Alle søknadspliktige byggetiltak skal nabovarsles før søknaden sendes inn til kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 21-3. Normalt skal du varsle alle eiendommer som grenser til eiendommen din eller ligger rett over veien for eiendommen din.

Mangler du liste over naboer som skal varsles? Dette kan bestilles hos Servicetorget via et eget skjema.

Viktig å huske på

  • Nabovarsel skal sendes selv om naboeiendommen ikke er bebygget.
  • Dersom det er registrert flere eiere, skal alle varsles.
  • Sameie/seksjoner/fellesarealer varsles ved styret ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, må alle medeiere varsles.

Overordnet saksgang for nabovarsling

  1. Søker fyller ut skjema for nabovarsel, og legger ved alle vedlegg (se nedenfor).
  2. Det skal gis en frist på minst 2 uker for å motta merknader.
  3. Søker sender rekommandert eller leverer nabovarsel.
  4. Alle merknader sendes til søker.
  5. Etter at minst 2 uker har gått fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett søknad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader.

Hva nabovarselet skal inneholde

Det er viktig at naboene får god informasjon om tiltaket, slik at de kan ta reelt stilling til hva tiltaket innebærer og hvilke praktiske konsekvenser det vil få for dem. Nabovarselet skal derfor inneholde de samme opplysningene som ved søknaden til kommunen, det vil si normalt situasjonsplan, tegninger av tiltaket i 1:100 og eventuelt dispensasjon.

Dersom det kommer merknader ved nabovarselet

Hvis noen av de som er varslet har merknader skal kopi av merknadene vedlegges sammen med en vurdering fra søker. Vurderingen må inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtegå merknadene, eventuelt argumenter om hvorfor de ikke er imøtegått.

Varighet av nabovarselet – ett års gyldighet

Dersom søknaden sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere, jf. byggesaksforskriften § 5-2.