Her går vi gjennom hvordan du bruker de ulike vedleggene i søknadspakken.

Slik bruker du de ulike dokumentene

Situasjonskartet viser byggegrenser, nabogrenser, ledninger i grunnen etc. Vi bruker det som sendes inn på situasjonskartene til å oppdaterer kartet, det er derfor viktig at du målsetter kartet riktig. For mindre tiltak bruker du kartet til å sjekke:

Innhold

Situasjonskartet skal vise plasseringen av tiltaket. Dette innebærer blant annet:

  • avstand til nærmeste nabogrense
  • avstand mellom bebyggelse
  • avstand til nabobebyggelse

Situasjonskartet er det eneste dokumentet som viser VA - ledninger og skal bestilles via søknadspakken.

Plankartet er den visuelle delen av reguleringsplanen og viser arealformålene, byggegrenser og hensynssoner. Det er særlig tre spørsmål du må besvare:

  • Har eiendommen en byggegrense? Byggegrenser vises som en stiplet sort strek på eiendommen din. Hvis du er utenfor byggegrensen krever dette dispensasjon.
  • Har eiendommen noen arealer som ikke kan være med i utnyttelsen?
    Det er kun de gule arealene (boligformål) som kan tas med når du regner utnyttelsen og du må plassere tiltaket på arealet avsatt til boligformål.
  • Er det noen hensynssoner/sikringssoner jeg må ta hensyn til?
    Hensynssoner er angitt med skrå stiplede linjer.

Hvis det er spesielle problemstillinger på eiendommen mottar du ett eller flere dokumenter med tittelen "Temakart". Det er tre hovedtema:

  • kulturminner og naturhensyn
  • flom, skred og erosjon
  • støy

Kulturminne og naturhensyn

Dette kartet viser spesielle arter som du må være oppmerksom på og om noen av bygningene er av historisk interesse/betydning. Ser du at tiltaket påvirker disse temaene bør du kontakte kommunen for veiledning.

Flom, skred og erosjon

Dette er tema som tar for seg sikkerhetsmessige/tekniske utfordringer. Ser du at tiltaket berører disse områdene må du kontakte profesjonelle som kan hjelpe deg med søknaden.

Ligger tiltaket i nærheten av en flomvei må du flytte tiltaket. Disse veiene leder vannet ved flom og er svært viktige i planleggingen av infrastruktur, beredskap etc.

Støy

Dette kartet viser en grovmasket inndeling av støysoner. Ligger tiltaket utenfor hvit sone må du kontakte profesjonelle som kan hjelpe deg med søknaden. Her har lov til å utvise skjønn: Skal du bygge en terasse eller garasje er det sjelden støy er et tema i byggesaken.

Det er to vedlegg med bestemmelser; kommuneplanen og reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen tar for seg lokale forhold som er relevant for eiendommen, mens kommuneplanen er en overordnet plan generelt for Asker.

Reguleringsplan

Bestemmelsene i reguleringsplanen er lokale for området ditt. Det er her du finner bestemmelser som tar for seg høyder, utnyttelse, bevaringsområder osv. Her bør du se etter bestemmelser som begrenser det du skal bygge. Eksempler på begrensinger kan være:

  • Størrelsen på garasjer skal ikke oversige 35 m2
  • Høyde på gjerde skal ikke overstige 0,8 meter

Kommuneplan

Kommuneplanen (arealdelen) er et overordnet dokument som gjelder i hele Asker. Eksempler på bestemmelser i kommuneplanen:

  • Garasjer kan plasseres utenfor byggegrensen mot vei eller felles adkomstvei, forutsatt at bestemmelsene i vei- og gatenormalen følges
  • Mindre støttemurer kan plasseres utenfor byggegrensen, såfremt den ikke er i konflikt med ledninger, vernesoner, trafikksikkerhet etc.
  • 30 % av eiendommen må være grøntareal

Hva kan jeg gjøre selv?

Hovedregelen er at du må benytte private aktører til søknaden, hva du kan gjøre selv finner du i §§ 3 og 4 i saksforskriften. Er du utenfor bestemmelsene i §§ 3 og 4 må du kontakte private aktører som kan hjelpe deg.

Hvis du er i et rekkehusområde eller bor i en tomannsbolig må du så å si alltid benytte private aktører som kan levere en søknad.

Når du ber private om å søke for deg inntar de rollen som "ansvarlig søker". Det er ansvarlig søker som koordinerer arbeidet med søknaden, hvem som skal gjøre hva og kommunikasjonen mot oss.