Oppstart av kommunedelplan for sentrale Asker
Formannskapet behandlet tirsdag 19. november sak om oppstart av kommunedelplan for sentrale Asker.
Asker kommune opplever utfordringer med befolkningsvekst og utbygging, som legger press på infrastruktur og tjenester. Planer på ulike nivåer understreker behovet for å minimere transportbehov, bevare natur og matjord, samt utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Sentrale Asker er egnet for konsentrert bolig- og næringsutvikling. Det er behov for et bredere boligtilbud, spesielt for yngre mennesker, førstegangsetablerere og småhusholdninger.
En kommunedelplan for sentrale Asker har vært ønsket lenge og den skal legge til rette for bærekraftig vekst og vern, sikre bedre mobilitet, avklare potensialet for fortetting og transformasjon av arealer, samt ivareta blågrønne strukturer. Veksten må kommer vurdert som et område med gode forutsetninger for å imøtekomme det økte behovet for vekst.
Planen skal blant annet definere destinasjonene Asker sentrum, Risenga, Drengsrud, samt de ulike nærsentre/nabolag, og identifisere arealer som egner seg til transformasjon og fortetting.
Salg av kommunale eiendommer
Formannskapet behandlet sak om salg av kommunale eiendommer, etter at kommunedirektøren har gjennomgått kommunens eiendommer med tanke på salg og identifisert flere klare salgsobjekter, både bebygde og ubebygde, som kan selges i 2025.
I tillegg skal kommunen utrede ytterligere eiendommer som kan vurderes for salg i 2026. Dette vil bli fremmet i en egen politisk sak.
Målet er å oppnå en dynamisk eiendomsportefølje som gjør det mulig for kommunen å handle strategisk både på kort og lang sikt, og selge eiendommer som ikke lenger er nødvendige. Dette skal bidra til å innfri forventninger om salgsinntekt i kommunedirektørens tilleggsinnstilling for HP-perioden 2025-2028, samt møte behov grunnet omstilling.
Høringsinnspill til forslag om Norges nye klimamål for 2025
Formannskapet behandlet høringsinnspill til forslag om endring av klimaloven og Norges nye klimamål for 2025.
I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden 2031-2035. Regjeringen ønsker å lovfeste et nytt klimamål i Klimaloven, og har sendt på høring et forslag til nytt klimamål for 2035 og endring av klimaloven. Forslaget innebærer et mål om 55-80 prosent klimagassreduksjon sammenlignet med nivået i 1990, og regjeringen ønsker innspill på hvor innenfor dette spennet målet bør ligge. Regjeringen ønsker også innspill på om det er behov for et eget delmål for innenlandske ambisjoner, da Norges klimamål kan gjennomføres gjennom nasjonale tiltak, EUs kvotesystem og kjøp av utslippsreduksjoner fra andre land. Norges mål inkluderer i dag også addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren.
I høringsinnspillet fra kommunen kommer det fram at det er svært viktig at regjering og storting går foran med politisk lederskap og legger til rette for langsiktige rammebetingelser, som gjør at vi når målet om å være et lavutslippssamfunn innen 2050. En viktig premiss for dette er å sette ambisiøse mål på veien til 2050.
Formannskapet vedtok blant annet følgende punkter til høringen:
- Norge bør sette mål om 80 prosent utslippsreduksjon innen 2035, hvorav 60 prosent oppnås gjennom innenlands utslippsreduksjoner.
- Det er nødvendig å innføre et nasjonalt delmål for 2035.
- Norge bør etablere et separat klimamål for utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren.
- Det bør utredes et nasjonalt klimamål for forbruksbaserte utslipp.
Andre saker
Formannskapet vedtok også innkalling til generalforsamling Veas AS, i tillegg til nye veinavn på Jakslandsåsen.