Bruksendring er å ta et areal eller bygning på eiendommen din i bruk til noe annet enn hva det er godkjent til.

Bruksendringer fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt er alltid søknadspliktige. Vær særlig oppmerksom hvis du tilfører Stue/soverom, kjøkken og/eller våtrom.

Endringer som ikke krever søknad

Å endre fra tilleggsdel - tilleggsdel eller fra hoveddel - hoveddel krever ikke søknad, dette forutsetter at:

  • Du påvirker bærekonstruksjonen, for eksempel:
    • Åpning av vegger
    • Innsetting av vinduer/dører i grunnmuren

Endringer du kan du gjøre selv

Du kan selv endre fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet. Forutsatt at endringen ikke fører til en ny boenhet.

Send gjerne en forespørsel hvis du er usikker, husk å legge ved gamle og nye plantegninger.

Hva er en bruksendring

Vi kan dele inn i to typer bruksendringer:

  • bruksendringer du må søke om (Fra tilleggsdel til hoveddel og omvendt)
  • ikke søknadspliktige bruksendringer (Tilleggsdel - Tilleggsdel, eller Hoveddel - Hoveddel)

Stenge igjen dør/trapp

En del av boligen har alle primærfunksjonene, egen verandadør ut til hagen og er forbundet med resten av boligen via en dør/trapp. Du stenger igjen døren for å gi leietakeren mer privatliv.

Her har du:

  • alle primærfunksjonene
  • egen inngang
  • fysisk adskilt fra resten av boligen

Her må du da søke om oppdeling, utleiedelen skilles fysisk fra boligen. 

Sette inn et våtrom

I kjelleren har du stue/soverom og kjøkken, en egen kjellerutgang men er forbundet med boligen via en trapp. Du setter inn et våtrom (som jo ikke er en søknadspliktig bruksendring).

Du trenger ikke søke om etablering av en ny boenhet, husk at du fremdeles må sette av 50 m2 uteareal og ekstra parkering.

Sette inn kjøkken

Du mangler et kjøkken i kjelleren, det er en egen inngang og kjelleren er forbundet med en trapp. Du endrer en del av stuen til kjøkken.

Du trenger ikke søke om etablering av en ny boenhet, husk at du fremdeles må sette av 50 m2 uteareal og ekstra parkering.

Når du referer til gjennomgang og at det da ikke er en egen boenhet, bruker du egentlig § 2 - 2 i SAK10. Dette er ikke en definisjon av hva vi kaller en boenhet, men tar sikte på at du slipper å søke til oss hvis du gjør endringer som ikke er søknadspliktig.

Du kan kun benytte denne bestemmelsen hvis:

  • Du endrer en eksisterende bebyggelse, det kan ikke være ett nytt hus
  • Du kan ikke gjøre andre søknadspliktige tiltak
  • Endringene fører til en hovedombygging
    • Planløsningen/endringer gjør at endringene er såpass store at du må søke
    • Selv om romendringen hver for seg er såpass små at de ikke utløser noen søknad.

Hva er søknadspliktige tiltak

Husk at dette også innebærer andre endringer (Tiltak) enn bruksendring. For eksempel: Må du endre bærekonstruksjonen for å gjøre endringen utløser dette et krav om søknad, det samme gjelder fasadeendringer, innsetting av vinduer i grunnmuren etc.

Vi anbefaler at du tar kontakt med profesjonelle hvis du er usikker på hvordan du går frem med søknaden.

Dette krever ansvarlig foretak

Er du utenfor listen over må du kontakte profesjonelle. Oppdeling av boenheter krever alltid ansvar fra et profesjonelt firma.