Skal du bygge, rive eller endre?

En energibrønn kan varme opp boliger og andre bygg på en miljøvennlig måte, ved å hente opp grunnvarme som er lagret i bakken.

Planlegger du å bore en energibrønn? Da kan det hende at du må søke om tillatelse først.

Les mer om energibrønner her.

Installering eller endring av solenergianlegg på vegg eller tak:

Installering og endring av solenergianlegg på tak eller vegg i eksisterende bolig/hytte vurderes som en enkel installasjon og er unntatt søknadsplikt.

Forutsetninger:

• Dette forutsetter at endringen skjer innenfor en bruksenhet eller branncelle.
• Sjekk reguleringen på din eiendom, det kan være begrensninger på blant annet materialbruk.
• anlegget skal ikke plasseres i strandsonen.
• anlegget skal ikke plasseres på vernet bygning.
• anlegget skal ikke plasseres nærmere enn 4 meter fra nabogrensen.
• anlegget skal være integrert i tak eller fasade.

Installering av solenergianlegg på bakken:

Solenergianlegg som skal etableres på bakken vil i utgangspunktet være søknadspliktig.

Installering av felles solenergianlegg for flere brukere:

Solenergianlegg som skal brukes av flere brukere vil i utgangspunktet være søknadspliktig.

Installering av anlegg på andre bygg enn bolig eller hytte med tilhørende garasje:

Solenergianlegget vil mest sannsynlig være søknadspliktig.

Skal du bygge en garasje, bod eller annen bygning på eiendommen din? Finn ut om du må søke, eller om du kan tilpasse bygningen slik at du slipper å søke.

Du har nemlig selv ansvar for å undersøke hva du har lov til å bygge på eiendommen.

Bygget må blant annet:

• være 50 m² eller mindre
• være minst 1,0 meter fra andre bygninger på tomta di
• være minst 1,0 meter fra nabogrensa
• ha mønehøyde på 4,0 meter eller mindre og gesimshøyde på 3,0 meter eller mindre (noen ganger er fasadene høyere enn enn disse målene. Dette skjer når bygningen er satt opp i skrått terreng, og måten mønehøyden og gesimshøyde måles på)
• ikke brukes til beboelse eller overnatting
• ikke ha kjeller
• ikke plasseres over vann- og avløpsledninger
• ha en viss avstand til for eksempel sjø, vei og jernbanespor

Begrensninger for din eiendom:

Det kan også være begrensninger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i kommunale dokumenter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• hva du har lov til å bygge
• hvor du har lov til å bygge
• hvor stort du har lov til å bygge

Se Direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Veiviseren stiller en rekke spørsmål som hjelper deg å finne ut om det finnes slike begrensninger, og forklarer når du må søke og ikke.

Skal du utvide huset ditt med en terrasse, veranda eller et nytt rom? Finn ut om du må søke, eller om du slipper å søke.

Du har nemlig selv ansvar for å undersøke hva du har lov å bygge på eiendommen.

For å slippe å søke er det blant annet krav til at:

• det du skal bygge må være 15 m² eller mindre
• du kan heller ikke bruke det til verksted, kontor eller atelier

Begrensninger på din eiendom:

Det kan også være begrensinger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i reguleringsplanen, kommuneplanens arealdel eller i kommunale vedtekter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• hva du har lov til å bygge
• hvor du har lov til å bygge
• hvor stort du har lov til å bygge

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Planlegger du å bygge terrasse eller platting? Finn ut om du må søke, eller om du slipper å søke.

Du har nemlig selv ansvar for å undersøke hva du har lov å bygge på eiendommen.

Begrensninger på din eiendom:

Det kan være begrensninger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i kommunale dokumenter som reguleringsplan, kommuneplanens arealdel og kommunale vedtekter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• hva du har lov til å bygge
• hvor du har lov til å bygge
• hvor stort du har lov til å bygge

Hvor høy blir terrassen over bakken?

Det er ulike regler for terrassen som er lavere eller høyere enn 0,5 meter over bakken:

• Blir hele terrassen eller plattingen lavere enn 0,5 meter over bakken? Da kan du bygge uten å søke så lenge kommunens planer ikke setter begrensninger. Du kan plassere terrassen helt inntil nabogrensa.
• Er hele terrassegulvet lavere enn 0,5 meter over bakken, men skal den ha rekkverk? Da må du kontakte kommunen for å høre om du likevel må søke.
• Skal du bygge en terrasse hvor terrassegulvet er høyere enn 0,5 meter over bakken? Da regnes terrassen i de fleste tilfeller med i det bebygde arealet på eiendommen. Du må derfor passe på at terrassen ikke blir større enn det du har lov til å bygge på eiendommen din.

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Å bruksendre betyr å endre bruk av et rom fra en tillatt bruk til en annen. For eksempel fra bod til soverom. Dette kan kreve søknad og tillatelse.

Eksempler på en søknadspliktig bruksendring kan være hvis du vil:

• endre et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel stue) eller omvendt
• gjøre endringer i boligen din slik at det blir to nye separate boliger
• bruke hele eller deler av boligen din til næringsvirksomhet

Hva er hoveddel?

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.

Hva er tilleggsdel?

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod og oppbevaringsrom.

Når må jeg søke om bruksendring?

Du må søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel om du vil gjøre om en bod til et soverom. Du kan enten søke selv, eller få ansvarlige foretak til å søke og bygge for deg. Hvis du søker selv er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt.

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Sammenføyning av boenheter er søknadspliktig.

I utgangspunktet er sammenføyning søknadspliktig med ansvar. Det betyr at et profesjonelt foretak må sende inn søknad til oss.

Kan du søke selv eller må du ha en ansvarlig søker?

I noen tilfeller kan kommunen vurdere om tiltakshaver (du) kan søke om dette selv.
Dersom det er bygningsmessige tiltak i forbindelse med sammenføyningen, forhold til brann, ventilasjon eller lignende vil det være krav til ansvarlig
søker. Dersom sammenføyning kun består av å sette inn en dør slik at det blir en enhet, kan dette behandles som tiltak kommunen selv vurderer at
kan foretas av tiltakshaver, plan- og bygningslovens § 20-1 g.
Vi vil anbefale at du tar kontakt med et firma som kan se på forholdene hos deg og konkludere hvem som skal søke.

Gebyr

Sammenføyning er gebyrbelagt etter gebyrregulativ.

Skilt og reklame er alltid søknadspliktig med ansvarlige foretak.

Innretningen kan ikke være en fare for personsikkerheten og må tilpasses fasaden. I Asker er det egne bestemmelser for skilt og reklameinnretninger.

Utseende

I vurderinger legger vi særlig vekt på at innretning må tilpasses bygningen og områdets egenart. Generelt ønsker vi:

• åpne/transparente løsninger som bevarer fasaden og ivaretar de byggtekniske detaljene
• at plateskilt må plasseres i naturlige nisjer
• at folie på vinduer kun brukes i begrenset omfang

Ved fastmontasje på vegg må skiltene bestå av løse bokstaver, profiler eller symboler. Følgende reklame tillates ikke:

• lysflater/reflekser/lyskasser
• reklame over gesimshøyden
• løsfotreklame
• Frittstående plakater
• seil og vimpler

Byggeplasskilt inntil 3 m² er unntatt søknadsplikten.

Her finner du en eksempelsamling som vil hjelpe deg som planlegger arbeider på eksisterende byggverk.

Last ned NKF sin eksempelsamling her.

I Asker er det enkelte tiltak som ikke krever søknad, disse kommer i tillegg til de andre unntakene.

OBS! Har du eiendom i 100-meter sonen (strandsonen) er alle tiltak søknadspliktige. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg å vurdere om du må søke eller ikke.

Norsk kommunalteknisk forening har laget en nasjonal liste over tiltak. Ut fra listen kan du selv vurdere om tiltaket ditt er søknadspliktig eller ikke.

Her kan du laste ned NKF sin oversikt (PDF).

På denne nettsiden til direktoratet (DIBK) kan du se en oversikt over tiltak som er unntatt søknadsplikt.