Plangrunnlag
Tomta må ligge innenfor areal som er avsatt til byggeområde i kommuneplanen. På kommuneplanens arealdel er byggeområde for bolig avsatt med gul farge. For å kunne bygge, må tomta også ligge innenfor område som er omfattet av reguleringsplan.
Kommuneplan, reguleringsplan og andre aktuelle planer (rikspolitiske retningslinjer, kommunedelplan, detaljregulering og områderegulering) gir rammer for størrelse og utforming av fremtidig bebyggelse. Planene gir også begrensninger for antall boenheter på en boligtomt.
Vann og avløp
Før det tillates bygging skal tomta ha tilfredsstillende vannforsyning, jfr.. plan- og bygningsloven § 27-1. Bortledning av avløpsvann skal være sikret i samsvar med forurensningsloven, jfr. plan- og bygningsloven § 27-2.
Utbygging i Asker kommune skjer i hovedsak innenfor tettbygd strøk. For å sikre tilfredsstillende vann- og avløp i henhold til loven, må tomta derfor være knyttet til offentlig vann- og avløp. Ledningsnettet må ha tilstrekkelig kapasitet. I enkelte områder av kommunen må nettet utbedres, før nye boliger kan knytte seg til.
Adkomst
Tomta skal være sikret tilfredsstillende adkomst, jfr. plan- og bygningsloven § 27-4. Når det bygges i regulerte områder, skal veinettet bygges i henhold til den standard som er vist i planen. Etter kravene i loven skal adkomstvei være ferdig utbygd før boligen tas i bruk.
Når det er behov for en større veiutbygging med deltakelse fra det offentlige, vil reguleringsplanen inneholde en såkalt "rekkefølgebestemmelse", som innebærer at området ikke kan bygges ut før overordnet veinett er utbedret.
Slike rekkefølgebestemmelser kan eksempelvis også omfatte utbygging av barnehage og skole samt utbedring av offentlig vann- og avløp.
Parkering og uteareal
En helhetlig vurdering av boligens plassering, atkomst, garasje/parkering og uteoppholdsarealer er viktig for å oppnå et godt resultat. Selv om du ikke ønsker å bygge garasje samtidig med boligen, må du planlegge en fremtidig plassering av garasjen som er fornuftig i forhold til disponering av tomten for øvrig. Husk at også parkeringsplass på terreng skal regnes med i BYA-utregningen.
Miljøforhold
Grunnforhold som rasfare og radon samt støy er eksempler på ytre faktorer som må tas med i prosjekteringen av en bolig. I enkelte tilfelle kan dette påføre utbygger betydelige merkostnader.
Ved mistanke om vanskelige grunnforhold kan det være nyttig å få tomta vurdert av et firma med geoteknisk kompetanse eller undersøke om det er foretatt slike undersøkelser innenfor området.
I nye reguleringsplaner er det angitt hvilke områder som det er behov for å støydempe. Det er også angitt hvor støyvoll eller støyskjerm skal plasseres. Utearealer og bygninger skal utformes slik at støyen ligger innenfor fastsatte grenseverdier. Opplysninger om beregnet trafikkstøy langs hovedveier kan gis av kommunen og Statens vegvesen.
I deler av Asker kommune forekommer stråling fra radongass som ligger over de tillatte grenseverdier. Slik stråling kan være veldig lokal. I byggteknisk forskrift (TEK17) er det et krav jfr.. TEK17 § 13-5 at bygninger skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak.
Radon
Asker kommune har følgende anbefalinger (i tråd med Statens Strålevern, se nettsiden):
- Statens Strålevern anbefaler at tiltak bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3, og at radonnivåer alltid skal være lavere enn maksimumsgrense på 200 Bq/m3.
- I forbindelse med behandling av byggesaker anbefaler kommunen at man vurderer ulike avbøtende tiltak mot radon jfr.. krav i TEK 17 § 13-5. Dette kan være foreksempel ved å legge membran under kjellergulv, med mulighet for å lufte ut radon. Når boligen er tatt i bruk bør man foreta måling av radonforekomst i boligen.
- Dersom det da viser seg at radonforekomstene er for høye må det foretas ytterligere forbedring ved tetting og ventilering.
- Nye aktsomhetskart for Radon er utviklet av NGU og Statens Strålevern. Kartserien, som betegnes som "Aktsomhetskart - Radon" skal være et generelt hjelpemiddel til kommunene både ved prioritering av radonmålinger i eksisterende boliger og ved planlegging av nybygg.
Forurensning
Forurensningsforskriften gjelder uavhengig av om det er søknadspliktig eller ikke, men det er naturlig å samordne kravene i forbindelse med en byggesak.
Tiltakshaver har en selvstendig plikt til å vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført (jfr.. forurensningsforskriften § 2-4). Dersom det er grunn til å mistenke forurensning i grunnen skal tiltakshaver gjennomføre undersøkelser. Dersom disse avdekker forurensning kommer kravet om tiltaksplan inn (jfr.. forurensningsforskriften § 2-6). Denne skal godkjennes av kommunen.
Dersom det ikke er mistanke om forurensning på forhånd, men det oppdages forurensing underveis i arbeidene gjelder forurensningsforskriftens § 2-10: ”Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen”
Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til forurensningsforskriften § 2-4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter forurensningsforskriften § 2-5 og § 2-6.
Plikten til å stanse arbeid jfr.. forurensningsforskriften § 2-10 gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.
Bygge- og rivningsavfall
Ved bygging og riving skal avfall håndteres på en slik måte at det ikke kan skade helse og miljø. Regler for når det skal utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse følger av Byggteknisk forskrift.
Den som er ansvarlig for bygge- eller riveprosjektet må utarbeide oversikt over avfallsmengder som vil oppstå, og hvordan avfallet skal behandles.
Iht. TEK17 § 9-6 skal det utarbeides avfallsplan i følgende tilfeller:
- Ved oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA.
- Ved vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 BRA.
- Ved riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA.
- Ved oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
Iht. TEK17 § 9-7 skal ved endring eller riving av eksisterende byggverk foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jfr.. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-5.
Miljøsaneringsbeskrivelse
En egen miljøsaneringsbeskrivelse i rapportform skal utarbeides i følgende tilfeller:
- Ved vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 BRA.
- Ved riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA.
- Ved oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
Miljøsaneringsbeskrivelsen skal minst inneholde opplysninger om følgende:
- Hvem kartleggingen er utført av
- Dato for kartleggingen
- Byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent
- Resultat av representative materialprøver og analyser
- Forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type
- Plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil
- Hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert
- Hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet
- Hvor det farlige avfallet er planlagt levert
- Alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell.
Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning.
Det skal utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres. Etter at prosjektet er ferdig skal håndteringen av avfallet dokumenteres.
Formålet med bestemmelsene er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og rivningsvirksomhet.
Sentral godkjenningsordning for miljøsanering
Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering og for utførende for området riving og miljøsanering. Det er krav om miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan ved mistanke om forurenset grunn
Krav om oljeutskiller i verksted/vaskehall (Forurensningsforskriftens § 15: - Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann)
Kapittel 15 i forurensningsforskriften gjelder for utslipp, herunder påslipp, av oljeholdig avløpsvann fra:
- bensinstasjoner
- vaskehaller for kjøretøy,
- motorverksteder,
- bussterminaler,
- verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, og
- anlegg for understellsbehandling som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende. Krav om tillatelse. Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 15-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 15-10.