Askerkonferansen ble arrangert i Asker rådhus 8.-9. mars 2016. Ungdom fra Asker, Bærum, Hurum og Røyken fikk i oppdrag å utarbeide et dokument med resolusjoner som uttrykker hva som er ungdommenes behov. Dokumentet er nå overlevert de folkevalgte.

Les hele resolusjonen her (PDF)

Resolusjoner om Oppvekst:
Skole og fritid


Resolusjon 1, Psykisk helse

Stadig flere unge faller ut av trygge sosiale miljøer og dropper ut av videregående opplæring. Som konsekvens slutter mange seg til negative grupperinger eller faller utenfor samfunnet på andre måter. Fellesnevneren for mange av disse ungdommene er at de sliter med psykisk uhelse, som kan resultere i utenforskap.

Vi anbefaler derfor at:

SKOLEN

  • «Bli kjent»-opplegg i regi av skolen; aktivitetsdager
  •  Støtte initiativer fra elevrådet, f.eks. revy og lignende sosiale arrangementer
  • Makker-ordning eller velfungerende fadderordninger. Må være makker-ordning ved alle skolene. Det skal være skolens ansvar for gjennomføre disse, i samrådet med elevrådet. Makkerordningen sikrer at alle blir kjent med hverandre i klassen. Det er viktig at makkerordningen fungerer, her vil samarbeid mellom skole og elevråd viktig.
  • Skolene må sette av penger til å bevisstgjøre foreldre på problemstillinger rundt psykisk uhelse og det å være ung i dag. Kan gjennomføres med foredrag av eksterne eksperter på ungdomstid og stress
  • Stressmestringskurs på flere skoler
  • Styrke skolehelsetjenesten
  • Skolen må sette av budsjett til elevrådet. Kvaliteten på elevrådene varierer fra skole til skole.

ELEVRÅDET

  • Sette i gang forebyggende tiltak for å inkludere alle elever og skape et godt sosialt miljø for alle. Eksempler hvor elevrådet kan bidra aktivt:
  •  Valentines
  • Halloween
  • Aktivitetsdager

ELEVENE

  • Det viktigste er at alle elever selv bidrar til å skape et godt sosialt miljø – gjennom inkludering og åpne arrangementer for alle

Resolusjon 2, Ansatte i skolen

De ansatte ved skolen er svært viktige for de unges trivsel – i og utenfor klasserommet. Det er de ansatte som skal formidle kunnskap, de omgår elevene daglig og de skal se den enkelte elev. Dette gjelder også andre voksne ansatte ved skolen, som møter ungdom daglig i jobben sin.

Vi mener derfor at:

  • De ansatte må være faglig sterke, også utover pensum
  • De ansatte skal ha regelmessige samtaler for oppfølging, samtidig som de skal være tilgjengelige utover dette.
  • Må være flinke til å se den enkelte, flinke til å bygge relasjoner
  • De øvrige ansatte, som rådgivere og skolehelsetjenesten, må være tilgjengelige, støttende og rådgivende
  • De ansatte må være tilgjengelige og imøtekommende
  • De ansatte må være ærlig og seriøs formidlingsevne
  • De ansatte må være positive, engasjerte, kreative og varierte og bør trives i jobben sin
  • Det er viktig at ledelse hører på elevene og de andre ansatte
  • Elevene bør kunne gjennomføre lærerevalueringer - som igjen bør benyttes for å bedre kompetanse og kvalitet
  • Det bør innføres elevstyrt klassens time – hvor elever og lærere kan møtes utover det faglige. Dette bør brukes til elev-saker, ikke først og fremst en time til formidling fra lærere.

Resolusjon 3, Fysisk miljø

Det fysiske miljøet er noe som påvirker både kroppen og læringsevnen vår. Når kravene for det fysiske miljøet ikke oppfylles, betyr det at læringsevnen vår blir svekket; til og med helsen vår kan bli utsatt. Mangelen på gode sosiale arenaer påvirker også den psykiske helsen. Vi mener at forutsetningen for god læring, psykisk og fysisk helse, avhenger av det fysiske miljøet.

Vi anbefaler derfor at:

  • Inneklima – god temperatur og god ventilasjon – er viktig forutsetning for god læring 
  • God temperatur og ventilasjon er en forutsetning for god læring
  • En god og romslig kantine, med sitteplasser for alle. Viktig med gode sittegrupper også ut over kantinen
  • Et godt utrustet bibliotek – et sted man kan trekke seg tilbake, lese bøker og aviser, og ha stilletid
  • Godt og oppdatert IKT-utstyr – i dagens samfunn er det krav til å mestre og bruke PC og nettbrett, derfor bør dette også tilbys elever
  • Gode sittegrupper – skolens område bør ha gode sittegrupper, også utenfor kantinen
  • Linjeintegrering – gode sittegrupper, åpen kantine og bibliotek, vil kunne føre til at unge møtes på tvers av linjen de går på
  • Opprette flere arrangementer og aktiviteter, i samarbeid med elevrådet. Skolen bør:
  • Stille sine lokaler til disposisjon
  • Tilby ikke-faglige aktiviteter
  • Innføre skolerevy på skolene

Resolusjoner om Nærmiljø og tilhørighet

Resolusjon - møteplasser

Regionen har et rikt aktivitetstilbud, men som regel er disse knyttet til en konkret idrett, interesse, musikk osv. Disse er ofte arenaer for konkurranse og prestasjon. Regionen har gode naturområder med skog, mark og strender, som tilbyr gode oppholdssteder når det er sommer og været er bra. Likevel trenger vi mer uformelle møteplasser/-arenaer hvor man kan samles for bare å «være». Et sosialt fristed. Vi har tilbud for aldersgruppen 0-14 og fra 18 og oppover, men vi mangler relevante tilbud for ungdom i alderen 14 til 17.

Hva er problemet for ungdommene i dag:

Vi ønsker oss steder hvor vi kan være/oppholde oss, som er fristed med et lavterskeltilbud og som ikke koster så mye å ta i bruk. Det finnes i dag få møtesteder (kafeer, kaffebarer og lignende) på kveldene som er lagt opp for ungdommer og våre behov. Det gjelder særlig for oss over 16 som er for «gamle» for en del fritidstilbud. Derfor bør et mer modent tilbud rettes mot elever på videregående, som samtidig er tilgjengelig for de eldre elevene på de lokale ungdomsskolene.

Særlig når det er kaldt og dårlig vær er det behov for uformelle hengesteder med lite opplegg og ungdomsvennlige priser, gjerne med mulighet for å fremføre og stille ut kreativt arbeid som kan utgjøre et samlingspunkt. Det finnes få «utesteder» for ungdom som er åpne på kveldstid. Vi ønsker hyggelige steder der de kan være, som ligger i nærheten av bysentrene.

Forslag til løsning:

Tiltakene bør være gratis/svært rimelige, slik at ungdom kan delta uten at dette utgjør en stor
kostnad. Møteplassene må ha et tilbud som engasjerer, eller som er åpne og tilrettelagt for at vi selv kan arrangere ting.

Kaffebaren/utestedet skal drives av en daglig leder fra kommunen, men det er ønskelig at
videregåendeelever som ønsker seg jobb, men mangler erfaring skal ha mulighet til å jobbe der. Dette er fordi vi vil gjøre det lettere å få relevante arbeidserfaringer til jobb senere, spesielt for videregåendeelevene under 18.

Arbeidsoppgaver for ungdommer kan være:

  • Sette opp scener, lys- og lydanlegg
  • Servering
  • Tilberedning av mat
  • Bookingansvar
  • PR og markedsføring
  • Organisering

Viktige elementer som må tenkes på når tiltak skal utformes:

  • Må være gratis/ikke koste så mye
  • Må skje «noe» som engasjerer, og/eller være tilrettelagt for aktivitet i regi av oss selv
  • Må være avgrenset til ungdom, slik at ikke eldre deler av befolkningen «ødelegger»

Vi foreslår:

Kafe/utested som er åpen på kveldstid, med serveringstilbud rettet mot ungdom. Hovedformålet er å utforme et sted hvor ungdom kan henge/samles i sitt lokalmiljø, gjerne med regelmessige arrangementstilbud på kvelden, som for eksempel:

  • Slam poetry
  • Improkveld
  • Quiz
  • Åpen mikrofon
  • Fotball
  • Konserter
  • Film
  • Kurs rettet mot ungdom

Resolusjoner om Miljø og transport

Resolusjon 1, Priser og hyppighet på kollektivtilbudet

«Pris og hyppighet er en faktor for at ungdom velger bort kollektivtrafikk»

En viktig grunn til at unge i dag velger bort bussen som et alternativ, er fordi prisene er for høye i forhold til tilbudet. Unge kommer seg ikke dit de skal ettersom kollektivtilbudene er rettet mot rush-trafikanter (folk som jobber/ må pendle).

Flertallet av unge under 25 år benytter seg av kollektivtrafikk hver dag, og må derfor bøye seg under dårlige tilbud. Dyre priser, fulle tog og busser, kø og ekstra avgifter ved kryssing av soner og fylkesgrenser, er noe skoleelever og studenter møter hver dag.

Skoletilbudet i Norge er gratis, men transporten er langt fra det. 440,- kr i måneden eller 50,- for en billett er noe et barn/ tenåring må betale for å komme seg fra Stabekk til Sandvika. I Hurum og Røyken er det ikke bare dyrt, men kollektivtilbudet er ikke tilgjengelig. Dette er både fordi det er få avganger, og fordi det er to selskaper som opererer med forskjellige billettløsninger.

Forslag til løsning:

  • For å løse kostnad- og koordinasjonsproblemene mellom Ruter og Brakar, vil vi ha et regions-kort for ungdom som er uavhengig av fylkesgrensene. Alle transportmåter bør sees på under et.
  • Ungdom trenger et tilbud for å komme seg rundt. Ikke bare til og fra skolen, men også til andre aktiviteter og venner. Dette gjelder alle. Tilbudet om skolekort bør gis alle og ikke bare de som bor langt unna.
  • Unge, som også ikke går på skolen, bør får like muligheter til å komme seg rundt.
  • Tilbudet bør gjelde alle som går på ungdomsskolen og videregående skole.
  • Kortet bør gjelde 24-7. 
  • Frekvensen er i stor i stor grad knyttet opp mot rushavvikling og lite rettet mot ungdommens behov for å komme seg rundt.
  • Nattbuss bør også prioriteres innad i kommunene. Nattbuss kan forstås som et tilbud man ønsker med transport på nattetid og kan være at man bruker skolekort/ungdomskort til å taxi.

Resolusjon 2, Kollektivtransport når ikke opp mot bil

Ungdommene foretrekker bedre å kjøre bil enn kollektivtransport og sykling, det er lønnsomt både tidsmessig og økonomisk gunstig for de som kan låne bil hjemme. 

Ungdommene fortrekker bedre biler som har bensin og diesel, enn biler med alternativt drivstoff. Hvorfor? Fordi at det er lite kult og ikke kjent innen ungdomskulturen. Den er ikke tilstrekkelig, og kjører ikke lange strekninger. Få hurtigladnings muligheter og ingen mulighet for å lade el-biler på skolen.

Ungdommen vet ikke når de trenger sykkel og hva de skal gjøre etter skolen. Det å ha et skolesykkeltilbud, lik by-sykkelordning på skolene, kan føre til at mange velger å sykle.
Terskelen for å ta sykkel blir lavere. Alle har like kule sykler.

Klima problemene er fjerne problemer som mennesker ikke helt tenker på, mens økonomi er
et virkelig og nært problem for ungdommene i dag.

Forslag til tiltak:

  • Flere hurtigladnings stasjoner, som f.eks. på bensinstasjoner og skoler. Sånn at elever og ungdommer har større mulighet for å komme seg til fritids aktiviteter og skoler.
  • Innføre klima som et fast tema i skolehverdagen, sånn at elever engasjerer seg mer i dette. Skape relasjoner mellom elever i et viktig tema.
  • Skolesykkelordning lik by-sykkelordning på skolene.
  • Flere parkeringsplasser rundt skolene, for el-biler og/eller alternativt drivstoff som kommer i fremtiden.
  • For å få unge til å velge miljøvennlige biler (holdningsendringer) kan det gjøres forbudt å parkere biler som går på fossilt drivstoff på skoleparkeringen.
  • Prioritere gode sykkelveier i nærheten av skoler.
  • Utbedre sykkelparkeringsplasser der ungdom ferdes.

Resolusjon 3,

«Transportavvikling hindrer deltakelse i samfunnet og kan gi dårlig livskvalitet»

Vi er inne i en situasjon hvor det er så store køer, treghet og støyproblemer i transportavviklingen at dette går utover ungdoms livskvalitet og mulighet for deltakelse i samfunnet. Busser som står fast i kø skaper stress og irritasjon. Når man kommer for sent på skolen og må si nei til avtaler på grunn av reisetiden hemmer dette muligheten for å delta på de aktivitetene og sosiale arenaene man ønsker.

Støy og luftforurensning er et problem for alle aldersgrupper. Barn og unge fortjener å vokse opp i lokalmiljøer hvor du kan delta, selv om du har astma eller andre luftveisproblemer.

For de fleste unge er det ikke et alternativ å ta bilen, ettersom mange verken har bil eller førerkort. Derfor er man helt avhengig av gode kollektivløsninger.

Skal Bærum-Asker-Hurum-Røyken være dynamiske og gode områder å vokse opp i må transportavviklingen være mer effektiv og bedre, og kanskje mest av alt: køene må ned.

Forslag til løsning:

  • Ny E18 i tunell:
    Ny E-18 må bygges der det spesielt legges til rette for bedre fremkommelighet for buss. Det er store køer i av- og påkjøringsfeltene. Disse krysser kollektivfeltet for buss som da må stoppe og får store forsinkelser. Ny E18 må derfor ha egen trase for buss så denne kan kjøre mer uhindret. Tunell er viktig for å begrense lokal luft- og støy forurensning. 

    Ungdommens reisevaner bør sees i sammenheng med utbygging av, ikke bare ny E-18, men også generelt når samferdselstiltak prioriteres og diskuteres.
  • Rutenettet for buss:
    Flere steder er rutenettet for buss lagt opp til å frakte folk til og fra jobb og inn og ut av de fire kommunene, men ikke på tvers innad i kommunene. Et eksempel er at det ikke er mulig å reise fra Høvik ovenfor E18 til Høvik under E18 med buss uten å reise innom Sandvika. Dette gir forlenget reisetid i tillegg til unødvendig trafikk. Dette er ikke et isolert problem, men gjelder generelt i hele regionen.
  • Underkapasitet på stamveinettet:
    Bedre fremkommeligheten på veiene inn til hovedfartsårene. Transporten hoper seg opp i lokalveier som ikke er dimensjonert for så mange kjøretøyer for å komme seg til hovedfartsveiene. Det bør derfor satses på ”mateveier” i tunell ut til de store veiene, som E18 og E16.
  • Skinnegående transport:
    Både for å bedre fremkommeligheten, redusere trafikken på veien, redusere klimautslippene og redusere antall dødsfall i trafikken er utbygging av t-bane og tog viktig. Togene må gå hyppig og det må være gode tilbud med varmerom om vinteren for passasjerer som venter på forsinkede tog. Knutepunktsløsninger der busser ”mater” inn til togstasjonene må bli mer koordinert så det blir enklere å reise med både buss og tog i samme reise.
  • Støyskjermer:
    Områder som er utsatt for høy støyforurensing må skjermes godt med støyskjermer. Dette hjelper ikke luftkvaliteten, men er allikevel et svært viktig tiltak for livskvaliteten.
  • Bolig:
    Det må bygges flere rimelige boliger for unge og nyetablerte i gangavstand til gode kollektivknutepunkter. Mange unge presses ut av bysentrene på grunn av høye priser, til områder med dårligere kollektivdekning. Kommunen må derfor legge til rette for at det bygges tilstrekkelig med spesielt små leiligheter i gangavstand til skinnegående transport eller større bussholdeplasser som betjener flere linjer. 

    Det bør prioriteres leiligheter til unge mennesker i hele regionen. Enten eie eller leie.

Resolusjoner om Deltakelse og involvering

Resolusjon 1, Involvering av ungdom i politikk

Valgdeltakelsen til ungdom er jevnt lavere enn snittet i befolkningen forøvrig. Ungdom er også underrepresentert i politiske beslutningsorganer. I dag kan lokalpolitiske prosesser oppleves som utilgjengelige og irrelevante for ungdom. For å styrke demokratiet og ungdoms politiske deltakelse må politikere og beslutningstakere legge til rette for ungdomsdeltakelse. Ungdom er eksperter på sin egen hverdag og er derfor sentrale aktører i utformingen av denne.

Vi anbefaler derfor at:

  • Resolusjonene fra Asker-konferansen 2016 behandles av kommunestyrene fra de deltakende kommunene.
  • Demokratiopplæringen i skolen styrkes for å gjøre ungdom i stand til å forstå og delta i politiske prosesser.
  • Den kommunale og fylkeskommunale saksgangen forenkles med formål om å gjøre den mer forståelig og tilgjengelig.
  • Beslutningstakere må i enda større grad anerkjenne ungdom som medborgere og aktører, og etterspørre deres ekspertise.
  • Politikere må ta initiativ til å møte ungdom på de arenaene der ungdom er; skole, sosiale medier og lignende.

Resolusjon 2 Medvirkningsorganer

Det er bare ungdom som er ekspert på hva det vil si å være ungdom i en kommune. Politiske beslutninger blir bedre når ungdom får delta og blir involvert. Alle skoler skal ha elevråd, og tre av de fire kommunene har en form for medvirkningsorgan, som ungdomsråd eller barn og
unges kommunestyre. Det er viktig at det finnes medvirkningsorganer for ungdom, og at de er ledet av ungdom, og gir reell og meningsfull medvirkning.

Vi anbefaler derfor at:

  • Deltakere i kommunale medvirkningsorganer må gis nødvendig opplæring og kompetanseheving for å utøve sin rolle.
  • Informasjon om medvirkningsorganenes arbeid må være oversiktlig og tilgjengelig for all ungdom på relevante plattformer og arenaer; skole, sosiale medier og lignende.
  • Medvirkningsorganer i kommuner og fylker må involveres i alle saker de ønsker å medvirke i, og må involveres i alle ledd av prosessen, fra planlegging til evaluering.
  • Det må samles erfaringer og "best practice" fra fungerende medvirkningsorganer for ungdom, for å utvikle gode modeller for ungdomsmedvirkning nasjonalt og internasjonalt.

Resolusjon 3, Ungdom og kommunereform

Den pågående kommunereformen vil resultere i et nytt kommunekart, som vil prege Norge i lang, lang tid fremover. Det er vi som er unge i dag som skal leve lengst i fremtidens kommuner, men til tross for dette er det lagt alt for lite vekt på å involvere ungdom i reformprosessen.

Vi anbefaler derfor at:

  • Medvirkningskonferanser etter modell av Askerkonferansen bør arrangeres i alle kommuner.
  • Lokalpolitikerne må gå i dialog med ungdomsråd, elevråd, ungdomsorganisasjoner og andre strukturer om kommunereformen.
  • Kommuner må ha en målrettet strategi for å informere og involvere ungdom i kommunereformen.
  • 16- og 17-åringene i alle kommuner bør få stemme i folkeavstemninger om kommunesammenslåinger.