Slik finner du ut hvem som skal varsles og hva nabovarselet skal inneholde.

Alle søknadspliktige tiltak krever nabovarsling, unntaket er mindre bruksendringer der det ikke oppstår en oppdeling av boenhet. Naboene har 2 uker på å komme med merknader fra de mottar varselet.

Hvem skal varsles?

Alle naboer skal varsles. Dette er uavhengig av eiendomstype, arealformål og om eiendommen er bebygd eller ikke.

Hvis det er flere hjemmelshavere (eiere) holder det å varsle styret, borettslaget. Er det ikke et styre skal alle hjemmelshavere motta et varsel.

Hvordan varsler jeg naboene?

Det er tre varslingsmåter:

  • rekommandert forsendelse, svarlappen klistres på kvitteringen
  • personlig, naboene skriver under på kvitteringen
  • via e-post, husk å legge ved svaret fra naboen i søknaden

Hvis du velger e-post er det viktig at naboene bekrefter at de har mottatt e-posten din.

Hva skal naboene se?

Naboene skal motta en kopi av vedleggene, for at naboene skal kunne ta stilling til byggeprosjektet må varselet minimalt inneholde:

  • målsatt situasjonskart som viser hvor endringer skjer
  • oversiktlige tegninger som viser hvordan tiltaket ser ut
  • beskrivelse av hva du skal bygge
  • eventuell søknad om dispensasjon

Hovedregelen er at naboene skal se det samme som kommunen.

Naboene har merknader

Naboene har rett til å komme med merknader hvis de føler at det du bygger påvirker dem negativt. Da må du enten tilpasse bygget eller svare på merknadene.

Du legger ved alle merknadene og svarene dine som egne vedlegg i søknaden. Navngi dokumentene "Nabomerknader" og "Svar på nabomerknader".

Hvordan skriver jeg et svar?

Merknadene kan godt ha utspring i personlige forhold, men dette er ikke et tema i byggesaken. Du må svare på merknadene og begrunne hvorfor du mener disse er uvesentlige, eller vise til endringer du har gjort.

Eksempler på begrunnelser kan være at du viser til at du er innenfor bestemmelsene, overholder avstandene til nabogrensene, ikke er avhengig av dispensasjon etc.