Informasjon om koronapandemien og vaksinering i Asker

Les om smittesituasjonen og registrer deg for vaksinering.

Byggesøknad fra A til Å

Du har tatt veiviseren og fått som resultat at du må søke? Eller, du har vært i kontakt med oss og fått beskjed om å søke?

Her er vi samlet viktig informasjon for deg som må søke om ditt prosjekt.

Følg veilederen steg for steg.

Før du starter

Før du setter i gang bør du bestemme deg for hvor omfattende byggeprosjektet ditt skal være. Har du et mindre byggeprosjekter kan du ofte både bygge og søke selv, mens større byggeprosjekter krever at du må bruke fagpersoner i hele søknads- og byggeprosessen.

Slik går du fram

1. Når du skal bygge noe vil dette enten være:

  • unntatt søknadsplikt
  • noe du kan søke om og bygge selv
  • noe som krever bruk av fagpersoner (ansvarlige foretak)i hele søknads- og byggeprosessen

2. I utgangspunktet er alle bygninger, tilbygg, påbygg, konstruksjon og anlegg søknadspliktig. Det samme gjelder bruksendring, vesentlig endring eller reparasjoner og vesentlig terrenginngrep.

Det finnes også unntak fra søknadsplikten. Sjekk om det du skal bygge er søknadspliktig eller krever bruk av fagpersoner i disse veiviserne:

3. Du må alltid bruke fagpersoner i hele søknads- og byggeprosessen hvis du for eksempel skal:

  • bygge en garasje, bod eller annen bygning over 70 kvadratmeter
  • bygge et tilbygg på huset ditt som er over 50 kvadratmeter
  • bygge et påbygg, slik som for eksempel å etablere en takterrasse
  • dele opp boenheten din i flere boenheter

4. Skal du bygge noe som krever bruk av fagpersoner?

Da har de ansvar for å:

  • sende inn byggesøknaden for deg (ha rollen som ansvarlig søker),
  • planlegge prosjektet ditt (ha rollen som ansvarlig prosjekterende) og
  • bygge (ha rollen som ansvarlig utførende).

5. Skal du bygge noe selv?

Da har du alt ansvar for at alle lover og regler blir fulgt i byggeprosjektet.

  • Hvis du for eksempel skal bygge et tilbygg, er det du som er ansvarlig for at alle byggtekniske krav blir fulgt. Dette gjelder alt fra brannregler og avstandsregler til krav om dagslys, energi og inneklima.
  • Du må også passe på at det du skal bygge er i samsvar med kommunale planer. Kommunen kan for eksempel ha egne regler for plassering, utforming og størrelse. 
  • Selv om du kan stå ansvarlig selv er det ingenting i veien for å bruke fagpersoner i hele eller deler av søknads- og byggeprosessen.

Hvor lang tid tar det å lage en komplett søknad?

Å lage en komplett byggesøknad tar ofte lenger tid enn det du tror. Det kan ta fra dager til uker å få tak i alle relevante dokumenter om eiendommen din. Det tar også tid å sette seg inn alle dokumentene, og å finne ut om du kan bygge slik du ønsker.

Husk å sette av minst 14 dager til nabovarsling og inntil 12 uker til kommunens saksbehandling.

Hvor mye kommer saksbehandlingen til å koste?

Kommunen tar gebyr for å behandle både byggesøknader og dispensasjoner. Prisen varierer fra kommune til kommune. Du finner prisene i kommunens gebyrregulativ som pleier å ligge på kommunens nettside. I tillegg må du som regel betale for å få situasjonskart. Dette er et detaljert kart over eiendommen din som viser hvor du kan bygge.

Vil du vite mer om regelverket?

1. Planer, bestemmelser og kart

Finn planer, bestemmelser og kart for din eiendom

For å finne ut hva som er tillatt på eiendommen din, må du sette deg inn i regler, planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom. Selv om du kun har et lite byggeprosjekt, kan det nemlig ha store konsekvenser for omgivelsene.

Slik går du frem

Kart:

Skaff et såkalt situasjonskart over eiendommen din. Dette kan du bestille via søknadspakken. Da får du kart som viser vann- og avløpsledninger og bestemmelser som gjelder for eiendommen.

Her finner du alle type kart Asker kommune har tilgjengelig.

Eiendomsinformasjon:

Finn ut hvilke regler som gjelder eiendommen din. Dette finner du som regel i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller områdeplan som gjelder din eiendom. Det er viktig å sette seg inn i disse dokumentene.

Finn pågående reguleringsplaner, eldre tegninger og historikk om din eiendom. Trykk her.

Dette må du huske på:

Husk å ta vare på gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer. Dette skal inn i søknaden, og står ofte oppført som "gnr", "bnr", "fnr" og "snr" eller på formatet "12/345".

Hva er et situasjonskart?

Et situasjonskart er et kart over eiendommen din som viser både bygninger og de nærmeste omgivelser. Du trenger et situasjonskart hvis du skal søke kommunen om å bygge, rive eller endre noe på eiendommen din. Du skal bruke situasjonskartet til å tegne inn og målsette det du skal bygge, rive eller endre. Etter at du har tegnet inn det du skal gjøre, kalles dette en situasjonsplan. Den må du legge ved byggesøknaden din.

Hva betyr det at en eiendom er regulert eller uregulert?

Er eiendommen regulert finnes det planer og bestemmelser for hva du har lov til å gjøre med eiendommen. På planen betyr gult boligområde, grønt friområde, mens grått betyr for eksempel at et område er regulert til vei eller parkering.

Er eiendommen uregulert, bør du kontakte oss, siden det da er begrenset hva du kan få lov til. 

 

2. Hvor stort kan du bygge?

Du må regne ut den totale størrelsen på dagens bygninger og på det du vil bygge.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en veiviser som hjelper deg å finne ut hvor mye du kan bygge på eiendommen din.

Forberedelser

Før du bruker veiviseren må du gjøre noen forberedelser.

Gå inn på kartet vårt og finn ut av følgende:

  • Er din eiendom regulert? Om den er regulert må du finne frem reguleringsbestemmelsene. Er din eiendom helt hvit på kartet, er den ikke regulert.
  • Finn frem kommuneplanen.
    Er eiendommen omfattet av en kommunedelplan? Er svaret "ja" må du også finne frem kommunedelplanen.

Trenger du hjelp eller veiledning til å finne den informasjonen du trenger, kan du kontakte oss. Vi kan dessverre ikke hjelpe deg med selve veiviseren.

Du kan også lese om beregnings- og målemetoder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veiledning "Grad av utnytting".

Informasjon som gjelder gamle Asker:

Før du går videre - sjekk kart

Se etter Boligkart i kartløsningen. Er det ikke noen fane med det navnet trenger du ikke lese videre, da er det utnyttelsen i reguleringen som gjelder.

Kategori A

Bestemmelsene for Kategori A finner du under punkt 20.7 i del 3 i kommuneplanen. Vi anser disse områdene som ferdig utbygd, det betyr at de fleste nye bygg krever en dispensasjon fra utnyttelsesgraden.

Kategori A angis med rosa farge i kartet.

Kategori B

Har du en reguleringsplan vedtatt før 1. juli 2005, kan du velge hvilken utnyttelsesgrad du skal bruke; kommuneplanen eller reguleringsplanen. Utnyttelsen og andre bestemmelser for kategori B finner du under punkt 20.8 i del 3 i kommuneplanen.

Kategori B angis med gul farge i kartet.

Kategori C

Bestemmelsene for Kategori C finner du under punkt 20.9 i del 3 i kommuneplanen. Her gjelder utnyttelsen i kommuneplanen.

Kategori C angis med oransje farge i kartet.

3. Hva må du ta hensyn til?

Selv et lite byggeprosjekt kan ha store konsekvenser for omgivelsene. Du må derfor sette deg inn i alle regler, planer og bestemmelser for eiendommen din.

Slik gjør du det

  1. Bestill et situasjonskart over eiendommen din. Dette får du som regel bestilt via kommunens nettsider. Som regel får du da også med reglene som gjelder for eiendommen din.
  2. Sett deg godt inn i situasjonskart, planer og planbestemmelser som gjelder eiendommen din. Disse gir svar på om du bør endre plassering, høyde eller størrelse grunnet begrensninger som:
    • byggegrenser
    • avstand til vann- og avløpsledninger
    • avstand til bil-, gang- eller sykkelvei
    • avstand til naboeiendom
    • flom- og skredområde
    • sjeldne plante- og dyrearter
  3. Finnes det begrensninger og er det ikke mulig å endre planene dine? Da trenger du søke om en såkalt dispensasjon. Dette gir lengre saksbehandlingstid og kommunen kan si nei.
  4. Trenger du hjelp til å finne ut om du må sende inn byggesøknad til kommunen, og om du har lov å søke selv? Prøv en av våre veivisere:
  5. Fortsatt usikker på om du må søke? Hør med oss før du starter å bygge. Bygger du ulovlig kan du måtte rive det du bygger for egen regning.
Hvilken type søknad skal du velge?

Søknadsskjema for å bygge, rive eller endre

Vi anbefaler at du bruker de forhåndsgodkjente skjemaene, da får du mye gratis:

Ulike måter å søke på

Du kan søke på to måter: Ett-trinnssøknad eller to-trinnssøknad. 

Ett-trinnssøknader

Slike søknader egner seg i forutsigbare tiltak der det er stort sannsynlighet for at vi kommer til å gi en godkjenning. Vanligvis innebærer dette tiltak som holder seg innenfor byggegrenser, ikke krever dispensasjoner og uten nabomerknader.

I ett-trinnssøknader har du avklart hvem som skal gjøre hva og hentet inn nødvendige ansvarserklæringer før du søknaden.

To-trinnssøknader

Dette anbefales ved dispensasjoner eller hvis du ikke har avklart hvem som skal gjøre deler av arbeidet. I rammesøknaden godkjenner vi de ytre rammene, f.eks. plassering utenfor byggegrense, utforming osv. Vi stiller da ofte krav som må oppfylles før neste trinn (igangsettelsessøknaden).

Dispensasjon

Noe hindrer deg i å bygge slik du ønsker - hva nå?

Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon.

Hvis du er nødt til å søke om dispensasjon, må kommunen vurdere om de kan gjøre et unntak fra den planen eller bestemmelsen som hindrer deg i å bygge slik du ønsker.

Hvordan søker jeg om dispensasjon?

Det finnes ikke eget skjema for søknad om dispensasjon. Det er tilstrekkelig at dispensasjonen skrives på et eget ark. Det skal sendes inn en søknad om dispensasjon per dispensasjon.

Hva er en dispensasjon?

Dispensasjon gir deg rett til å gjøre noe selv om det er i strid med krav i plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplaner.

Hva kan du søke dispensasjon fra?

  • alle krav til tiltaket som fremgår av: gjeldende plan (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan, detaljplan), plan- og bygningsloven og bestemmelser som er vedtatt i medhold av denne loven. Det betyr at det også kan søkes om dispensasjon fra bestemmelser i Teknisk forskrift (TEK).
  • avstand til vei etter veglovens § 29. Ifølge Miljøverndepartementets prinsipputtalelse skal § 29 tolkes som en del av reguleringsplanen i de planene som mangler byggegrense mot vei. Formet skal det stå i vedtaket at det er gitt dispensasjon fra vegloven, men dette skal betraktes som en dispensasjon fra plan og omfattes derfor av dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven.
  • byggeforbudet i marka. Markaloven har egne bestemmelser om dispensasjon.

Hva kan det ikke gis dispensasjon for?

  • Det gis ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler
  • dokumentkrav
  • tidsfrister
  • bruk av ansvar (foretak)
  • Dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven gjelder ikke for bestemmelser i andre lover

Hva skal en søknad om dispensasjon inneholde?

Det er ingen skjema for søknad om dispensasjon. Du må derfor legge frem din søknad om dispensasjon som ett vanlig brev.

Søknaden skal blant annet inneholde opplysninger om:

  • hvem er tiltakshaver (for søknad om dispensasjon utenom byggesak).
  • hvem er ansvarlig søker (for søknad om dispensasjon utenom byggesak).
  • hvilken eiendom søknaden omfatter.
  • hva tiltaket omfatter.
  • hvilken bestemmelse det søkes dispensasjon fra.
  • er tiltaket permanent eller midlertidig.
  • dokumentasjon på at tiltaket/dispensasjonen er nabovarslet. Ved søknad om tiltak må det krysses av for dispensasjon på skjemaet for nabovarsel.
  • redegjørelse for innkomne naboprotester til dispensasjonssøknaden og søkers merknad til disse.
  • vise til hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra.
  • søknad om dispensasjon må begrunnes etter plan- og bygningslovens § 19-1. Både ulemper og fordeler må begrunnes. 

Denne listen er en generell liste og er ikke nødvendigvis uttømmende. Noen ganger vil forhold ved eiendommen eller tiltaket utløse problemstillinger som må belyses. I noen tilfelle må søknaden sendes til uttalelse hos andre myndigheter.

Hvordan begrunne søknaden om dispensasjon?

Det aller første du må gjøre er å vurdere om hensynet/hensynene bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes:

  • Oppgi hva hensynene bak bestemmelsen er. Dette kan du finne ved å lese forarbeidene til bestemmelsen eller juridisk litteratur.
  • Du må redegjøre for hvorfor du mener at dispensasjonen ikke vesentlig tilsidesetter dette hensynet.
  • Kommenter spesielt hvis tiltaket har betydning for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelig, eller noen av de andre hensynene som er omtalt i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Det samme gjelder dersom tiltaket omfattes av statlige eller regionale retningslinjer.
  • Du må redegjøre spesielt når statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til tiltaket.

Dersom hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt vil vi ikke kunne gi dispensasjon. Det vil dermed ikke være hensiktsmessig å sende inn søknad om dispensasjon.

Det neste du må gjøre er å redegjøre for at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene:

  • Du må redegjøre for ulempene tiltaket medfører. Du må argumentere ut i fra samfunnets behov og omgivelsene, og ikke fra egne behov. For eksempel: ulemper for allmennheten, naboer, eksponering fra sjøen, for det hensynet bestemmelsen er ment å ivareta, osv...
  • Du må redegjøre for hva som er fordelene med dispensasjon. Du må argumentere ut fra samfunnets behov og omgivelsene, og ikke fra egne behov. For eksempel: tilknytting til VA, bygge en garasje kan føre til en ryddigere eiendom, sikkerhet, osv...
  • Du må vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre. Redegjør for hvordan fordelene klart overstiger ulempene.

Hva er vilkårene for dispensasjon?

Det er to vilkår for at du skal få dispensasjon, jf. plan- og bygningslovens § 19-2:

  1. Hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Heller ikke hensynene i lovens formålsbestemmelse må bli vesentlig tilsidesatt.
  2. Fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene etter samlet vurdering.

Begge vilkårene må være oppfylt.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset.

Når vi vurderer om vilkårene er oppfylt skal vi legge spesielt vekt på følgende:

  • Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet når det søkes om dispensasjon fra lov eller forskrift.
  • Negativ uttalelse fra statlig eller regional myndighet.
  • Statlige og regionale rammer og mål.

Vi gjør oppmerksom på at vanskelige eller prinsipielle dispensasjoner behandles politisk i utvalget for plan og byggesaker.

4. Søknadskjemaer, tegninger, kart og annet dokumentasjon

Hvilket søknadsskjema og dokumentasjon bør du sende inn?

Her finner du en veiledende liste over hva en søknad bør inneholde og søknadsskjemaer.

Hva skal byggesaken din inneholde?

Husk at søknaden skal ikke sendes inn i én PDF-fil. Du må dele opp vedleggene i flere dokumenter med beskrivende navn. (tegningene som én fil, situasjonskart som én fil, dispensasjon som én fil, osv...)

Søknad UTEN ansvarsrett

Behandling av søknad er gebyrbelagt. Se gebyrregulativet her. 

Denne listen er ment som en generell veileder. Antall dokumenter og type dokumenter kan variere fra tiltak til tiltak.

Som en hovedregel skal følgende blanketter sendes inn til kommunen ved søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett:

Søknad om tiltak uten ansvarsrett

Søknadsskjema

Blanketten skal bl.a. vise hvem tiltakshaver er, hvilken eiendom det skal bygges på, beskrivelse av tiltakets art (nytt bygg, tilbygg, påbygg, anlegg, bruksendring osv.) og omfang (størrelse, grad av utnytting, plassering osv.). Det skal også opplyses om det søkes om dispensasjon, om det er behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet og om det foreligger nabomerknader.

Vedleggsbrev

Vi anbefaler at du skriver et kort følgebrev der du forklare hva du skal gjøre.

Nabovarsel

Skjema 5155

Denne blanketten fylles ut og vedlegges som en forside til det du ender/viser
naboer/gjenboere. I tillegg til eier/hjemmelshaver skal festere også varsles. Sendt nabovarsel er gyldig i ett år. Nabovarsel skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket; hva som skal oppføres og hvor det skal oppføres. Målsatt situasjonsplan og snitt- og fasadetegninger/terrengprofiler skal vedlegges varselet.

Kvittering for nabovarsel

Skjema 5156

Blanketten skal vise hvilke naboer/gjenboere som er varslet.

Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending, overleveres personlig mot kvittering eller sendes på e-post mot kvittering. Med kvittering for mottatt e-post menes en e-post fra nabo/gjenboer som bekrefter å ha mottatt nabovarselet (automatisk generert e-postsvar er ikke tilstrekkelig). Ved rekommandert sending skal kvittering fra Posten vedlegges søknaden.

Eventuell nabosamtykke

Informasjon om avstandsbestemmelser finner du her.

Legg ved eventuell nabosamtykke. Her finner du skjema for nabosamtykke.

Eventuelle nabomerknader

Dersom du har mottatt nabomerknader etter å ha nabovarslet må du sende disse inn med søknaden. Fremstillingen av nabomerknadene må inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtekomme merknadene, ev. begrunnelse for hvorfor disse ikke er imøtekommet.

Situasjonskart

Du må sende inn ett gyldig situasjonskart. Situasjonskartet er det eneste dokumentet som viser vann- og avløpsledninger og situasjonskartet kan bestilles her.

Situasjonskartet skal vise blant annet:

  • Avstand til nærmeste nabogrense
  • Avstand mellom bebyggelse
  • Avstand til nabobebyggelse
  • Parkeringsplasser på terreng
  • Snuplass

Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning, trikke- eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet. 

Eksisterende fasadetegninger

Dette er tegninger som viser situasjonen slik den er i dag.

Fasadetegningene skal vise det visuelle inntrykket av tiltaket. Dette innebærer:

  • Fasadetegninger av hver fasade
  • Materialvalg, utseende etc.
  • Terrenglinjer som viser eksisterende terreng
  • Gesims- og mønehøyde

Fremtidige fasadetegninger

Du må lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Dette er tegninger som viser situasjonen du søker om. Det vil si med tiltaket du skal bygge.

Fasadetegningene skal vise det visuelle inntrykket av tiltaket. Dette innebærer:

  • Fasadetegninger av hver fasade. Alle sidene av bygget skal vises.
  • Materialvalg, utseende etc.
  • Terrenget rundt bygget både før og etter endringen skal vises. Terrenget skal vises helt ut til eiendomsgrensene.
  • Gesims- og mønehøyde
  • Største terrengendring skal målsettes. Vi anbefaler også å legge ved 3D-modeller som viser nabobebyggelse og terreng, det er da lettere å få et helhetsinntrykk.

Eksisterende plantegninger

Dette er tegninger som viser situasjon slik den er i dag.

Plantegningene skal vise hva rommene faktisk brukes til. Tegningene skal vise:

  • Plassering av dører/vinduer
  • Innvendige/utvendige mål
  • Romareal
  • Plassering av snitt
  • Avgrensning av boenheter (hvis aktuelt)
  • Hva rommene brukes til (romfunksjon)

Vær oppmerksom på at følgende rombetegnelser ikke godkjennes:

  • Oppholdsrom
  • Rom for varig opphold
  • Disponibelt rom
  • Andre ikke-spesifikke navnsettinger
  • Vær oppmerksom på at betegnelser som "te-kjøkken", "grovkjøkken", "hybelkjøkken" etc. anses som et fullverdig kjøkken.

Fremtidige plantegninger

Dette er tegninger som viser situasjonen du søker om. Det vil si med tiltaket du skal bygge.

Plantegningene skal vise hva rommene faktisk brukes til. Tegningene skal vise:

  • Plassering av dører/vinduer
  • Innvendige/utvendige mål
  • Romareal
  • Plassering av snitt
  • Avgrensning av boenheter (hvis aktuelt)
  • Hva rommene brukes til (romfunksjon)

Vær oppmerksom på at følgende rombetegnelser ikke godkjennes:

  • Oppholdsrom
  • Rom for varig opphold
  • Disponibelt rom
  • Andre ikke-spesifikke navnsettinger
  • Vær oppmerksom på at betegnelser som "te-kjøkken", "grovkjøkken", "hybelkjøkken" etc. anses som et fullverdig kjøkken.

Snitt-tegninger

Snittegningene skal vise snitt av bygningen både på langs og på tvers. Tegningene skal vise innvendige høyder og gi et inntrykk av terrengtilpasning, dette innebærer:

  • Innvendig høyder
  • Utvendige høyder
  • Kotehøyder
  • Terrenglinjer. Husk å vise helt ut til eiendomsgrensen.
  • Yttervegger med riktig tykkelse
  • Takvinkel
  • Minst ett av snittene skal vise største terrengendring, denne skal være målsatt.
  • Møne- og gesimshøyde

Eventuelle uttalelser, samtykke og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter

Det kan være behov for uttalelser, samtykke og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter, for eksempel fra Arbeidstilsynet, Statens vegvesen, Bane Nor etc. Dersom dette er innhentet på forhånd, må dette vedlegges byggesøknaden.

Søknad MED ansvarsrett

Behandling av søknad er gebyrbelagt. Se gebyrregulativet her. 

Denne listen er ment som en generell veileder. Antall dokumenter og type dokumenter kan variere fra tiltak til tiltak.

Som en hovedregel skal følgende blanketter sendes inn til kommunen ved søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett:

Søknad om tiltak

Hvilken søknad skal du velge? 

Blanketten skal bl.a. vise hvem tiltakshaver er, hvilken eiendom det skal bygges på, beskrivelse av tiltakets art (nytt bygg, tilbygg, påbygg, anlegg, bruksendring osv.) og omfang (størrelse, grad av utnytting, plassering osv.). Det skal også opplyses om det søkes om dispensasjon, om det er behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet og om det foreligger nabomerknader.

Vedleggsbrev

Vi anbefaler at du skriver et kort følgebrev der du forklare hva du skal gjøre.

Legg ved en estetisk redegjørelse av tiltakets utforming/estetikk i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene.

Legg ved en redegjørelse for grad av utnytting med det nye tiltaket.

Redegjør for tiltakets plassering/omfang med tanke på ev. hensynssoner, kulturminner etc...

Nabovarsel

Skjema 5155

Denne blanketten fylles ut og vedlegges som en forside til det du sender/viser naboer/gjenboere. I tillegg til eier/hjemmelshaver skal festere også varsles. Sendt nabovarsel er gyldig i ett år. Nabovarsel skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket; hva som skal oppføres og hvor det skal oppføres. Målsatt situasjonsplan og snitt- og fasadetegninger/terrengprofiler skal vedlegges varselet.

Informasjon om nabovarsel finner du her.

Kvittering for nabovarsel

Skjema 5156

Blanketten skal vise hvilke naboer/gjenboere som er varslet.

Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending, overleveres personlig mot kvittering eller sendes på e-post mot kvittering. Med kvittering for mottatt e-post menes en e-post fra nabo/gjenboer som bekrefter å ha mottatt nabovarselet (automatisk generert e-postsvar er ikke tilstrekkelig). Ved rekommandert sending skal kvittering fra Posten vedlegges søknaden.

Eventuell nabosamtykke

Informasjon om avstandsbestemmelser finner du her.

Legg ved eventuell nabosamtykke. Her finner du skjema for nabosamtykke.

Eventuelle nabomerknader

Dersom du har mottatt nabomerknader etter å ha nabovarslet må du sende disse inn med søknaden. Fremstillingen av nabomerknadene må inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtekomme merknadene, ev. begrunnelse for hvorfor disse ikke er imøtekommet.

Situasjonskart

Du må sende inn ett gyldig situasjonskart. Situasjonskartet er det eneste dokumentet som viser vann- og avløpsledninger og situasjonskartet kan bestilles her.

Situasjonskartet skal vise blant annet:

  • Tiltaket med møneretning
  • Avstand til nærmeste nabogrense
  • Avstand mellom bebyggelse
  • Avstand til nabobebyggelse
  • Avstand til vei
  • Parkeringsplasser på terreng
  • Snuplass
  • Adkomst
  • Støttemurer
  • Nye terrenglinjer (koter)

Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning, trikke- eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet. 

Situasjonsplan/utomhusplan

Situasjonsplanen/utomhusplanen skal vise:

  • Tiltaket
  • Uteoppholdsareal (MUA) per boenhet
  • Parkeringsplasser
  • Snuplass
  • Plassering av avfallsbeholdere
  • Støttemurer
  • Siktelinjer/frisikt
  • Plass til snølager
  • Overvannshåndtering
  • Lekeplass

Eksisterende fasadetegninger

Dette er tegninger som viser situasjonen slik den er i dag.

Fasadetegningene skal vise det visuelle inntrykket av tiltaket. Dette innebærer:

  • Fasadetegninger av hver fasade
  • Materialvalg, utseende etc.
  • Terrenglinjer som viser eksisterende terreng
  • Gesims- og mønehøyde

Fremtidige fasadetegninger

Du må lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Dette er tegninger som viser situasjonen du søker om. Det vil si med tiltaket du skal bygge.

Fasadetegningene skal vise det visuelle inntrykket av tiltaket. Dette innebærer:

  • Fasadetegninger av hver fasade
  • Materialvalg, utseende etc.
  • Terrenglinjer som viser eksisterende og nytt terreng helt ut til eiendomsgrensene.
  • Gesims- og mønehøyde
  • Største terrengendring skal målsettes. Vi anbefaler også å legge ved 3D-modeller som viser nabobebyggelse og terreng, det er da lettere å få et helhetsinntrykk.

Eksisterende plantegninger

Dette er tegninger som viser situasjon slik den er i dag.

Plantegningene skal vise hva rommene faktisk brukes til. Tegningene skal vise:

  • Plassering av dører/vinduer
  • Innvendige/utvendige mål
  • Romareal
  • Plassering av snitt
  • Avgrensning av boenheter (hvis aktuelt)
  • Hva rommene brukes til (romfunksjon)

Vær oppmerksom på at følgende rombetegnelser ikke godkjennes:

  • Oppholdsrom
  • Rom for varig opphold
  • Disponibelt rom
  • Andre ikke-spesifikke navnsettinger
  • Vær oppmerksom på at betegnelser som "te-kjøkken", "grovkjøkken", "hybelkjøkken" etc. anses som et fullverdig kjøkken.

Fremtidige plantegninger

Dette er tegninger som viser situasjonen du søker om. Det vil si med tiltaket du skal bygge.

Plantegningene skal vise hva rommene faktisk brukes til. Tegningene skal vise:

  • Plassering av dører/vinduer
  • Innvendige/utvendige mål
  • Romareal
  • Plassering av snitt
  • Avgrensning av boenheter (hvis aktuelt)
  • Hva rommene brukes til (romfunksjon)

Vær oppmerksom på at følgende rombetegnelser ikke godkjennes:

  • Oppholdsrom
  • Rom for varig opphold
  • Disponibelt rom
  • Andre ikke-spesifikke navnsettinger
  • Vær oppmerksom på at betegnelser som "te-kjøkken", "grovkjøkken", "hybelkjøkken" etc. anses som et fullverdig kjøkken.

Snitt-tegninger

Snittegningene skal vise snitt av bygningen både på langs og på tvers. Tegningene skal vise innvendige høyder og gi et inntrykk av terrengtilpasning, dette innebærer:

  • Innvendig høyder
  • Utvendige høyder
  • Kotehøyder
  • Terrenglinjer. Husk å vise helt ut til eiendomsgrensen.
  • Yttervegger med riktig tykkelse
  • Takvinkel
  • Minst ett av snittene skal vise største terrengendring, denne skal være målsatt.
  • Møne- og gesimshøyde

Eventuelle uttalelser, samtykke og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter

Det kan være behov for uttalelser, samtykke og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter, for eksempel fra Arbeidstilsynet, Statens vegvesen, Bane Nor etc. Dersom dette er innhentet på forhånd, må dette vedlegges byggesøknaden.

Eventuell dispensasjonssøknad

Dersom du planlegger noe som i er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder kommuneplan og reguleringsplan, kan du søke om dispensasjonen.

Det finnes ikke noe eget skjema for dispensasjonssøknad, men søknaden skal være skriftlig og grunngitt.

En innvilgelse av søknad om dispensasjon kan følgelig ikke uten videre påregnes å bli gitt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi
dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Alle
naboer/gjenboere må varsles på vanlig måte.

Behandling av dispensasjonssøknad er gebyrbelagt iht. kommunens gebyrregulativ (uavhengig av om søknaden blir innvilget eller avslått). Gebyrregulativet er tilgjengelig på kommunens hjemmeside.

Se vår veiledning om dispensasjon.

Eventuell søknad om unntak fra krav i byggteknisk forskrift (TEK17)

Dette er kun aktuelt for tiltak på eksisterende bebyggelse, for eksempel ved søknad om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Lovens utgangspunkt er at alle relevante krav i TEK17 skal oppfylles, men kommunen kan imidlertid gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging også når det ikke er mulig å tilfredsstille de tekniske kravene fullt ut. Dette forutsetter imidlertid en redegjørelse.

Mer informasjon om dette kan du finne i veilederen "Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg".

Behandling av unntakssøknader er gebyrbelagt iht. kommunens gebyrregulativ (uavhengig av om søknaden blir innvilget eller avslått). 

Skjemaer

5. Nabovarsel

Skal du sende ut nabovarsel eller har mottatt nabovarsel?

Slik finner du ut hvem som skal varsles og hva nabovarsel skal inneholde.

Hva skal du gjøre om du har mottatt ett nabovarsel?

Når må jeg varsle?

Dersom ditt prosjekt krever søknad eller dispensasjon, må du sende et nabovarsel hvor du forteller naboene om planene dine.

Når du har samlet alle dokumentene du trenger i byggesøknaden din, må du varsle naboer. Alle søknadspliktige tiltak krever nabovarsling. Naboene har 2 uker på å komme med merknader fra de mottar varselet.

Hva skal nabovarselet inneholde?

Nabovarselet skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket. Det skal legges ved:

  • Beskrivelse av tiltaket
  • Situasjonskart
  • Snitt og fasadetegninger
  • Evt dispensasjonssøknader

Hovedregelen er at naboene skal se det samme som du sender inn til kommunen.

Hvem skal varsles?

Alle naboer skal varsles. Dette er uavhengig av eiendomstype, arealformål og om eiendommen er bebygd eller ikke.

Hvis det er flere hjemmelshavere (eiere) holder det å varsle styret, borettslaget. Er det ikke et styre skal alle hjemmelshavere motta et varsel.

Kommunen kan gi deg fritak fra å varsle enkelte naboer, hvis naboens interesser ikke vesentlig berøres. Det kan for eksempel være at bygget ditt er plassert sånn at de ikke ser det fra sin eiendom, eller hvis naboen bor så langt unna at det ikke er mulig å se bygget fra dennes eiendom. Men denne avgjørelsen er opp til kommunen.

På Asker e-torg kan du bestille naboliste.

Hvilke skjema skal du bruke for å nabovarsle?

Slik nabovarsler du

Du kan kombinere leveringsmåtene 1, 2, 3 og 4:

    1. Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene
    2. Sende på e-post eller sms. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
    3. Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
    4. Sende digitalt via Altinn. Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare. Se hvilke søknadsløsninger som tilbyr digitalt nabovarsel her.

Vent 14 dager

Du må vente i 14 dager før du sender byggesøknaden til oss i kommunen. Dette er fordi naboene skal ha tid til å sette seg inn i byggeplanene dine, og kunne komme med merknader. Du slipper å vente hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til byggeplanene.

Ingen merknader fra naboer?

Da kan du sende inn søknaden til oss! Legg ved kvitteringene som viser at alle naboene har blitt varslet og en kopi av nabovarselet med alle vedlegg. Har du nabovarslet via Altinn holder det med kvittering på at du har sendt varselet.

Har noen gitt merknader?

Vurder ut fra merknadene om du bør:

  • Endre byggeprosjektet og varsle alle naboene på nytt
  • Sende inn byggesøknaden som den er, med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad
6. Slik leverer du en søknad

Tips

Pass på at søknadener komplett når du sender den til kommunen, så sparer du masse ekstraarbeid!

Fyll ut alle feltene i søknadsskjemaet.

Sørg for at du legger ved alle dokumenter og vedlegg som kan være relevante for din søknad.

Det kan være lurt å vise søknaden til noen venner som ikke vet hva du skal gjøre. Er det noe som skaper usikkerhet hos dem, er det stor sannsynlighet for at det samme skjer i byggesaken.

Levere søknaden

Du kan sende inn byggesøknaden når fristen for nabovarselet har utløpt eller hvis alle naboer har samtykket til byggeplanene.

Søknaden sender du enten til  eller som vanlig post til Asker kommune, Katrineåsveien 20, 3440 Røyken. Vi foretrekker å få søknaden inn elektronisk.

eByggesøknad:

Du kan benytte deg av eByggesøknad. Dette er en gratis tjeneste levert av Direktoratet for byggkvalitet. Via denne tjenesten kan du levere en helelektronisk søknad til oss.

For veiledning og innsending av søknad trykk her.

Husk:

  • å tydelig skrive adresse og gårds- og bruksnummer i tittelen på forsendelsen.
  • Søknaden skal ikke sendes inn i en Pdf-fil. Du må dele opp vedleggene i flere dokumenter med beskrivende navn. (tegningene som en fil, situasjonskart som en fil, dispensasjon som en fil, osv...)

Søknaden er sendt kommunen - hva nå?

  • er du sikker på at søknaden er komplett, og at du ikke trenger dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 3 uker.
  • må du ha dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 12 uker. Det kan ta ytterligere 4 uker hvis kommunen må innhente tillatelser, samtykker eller uttalelser fra andre myndigheter.

Hva skjer om du glemmer å opplyse om noe relevant i byggesøknaden?

Har du glemt å opplyse om noe som kan påvirke utfallet av byggesøknaden din, blir vedtaket fra kommunen ugyldig. Pass derfor på at både naboene og kommunen får vite alt som kan påvirke utfallet av byggesøknaden din. Har du glemt relevante opplysninger, må du både nabovarsle og søke på nytt. Det kan hende søknaden din blir avslått, eller at du må bygge annerledes enn det du har planlagt. 

7. Svar brev fra kommunen

Tips

Vi har stor forståelse for at du kan bli utålmodig, men du bør alltid vente på svar fra oss før du starter. Starter du før du har fått svar, og det blir nei må du rive det du har bygget.

Husk å lese gjennom vedtaket, det kan være vi har noen betingelser.

Ufullstendig søknad

Får du et brev med tittelen "ufullstendig søknad" eller "mangelbrev" betyr det ganske enkelt at vi ikke har nok informasjon til å ta stilling til det du skal bygge. Da må du lese gjennom punktene og sende inn det vi ber om.

Saksbehandlingstiden begynner først å løpe når søknaden din er komplett.

Når du har svart på alle manglene sender du disse til  i en samlet forsendelse, først da klarer vi å ta stilling til det du skal bygge.

Fikk du tillatelse?

Fikk du ja på søknaden, da er det bare å starte byggingen. Du bør likevel lese gjennom hele vedtaket:

  • Har vi stilt noen vilkår/forutsetninger øverst?
  • Er beskrivelsen riktig (har vi samme forståelse av hva du skal gjøre)?
  • Har vi skrevet noe under kommunedirektørens vurdering?
  • Er det noe du må gjøre før du søker om brukstillatelse/ferdigattest?

Vedtaket gjelder kun for det du har vist oss, gjør du endringer må du sende inn en "søknad om endring". Slike endringer krever et nytt nabovarsel.

Byggetillatelsen gjeler i 3 år. Det betyr at du må sette i gang byggearbeidene i løpet av disse tre årene.

Fikk du avslag?

Har du fått et avslag betyr det at vi ikke godtar prosjektet. Har du fått et avslag bør du lese gjennom begrunnelsen og finne ut hvorfor vi ikke godtar prosjektet.

Hvis du er uenig i vurderingene har du anledning til å klage på vedtaket. Da kan du sende en e-post til 

Søknaden ble avvist

Har vi avvist søknaden betyr det at vi ikke har lov å behandle søknaden din, f.eks. hvis det er åpenbart at du ikke har de nødvendige privatrettslige avtalene i orden.

En gjenganger her er at du bygger på kommunal grunn, eller i nærheten av de offentlige vann- og avløpsledningene. Kort og godt har vi ikke lov til å ta stilling til det du søker om før du har avklart dette.

 

Klage

Følgende vedtak kan påklages:

  • vedtak i byggesak eller delesak
  • vedtak om reguleringsplan. Dersom privat reguleringsforslag er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan et avslag kreves forelagt kommunestyret.

Du kan ikke påklage vedtak om kommuneplan.

Hvordan klager du?

Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen sendes til , eventuelt Asker kommune, Katrineåsveien 20, 3440 Røyken.

Husk å tydelig markere ditt brev eller e-post med saksnummer, adresse og gård- og bruksnummer.

Dette må du passe på:

Klagen må:

  • være begrunnet. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for kommunens vurdering.
  • angi hvilket vedtak det klages på.
  • angi hvilke endringer som eventuelt ønskes.
  • være undertegnet.

Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, ber vi deg oppgi når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få forlenget klagefristen ved forespørsel. Dersom klagen blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse.

Selv om det er klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Du kan søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Kommunen avgjør om det er grunnlag for å utsette iverksettelsen, og denne beslutningen kan du ikke klage på.

 hvis du har spørsmål eller behøver veiledning i forbindelse med dette.

Det er ikke begyr for behandling av klager.

Saksgang

Hvis byggesaksavdelingen ikke finner at klagen kan tas til følge, vil den bli forelagt bygningsrådet. Hvis heller ikke bygningsrådet tar klagen til følge, vil den bli oversendt Fylkesmannen i Buskerud til endelig avgjørelse. Du vil bli underrettet om behandling i bygningsrådet og når saken eventuelt oversendes Fylkesmannen.

Fylkesmannens behandling

Fylkesmannen avgjør om klagen skal tas til følge. Klager blir underrettet direkte om avgjørelse. Denne kan ikke påklages.

8. Når du er ferdig å bygge

Kan du ta i bruk tiltaket?

Alle tiltak må ha ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse før de kan tas i bruk.

Når du leverer ferdigattest erklærer/dokumenterer du at tiltaket er "utført i samsvar med plan- og bygningsloven". Dette betyr i hovedsak at:

  • du har gjennomført tiltaket som beskrevet i byggesøknaden
  • du tilfredsstiller de tekniske kravene (brann, energi, miljø etc.)
  • eventuelle vilkår i vedtaket fra byggesøknaden er gjennomført og OK

Ble det du bygde helt likt det du fikk tillatelse til?

Da trenger du kun å fylle ut blanketten, og trenger ikke legge ved noen vedlegg.

Ble det du bygde annerledes enn det du fikk tillatelse til?

Da må du først finne ut om endringene er så store, at kommunen krever at du må nabovarsle og søke på nytt. Mener kommunen at avviket er så lite at det ikke har betydning for hverken tillatelsen din eller naboene? Da må du legge ved vedlegg som dokumenterer avviket. Dette kan for eksempel være en oppdatert fasadetegning som viser at vinduene ble mindre enn planlagt.

Søke ferdigattest (brukstillatelse)

En ferdigattest er en bekreftelse på at du er ferdig med arbeidene. Nå erklærer du at arbeidene er gjort som vist i søknaden.

Søknad om ferdigattest sender du til 

Husk å markere e-posten med saksnummer, adresse og gårds- og bruksnummer.

Skjema finner du her.

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest.

Skjema finner du her.

Mangler du ferdigattest på din eiendom?

Mange tiltak i Asker mangler midlertid brukstillatelse eller ferdigattest. Dette gjelder spesielt for tiltak fra perioden før nye bestemmelser om ansvar og kontroll ble vedtatt i 1997.

Manglende ferdigattest på tiltak søkt om etter 1. januar 1998

Etter endringen av plan- og bygningsloven i 1997 ble det krav til at kvalifiserte firma, i plan- og bygningsloven kalt foretak, skulle ha ansvar for å sende inn søknader. Foretakene var også ansvarlig for at tiltakene ble avsluttet med ferdigattest, som er kommunens formelle avslutning av byggesaken.

Ved eldre tiltak kan det være vanskelig å få utarbeidet dokumentasjon for ferdigattest, for eksempel når de foretak som utførte arbeidene ikke er tilgjengelige. Tiltakshaver kan da engasjere annen teknisk kompetanse, for eksempel arkitekt, bygningsingeniør eller takstmann, for å ta en gjennomgang av tiltaket. En slik gjennomgang kan gi svar på om tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser, og de krav som var gjeldende på utførelsestidspunktet.

Dersom det er spørsmål om hva som kan/må gjøres for å få ferdigattest, kan det sendes en mail til . Oppgi gårds- og bruksnummer til den eiendommen det gjelder, gjerne også saksnummer dersom det er kjent.

Ferdigattest på eldre tiltak

Kommunen gir ikke ferdigattest på tiltak som er søkt om før 1. januar 1998.