I planprosessen skal det lages en 3D - modell som viser det ytre skallet av fremtidig bebyggelse.

Krav til modellen

Modellen skal i planfasen kun vise «ytterskall» på planlagt bebyggelse. Det stilles blant annet krav til filformat (IFC), georeferanser og hvilke benevnelser de ulike objektene skal ha.

Modellen skal ha en måleenhet og ulike fagmodeller skal ikke merges.

Georeferanser

Krav til leveranseformat, georeferanser og koordinater.

  • Leveranseformat: IFC 4 format eller IFC 2x3.
  • Kartreferanse: Euref89 -UTM sone 32, med høyder referert til NN2000
  • Koordinater i meter (m), med inntil 3 desimaler presisjon
  • Modellen må være objektbasert med objekttyper tilpasset planfasene

Les mer om krav i planprosessen

Les mer om digitale

Navnsetting

Objektene skal navnsettes og kodes med følgende IFC typer:

  • IfcWall (Yttervegger ). Yttervegger modelleres som et veggobjekt med riktig høyde iht. byggets/etasjens struktur. Ytterveggenes posisjon (IFC-Position) klassifiseres som External (IFC).
  • Eventuelt kan benyttes IfcCurtainWall (Glassvegg/Curtainwall). Glassvegger og glassfasader modelleres som en CurtainWall eller et vindu som plasseres i vegg.
  • Dersom ytre dører skal tas med: Benevn disse IfcDoor (dører) (NB: se punktet «generelt» under). Indre dører tas vanligvis ikke med i planfasen
  • IfcRoof (tak). Tak modelleres med takverktøy. Benytt riktig tykkelse (og evt. oppbygning).
  • Flate tak kan også modelleres som et IfcSlab (dekke) , men må da klassifiseres (via IfcSlabTypeEnumeration) som IfcRoof. Sett type til riktig IfcSlabTypeEnumeration:
    • ’baseslab’ for gulv på grunn
    • ‘floor’ for dekke(r) mellom etasjer
    • ‘roof’ for topp- eller takdekker
  • Generelt: Objekter i omsluttende bygningsdeler som tak, yttervegger, vinduer og dører (IfcWall, IfcCurtainWall osv.), skal være identifisert som utvendige elementer (f.eks. IfcWallCommon|IsExternal=true for vegger).

Formater

Andre formater som kan diskuteres levert (kontakt kommunens Geodata-seksjon) dersom det ikke er mulig å levere IFC. Forutsetningen er at formatet tillater god nok modellering (tilsvarende IFC-modellen beskrevet tidligere).

Formatene angis i prioritert rekkefølge.

  • ArcGIS (Multipatch)
  • ArcGIS raster/terrain/vektor og andre formater (varianter av filgeodatabaser eller shapefil) for eventuell bearbeidet terrengforslag.
  • CityGML
  • ARCHICAD eller Autodesk 3DS (strukturert), Revit
  • SOSI med bygningsavgrensninger som inneholder informasjon om høyde.

Vi kan ta imot DWG/DXF, men fraråder dette.

Kontroll av BIM

Kontroll av den enkelte fagmodellen bør først utføres i det originale DAK/BIM-verktøyet for å sjekke at riktig verktøy/objekttype er blitt brukt (f.eks. at et takelement er blitt modellert som et Ifc ROOF-objekt og ikke som en serie IfcWallStandardCase-objekter) og at eventuelle "hjelpelinjer og prøveobjekter" midlertidig plassert utenfor de omsluttende bygningselementene er blitt fjernet før eksport. Enkelte DAK/BIM-verktøy har innebygde funksjoner for kontroll av dublerte/overlappende objekter – disse må brukes hvis de er tilgjengelige (forhør deg med din lokale DAK-forhandler hvis du er i tvil).

IFC-modellen bør også kontrolleres etter eksporten – i form av en visuell kontroll i en IFC-viewer og/eller i et kontrollverktøy som f. eks. Solibri Model Checker (SMC) eller Autodesk Navisworks.

Plasseringen av komponenter/objekter (i forhold til andre komponenter): Det kontrolleres at objekter ikke "henger i løse luften", men at de understøttes, f.eks. at vegger, søyler og bjelker har støtte (tilstøtende objekter) over og under. Toleransene kan angis som parametere (standard i SMC er vanligvis 20 mm). Et tips er at det i SMC finnes forhåndsdefinerte regelsett for konsistenskontroll av ARK- og RIB-modeller.

Visse konsistensproblemer kan også skyldes DAK/BIM-verktøyets IFC-eksport, men sertifisert programvare forventes å være i stand til å eksportere modeller som oppfyller de nevnte kravene. Enkelte modelleringsverktøy har interne funksjoner for kontroll av konsistens og kollisjoner i egne modeller.

Når skal modellen leveres?

På oppstartsmøtet med oss avklares det hvilke krav som gjelder og hvordan modellen skal sendes inn. Vi skal ha en modell ved innsendelse av planforslag til 1. gangs behandling, og den skal oppdateres etter at planen er endelig vedtatt.

Du kan også sende inn/oppdatere modellen ved behov underveis i planprosessen. Det gjør det lettere å samhandle med fagfolk i kommunen, naboer, politikere og andre berørte parter.

Hvis det er relevant kan det også sendes inn en modell som viser bearbeidet terreng. Dette må evt. innsendes som egen fil og avtales i oppstartsmøtet eller underveis i prosessen.

Hva bruker vi modellen til?

  • Volum- og høydestudier sett i forhold til eksisterende bebyggelse m.m.
  • Enkle sikt-, sol- og skyggeanalyser.
  • Generere snitt for å muliggjøre grundigere gjennomgang av planforslagene.
  • Kommunikasjonsverktøy for visualisering av planforslaget til politisk behandling og overfor berørte parter.
  • God samhandlingsløsning for tverrfaglige diskusjoner og møter, se konsekvenser i forhold til klima, miljø, vern, farer, kulturminner mm.
  • Kontroll og utdypende studier av innleverte illustrasjoner/bilder fra forslagsstiller.

Hjemmel

Med hjemmel i plan- og bygningslovens §  2-1 og kart- og planforskriftens § 9 kan vi kreve at planframstillingen suppleres med nødvendig perspektiv- eller volumillustrasjon for å få en bedre forståelse av planen

Modellen er en del av planforslaget.