Her går vi gjennom hvordan du bruker de ulike vedleggene i søknadspakken.

Slik bruker du de ulike dokumentene

Eksempel på situasjonskart for et nytt tilbygg
Målsatt situasjonskart som viser nytt tilbygg

Situasjonskartet viser byggegrenser, nabogrenser, ledninger i grunnen etc. For mindre tiltak bruker du kartet til å sjekke:

Innhold

Situasjonskartet skal vise plasseringen av tiltaket. Dette innebærer blant annet avstand:

  • til nærmeste nabogrense
  • mellom bebyggelse
  • til nabobebyggelse
  • til vann- og avløpsledninger

Situasjonskartet er det eneste dokumentet som viser VA - ledninger og skal bestilles via søknadspakken.

Plankartet viser arealformålene, byggegrenser og hensynssoner
Plankartet viser arealformålene, byggegrenser og hensynssoner

Plankartet er den visuelle delen av reguleringsplanen og viser arealformålene, byggegrenser og hensynssoner. Det er særlig tre spørsmål du må besvare:

  • Har eiendommen en byggegrense? Byggegrenser vises som en stiplet sort strek på eiendommen din. Hvis du er utenfor byggegrensen krever dette dispensasjon.
  • Har eiendommen noen arealer som ikke kan være med i utnyttelsen?
    Det er kun de gule arealene (boligformål) som kan tas med når du regner utnyttelsen og du må plassere tiltaket på arealet avsatt til boligformål.
  • Er det noen hensynssoner/sikringssoner jeg må ta hensyn til?
    Hensynssoner er angitt med skrå stiplede linjer.

Hvis det er spesielle problemstillinger på eiendommen mottar du ett eller flere dokumenter med tittelen "Temakart". Det er tre hovedtema:

  • kulturminner og naturhensyn
  • flom, skred og erosjon
  • støy

Kulturminne og naturhensyn

Dette kartet viser spesielle arter som du må være oppmerksom på og om noen av bygningene er av historisk interesse/betydning. Ser du at tiltaket påvirker disse temaene bør du kontakte kommunen for veiledning.

Flom, skred og erosjon

Flomkartet viser flomveier og vannsamlingsområder
Flomkartet viser flomveier og vannsamlingsområder

Dette er tema som tar for seg sikkerhetsmessige/tekniske utfordringer. Ser du at tiltaket berører disse områdene må du kontakte profesjonelle som kan hjelpe deg med søknaden.

Ligger tiltaket i nærheten av en flomvei må du flytte tiltaket. Disse veiene leder vannet ved flom og er svært viktige i planleggingen av infrastruktur, beredskap etc.

Støy

Støykartet viser områder som er mer utsatt for støy
Støykartet viser områder som er mer utsatt for støy

Dette kartet viser en grovmasket inndeling av støysoner. Ligger tiltaket utenfor hvit sone må du kontakte profesjonelle som kan hjelpe deg med søknaden. Her har du lov til å utvise skjønn: Skal du bygge en terasse eller garasje er det sjelden støy er et tema i byggesaken.

Det er to vedlegg med bestemmelser; kommuneplanen og reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen tar for seg lokale forhold som er relevant for eiendommen, mens kommuneplanen er en overordnet plan generelt for Asker.

Reguleringsplan

Bestemmelsene i reguleringsplanen er lokale for området ditt. Det er her du finner bestemmelser som tar for seg høyder, utnyttelse, bevaringsområder osv. Her bør du se etter bestemmelser som begrenser det du skal bygge. Eksempler på begrensinger kan være:

  • Størrelsen på garasjer skal ikke overstige 36 m2
  • Høyde på gjerde skal ikke overstige 0,8 meter

Kommuneplan

Kommuneplanen (arealdelen) er et overordnet dokument som gjelder i hele Asker. Eksempler på bestemmelser i kommuneplanen:

  • Garasjer kan plasseres utenfor byggegrensen mot vei eller felles adkomstvei, forutsatt at bestemmelsene i vei- og gatenormalen (side 25) følges.
  • Mindre støttemurer kan plasseres utenfor byggegrensen, såfremt den ikke er i konflikt med ledninger, vernesoner, trafikksikkerhet etc.
  • 30 % av eiendommen må være grøntareal.

Hva kan jeg gjøre selv?

Hvis du er i et rekkehusområde eller bor i en tomannsbolig må du så å si alltid benytte private aktører som kan levere en søknad.

Hovedforskjellen på de to er at i "søknader med ansvar" er det noen som offisielt tar på seg ansvaret mot oss. I søknader uten ansvar er det du som bærer hele ansvaret for å bygge riktig.

Søknader uten ansvar

Dette er tiltak som anses som såpass enkle at du som tiltakshaver selv kan stå for søknaden, prosjekteringen og utføringen. Da forutsetter vi at du har satt deg inn i regelverket, hva som kreves i søknaden og at du bygger riktig (tekniske krav).

Er du usikker på hvordan du går frem? Da bør du kontakte private aktører som kan hjelpe deg.

Oversikt over tiltak du kan gjøre selv

Søknader med ansvar

I disse sakene er din rolle å kontakte et firma som kan være ansvarlig søker. Har du spørsmål underveis tar du dette via ansvarlig søker, som videreformidler dette videre til oss.

Være ansvarlig selv

Hvis du ønsker å bruke egen/medhjelpers kompetanse må du sende inn dokumentasjon som viser at de har den nødvendige kompetansen. Da tar du personlig på deg det fulle ansvaret for å søke, prosjektere og bygge. Dette kalles selvbygger.

Hvis du ønsker å bruke egen eller medhjelpers kompetanse må du legge ved dokumentasjon som viser hva slags kompetanse dere har. Dette kan være:

  • Vitnemål/kompetansebevis (ikke karakterutskrift)
  • Relevante kurs
  • Referanseprosjekter

Hvis du krysser av for "bruk av innleid foretak" er dette bra nok for oss. Husk at du må forsikre deg om at firmaene du bruker har riktig kompetanse.

Les mer om selvbygger og hvilke krav som stilles