Dispensasjon

Kort fortalt

Det finnes ikke eget skjema for søknad om dispensasjon. Det er tilstrekkelig at dispensasjonen skrives på et eget ark. Det skal sendes inn en søknad om dispensasjon per bestemmelse det dispenseres fra.

Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon. Vi vil da vurdere om vi kan gjøre et unntak fra den eller de bestemmelsene tiltaket er i strid med. Det gjøres oppmerksom at ingen har krav på å få innvilget dispensasjoner.

Vilkår som må oppfylles for at kommunen skal kunne innvilge en dispensasjonssøknad

Plan- og bygningslovens § 19-2 stiller to vilkår som begge må være oppfylt for at kommunen skal kunne innvilge en søknad om dispensasjon:

    1. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt.
    2. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.

Når vi vurderer om vilkårene er oppfylt skal vi legge spesielt vekt på følgende:

    • Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet når det søkes om dispensasjon fra lov eller forskrift.
    • Negativ uttalelse fra statlig eller regional myndighet.
    • Statlige og regionale rammer og mål.

Vi gjør oppmerksom på at prinsipielle dispensasjoner behandles politisk i utvalget for plan og byggesaker.

Hva kan det søkes om dispensasjon fra?

Det kan søkes om dispensasjon fra

    • alle krav som fremgår av: gjeldende plan (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan, detaljreguleringsplan), plan- og bygningsloven, bestemmelser vedtatt i medhold av plan- og bygningsloven. Det betyr at det også kan søkes om dispensasjon fra bestemmelser i TEK17.
    • avstand til vei etter veglovens § 29. Ifølge Miljøverndepartementets prinsipputtalelse skal § 29 tolkes som en del av reguleringsplanen i de planene som mangler byggegrense mot vei. Formelt skal det stå i vedtaket at det er gitt dispensasjon fra vegloven, men dette skal betraktes som en dispensasjon fra plan og omfattes derfor av dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven. 
    • byggeforbudet i marka. Markaloven har egne bestemmelser om dispensasjon.

Hva kan det ikke søkes om dispensasjon fra?

Det kan ikke søkes om dispensasjon fra

    • saksbehandlingsregler
    • dokumentkrav
    • tidsfrister
    • krav til ansvarsrett

Det må også poengteres at dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven ikke gjelder for bestemmelser i andre lover.

Hvordan søker man om dispensasjon?

Det finnes ikke noe eget skjema for søknad om dispensasjon. Det er tilstrekkelig at dispensasjonssøknaden skrives på et blankt ark. Det gjøres oppmerksom på at det må sendes inn en egen dispensasjonssøknad for hver bestemmelse tiltaket er i strid med. Dersom et tiltak for eksempel er i strid med § 4 bokstav a og bokstav b i en arealplan, må det sendes inn to dispensasjonssøknader. Det spiller ingen rolle om man velger å skrive alle dispensasjonssøknadene i samme dokument, eller om man sender inn et eget dokument for hver enkelt dispensasjon. 

Søknad om dispensasjon sendes til kommunen på samme måte som man sender inn en byggesøknad. Se punkt 7 i vår veileder Byggesak fra A til Å.

Hva må en søknad om dispensasjon inneholde? 

Søknaden skal blant annet inneholde

    • tiltakshavers navn og adresse, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
    • eventuell ansvarlig søkers navn/firma, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
    • entydig adresse for eiendommen søknaden gjelder for
    • snitt-, plan- og fasadetegninger av eksisterende tiltak
    • snitt-, plan- og fasadetegninger etter planlagt tiltak, disse må også tydelig vise nye og eksisterende terrenglinjer, og de største terrengendringene skal målsette
    • situasjonskart (eksisterende) og situasjonsplan (se punkt 3.3 i Byggesak fra A til Å)
    • informasjon om tiltakets art, og om tiltaket oppføres innenfor hensynssoner
    • informasjon om tiltaket er permanent eller midlertidig
    • informasjon om eventuell bebyggelse som berøres av tiltaket
    • informasjon om BRA og BYA før og etter gjennomført tiltak
    • dokumentasjon som viser at dispensasjonen er nabovarslet
    • eventuelle nabomerknader du har mottatt, samt ditt tilsvar på disse
    • informasjon om hvilke(n) bestemmelse(r) det søkes dispensasjon fra
    • hensynene bak bestemmelsen(e) det søkes dispensasjon fra
    • begrunnelse for hvorfor du mener dispensasjonen bør innvilges, se pbl. §§ 19-1 og 19-2
    • informasjon om hvorvidt tiltaket er permanent eller midlertidig
    • dokumentasjon som viser at dispensasjonen og eventuelt tiltak er nabovarslet (Dersom du søker om tiltak og dispensasjon samtidig du krysse av for dispensasjon på skjemaet for nabovarsel)
    • om eventuelle nabomerknader til dispensasjonssøknaden, samt ditt svar på disse merknadene

OBS! Søknaden skal ikke sendes inn som ett enkelt dokument, men deles opp på en hensiktsmessig måte. Punktlisten over er et eksempel på en slik oppdeling.

Selv om man søker om en dispensasjon utenom byggesak, må man altså i utgangspunktet legge ved den samme dokumentasjonen som om man søker om tiltak og dispensasjon samtidig. Grunnen til dette er at dispensasjonen kun gjelder for et spesifikt tiltak. Dersom tiltaket endres, må man også søke om ny dispensasjon. Listen ovenfor er dessuten en generell liste og er ikke nødvendigvis uttømmende. Noen ganger kan spesifikke forhold ved en eiendom eller et tiltak medføre et behov for spesifikke opplysninger. I endel tilfeller må kommunen også oversende dispensasjonssøknaden til andre myndigheter for uttalelse. Disse har i så fall 4 ukers frist til å uttale seg, og saksbehandlingstiden løper ikke så lenge en sak er oversendt annen myndighet for uttalelse. Dersom myndigheten(e) ikke har svart i løpet av 4 uker, begynner kommunens saksbehandlingsfrist å løpe igjen, med mindre annet er avtalt.

Eksempel på dispensasjonsvurdering

Vi ser for oss følgende:

En kommuneplan stiller krav til at man skal kunne parkere på egen eiendom. Vi ser for oss en bratt boligeiendom hvor det står en eldre bebodd bolig. Familien som bor her må parkere i en sving langs veien fordi det ikke er parkerbart areal inne på egen eiendom. Eiendommen er regulert, og reguleringsplanen sier at det ikke er lov til å utføre fyllinger eller skjæringer som avviker mer enn 1 høydemeter fra det opprinnelige terrenget. Hensynet bak bestemmelsen er at man ikke skal foreta unødvendige terrengendringer, og at bebyggelsen skal tilpasses terrenget og ikke motsatt. Vi ser derimot for oss at det er mulig å få til en parkeringsplass inne på eiendommen ved å lage en fylling på 1,4 høydemeter; at denne løsningen også forbedrer trafikksikkerheten i svingen; og at andre løsninger som forbedrer trafikksikkerheten i like stor grad vil medføre enda større terrengendringerer.

I dette tilfellet kan man argumentere for at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Man kan ikke få til en like god løsning ved å utføre mindre terrengarbeider, og fyllingen kan derfor ikke anses som en "unødvendig terrengendring" i dette tilfellet.

Videre kan man vise til flere fordeler ved å innvilge dispensasjonen; tiltaket utbedrer en mangel på eiendommen ved at kravet til parkering på egen eiendom oppfylles, samt at det forbedrer trafikksikkerheten langs veien. Dette er fordeler som kan vektlegges i en dispensasjonsvurdering. En fordel som derimot ikke kan vektlegges er at familien får 20 m kortere vei fra bilen til huset ved å gjennomføre tiltaket.

Videre må man vurdere om fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Dersom fyllingen i eksempelet ovenfor økte risikoen for steinskred ned mot naboeiendommen betraktelig, ville det vært vanskelig å argumentere for at fordelene ved å innvilge dispensasjonen var større enn ulempene, til tross for at tiltaket også medførte reelle fordeler. 

Det er også viktig å poengtere at fravær av ulemper ved å innvilge en dispensasjon ikke i seg selv er tilstrekkelig for å oppfylle vilkår 2.

Og selv om konklusjonen i en dispensasjonsvurdering er at begge de kummulative vilkårene i pbl. § 19-2 blir oppfylt, har faktisk kommunen rett til å avslå dispensasjonssøknaden uten annen begrunnelse enn at man ikke ønsker å innvilge den! Det er altså ingen som har krav på å få innvilget dispensasjoner.

Prosjekterer du i tråd med alle gjeldende bestemmelser, har du rett til å få ditt tiltak innvilget.