet.
Kommunedirektøren vil utrede innsparingspotensial knyttet til et program for arealeffektivitet i kommunens formålsbygg og boliger, med en målsetting om å hente inn 20 mill. kroner.
Vurdering av konsekvenser
- Ansatte og brukere må tilpasse seg en lavere arealbruk.
- Arealendringer kan kreve større investeringer, og det vil kunne ta tid å hente ut gevinstene.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne.
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester.
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes nærmere i egen politisk sak om arealeffektivitet i formålsbygg og boliger mm i løpet av 2025/2026.
- Jobbe videre med enhetlig standard for nye formålsbygg, med nye og strengere arealnormer.
- Vurdere å selge areal det ikke er behov for, og som har en kommersiell verdi.
Kontorarbeidsplasser – arealeffektivitet og innsparingspotensial
- Kommunen har 1250 ansatte i Asker sentrum fordelt på 15 lokasjoner. Beregnet areal per ansatt er 38,6 m2.
- Det er vedtatt en strategisk plan for kommunale kontorarbeidsplasser, med mål om å skape attraktive og effektive arbeidsplasser. Mål om 20 m2 per ansatt og en dekningsgrad på 70 prosent.
- Det arbeides med å vurdere hvilke lokalisasjoner i Asker sentrum som skal beholdes i ny struktur. Følgende peker seg ut:
- Lensmannslia 4
- Erteløkka 7 og 9
- Rådhuset / Knud Askers vei
- Kommunen har både eide og leide lokaler. Leieavtaler sies opp i henhold til plan. Det vil være nødvendig å investere i oppgraderinger i eide lokaler.
Økonomisk potensial
- Den forhøyede arealbruken i Asker sentrum (18 m2 per ansatt) utgjør i størrelsesorden 50 mill. kroner årlig.
- Beregnet innsparing på 8 mill. kroner i 2025 og 4 mill. kroner i 2026. De resterende 38 mill. kroner tas ut senere i perioden.
Vurdering av konsekvenser
- Samle fagmiljøer og høyere effektivitet.
- Redusert arealbruk gir lavere klimafotavtrykk og lavere kostnader.
- Det vil kunne oppstå noen ulemper knyttet til behov for midlertidige lokaler og ressurser til flytting mm.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester tilsvarende 50 årsverk.
Videre tidsplan
Tiltaket er under gjennomføring.
Redusere verdibevarende vedlikehold
- Asker kommune har et vedlikeholdsbudsjett for ulike typer formålsbygg/boliger på 107 mill. kroner årlig.
- Kommunedirektøren mener at det kan omdisponeres 50 mill. kroner årlig i perioden 2025-2028 for å avlaste omfanget av reduksjon i velferdstjenester til innbyggerne.
- Asker har et generelt godt vedlikeholdsnivå på eiendomsmassen, jf. temaplan for eiendom.
- Kommunen oppfyller i dag handlingsregelen for verdibevarende vedlikehold (140 kr/m2).
Det blir viktig å prioritere gjenværende vedlikeholdsmidler til de byggene som har størst behov.
Økonomisk potensial
50 mill. kroner årlig i perioden 2025-2028.
Vurdering av konsekvenser
- Vedlikeholdsetterslepet utsettes, og kostnadene kan på sikt økes som følge av følgeskader.
- Dårligere vedlikehold kan medføre økte driftskostnader, og det blir vanskeligere å tilfredsstille krav til klima, miljø og arbeidsmiljø.
- Overholder ikke handlingsregelen for verdibevarende vedlikehold (fra grønt til rødt nivå).
- Kommunen vil fortsatt prioritere sikkerhet og brannvern.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester tilsvarende 50 årsverk.
Videre tidsplan
- Tiltaket utredes nærmere og innarbeides i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet i november.
- Tiltaket kan iverksettes fra januar 2025.
Redusere/utsette investeringer
- Asker kommune har et høyt ambisjonsnivå og omfang av investeringer – nivået ligger utover handlingsregelen og påvirker kommunens økonomiske bærekraft.
- Det er allerede gjennomført en utsettelse av planlagte investeringer i størrelsesorden 1,2 mrd. kroner i en periode på 2-3 år.
- Det er nødvendig å foreta en ny gjennomgang med tanke på ytterligere utsettelse.
- Dette gjelder alle prosjekter der det ikke er inngått kontrakt.
- Kommunen vil fortsatt prioritere sikkerhet, beredskap og brannvern.
Økonomisk potensial
- Tiltaket er ikke utredet.
- Midlene skal benyttes til å redusere lånegjeld og/eller finansiering av nye investeringer.
Vurdering av konsekvenser
Dersom tiltaket gjennomføres:
- Konsekvensene vil være individuelle, avhengig av hvilke prosjekter som utsettes.
Dersom tiltaket ikke gjennomføres:
- Økt lånegjeld, økte kapitalkostnader og dermed reduserte muligheter til å levere kommunale velferdstjenester til innbyggerne.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester
Videre tidsplan
Tiltaket utredes nærmere og innarbeides i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet i november.
Salg av kommunal eiendom
- Kommunen har budsjettert med salgsinntekter på totalt 760 mill. kroner i perioden 2025-2028, inkludert salg av Høn/Landås.
- Kommunedirektøren mener at det er et vesentlig større potensial knyttet til ulike kategorier eiendommer.
- Fire kategorier: Formålsbygg, øvrige bygg, kommunale boliger og ubebygde grunneiendommer.
- Salgsinntekter skal benyttes til å redusere kommunens lånegjeld, og dermed store belastninger i driftsregnskapet knyttet til kapitalkostnader.
Økonomisk potensial
- Det er identifisert et salgspotensial på inntil 300 mill. kroner i 2025-2026 knyttet til bolig, næring og landbrukstomter i hele kommunen.
- Salg av eiendom forutsetter at kommunen selv ikke har behov for eiendommene, at de er egnet for salg og at de er ferdig regulert for å gi høy verdi i markedet.
Vurdering av konsekvenser
Kommunen eier bygg man selv ikke har behov for til kjernevirksomhet som lånes ut til frivilligheten eller andre, som da vil miste lokaler.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester
Videre tidsplan
Tiltaket utredes nærmere i egen politisk sak (salgsliste) høsten 2024.
Redusere VA-investeringer og VA-gebyrer
- Dagens investeringsnivå: 330 mill. kroner.
- Vurdere tiltak for å ta ned investeringsnivået for å dempe gebyrveksten for innbyggerne.
- To alternativer:
- Alternativ 1: Midlertidig ta ned investeringsnivået med 100 mill. kroner i 2025 og 2026.
- Alternativ 2: Varig redusere investeringsnivået med 100 mill. kroner fra 2025. Dette medfører at kommunen går fra høyt nivå til middels nivå, jf. temaplanen.
Økonomisk potensial
- Redusere gebyrveksten for innbyggerne.
- Foreløpige beregninger viser at gebyrveksten vil kunne reduseres med 2 prosentpoeng fra 2026.
- Dette forutsetter at renten ikke øker.
- Tiltaket kommer innbyggerne til gode, men har ingen konsekvenser for balansen i kommunebudsjettet.
Vurdering av konsekvenser
- Manglende oppfylling av lovpålagte krav.
- Redusert fornying og økte driftskostnader.
- Redusert tilrettelegging for utvikling av kommunen.
- Redusert miljøfokus.
- Kan også påvirke boligutviklingen negativt, noe som igjen vil kunne påvirke skatteinngangen.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne.
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester.
Videre tidsplan
Tiltaket utredes nærmere og innarbeides i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet i november.
Andre tiltak
Andre forslag til tiltak
Sikre økt befolkningsvekst
- Dagens kommuneplan har et mål om en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,2 prosent årlig og 550 nye boliger årlig.
- En befolkningsvekst på 1,8 prosent utløser et behov for ca. 890 nye boenheter årlig. Dette ambisjonsnivået må innarbeides i ny kommuneplan og effektueres.
- På grunn av flere store feltutbygginger i og rundt Asker sentrum har kommunen for tiden en høy boligproduksjon på i størrelsesorden 940 boenheter årlig. 75 prosent av disse er lokalisert i de prioriterte vekstområdene.
- Formålet med økt befolkningsvekst er å øke skatteinntektene og verdiskapningen i kommunen.
Økonomisk potensial
En befolkningsvekst på 1,8 prosent vil kunne medføre økte skatteinntekter.
Realisere verdier i kommersielle selskaper
Aktuelle selskaper med mulighet for utbytte:
- Askerhalvøya Eiendom AS
- Hurum Energi AS
- Vardar AS
- Lindum Oredalen AS
- Drammen Havn AS
Kommunen vil i eiermeldingen (oppdateres 4. kvartal 2024) revidere krav til utbytte og synliggjøre en forventning om økt utbytte på 5-7 prosent.
Asker kommunes eierandel av selskapene utgjør en samlet verdi på ca. 1,4 mrd. kroner. Av dette utgjør Vardar ca. 1 mrd. kroner.
Økonomisk potensial
Utbytte
- Kommunen budsjetterer normalt med 32 mill. kroner i årlig utbytte.
- Kommunen mener det er grunnlag for å øke utbyttet fra Vardar AS på inntil 20 mill. kroner. Dette kan gi et samlet utbytte på 52 mill. kroner.
Avvikle selskaper, kapitalnedsettelser og realisere verdier
- Økonomisk målsetting 100 mill. kroner.
Vurdering av konsekvenser
- Kommunedirektøren har ikke utredet konsekvensene eller gjennomført nødvendige drøftinger og prosesser med aktuelle selskaper.
- Kommunen vil vurdere formålet med selskapene og hvorvidt det er hensiktsmessig med en ordinær kommunal organisering av virksomheten i basis.
Eventuelle alternativer
- Redusere lovpålagte tjenester til innbyggerne
- Redusere bemanningen i kommunale tjenester
Videre tidsplan
- Det gjennomføres videre utredninger, prosess og dialog med aktuelle selskaper.
- Økt utbytte utredes nærmere i egen politisk sak (eiermelding) høsten 2024.
- Utbyttekravet fastsettes årlig i handlingsprogrammet.
- Realisering av verdier i selskaper utredes nærmere i egen politisk sak høsten 2024.
Redusere pensjonsreserven
Vurdere muligheten for å redusere pensjonsreserven. Tiltaket er utredet. Budsjettet er justert i tråd med de nyeste prognosene fra pensjonsleverandørene. Det er ikke rom for å redusere pensjonsreserven ytterligere på grunn av veksten i antall pensjonister.
Eiendomsskatt og differensierte gebyrer for fritidsboliger
- Eiendomsskatteloven regulerer kommunens mulighet til å innkreve eiendomsskatt.
323 norske kommuner har eiendomsskatt. - Regelverket sier at skattesatsen må ligge på mellom 1 og 7 promille av eiendommens beregnede markedsverdi. I 2019 lå den gjennomsnittlige skattesatsen (jf. SSB) på 5,7 promille.
- Kommuner med eiendomsskatt har anledning til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt.
Konklusjon
- Kommuner uten eiendomsskatt har ikke mulighet til å innføre eiendomsskatt kun for fritidsboliger.
- Kommunen har heller ikke mulighet til å ha ulike kommunale gebyrer avhengig av boligkategori (ordinær bolig eller fritidsbolig).
Økonomisk potensial
- Ikke noe økonomisk potensial.
- Kommunedirektøren vil ikke fremme forslag om eiendomsskatt eller differensierte kommunale gebyrer for fritidsboliger.
Last ned presentasjonen
Se hele presentasjonen kommunedirektøren holdt i formannskapets økonomiseminar 20. august.