Som en del av kommunereformarbeidet i Asker kommune har rådmannen utarbeidet et notat som tar utgangspunkt i at Asker kommune ikke slår seg sammen med noen av nabokommunene, men fortsetter som egen kommune.

Notatet vurderer hvordan Asker kommune ivaretar sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent, lokaldemokrati-arena og myndighetsutøver; i dag og i fremtiden.

Les hele rapporten "Asker som egen kommune"

Kort om Asker

Asker kommune er i dag Norges 11. største kommune med et innbyggertall på mer enn 60 000 innbyggere fordelt på ca. 100 kvadratkilometer. Med om lag 4 000 ansatte fordelt på 6 tjenesteområder og 55 virksomheter, leverer kommunen et bredt tjenestespekter til innbyggerne i ulike livsfaser.

Kommunen har et helhetlig plan- og styringssystem, som ivaretar de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioriteringer og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Virksomhetene er mål- og resultatstyrt, som skal sikre at tjenestene kontinuerlig forbedres, videreutvikles, sikrer nødvendig kompetanse og utvikling i hele organisasjonen.

Asker kommune oppfyller regjeringens mål og ekspertutvalgets kriterier for en fremtidsrettet kommune. Dette gjelder kommunens rolle som lokaldemokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver.

Økonomisk styring

Asker kommune har en god og bærekraftig økonomi. Driftsresultatet i 2015 og 2014 var på henholdsvis 5,7 % og 5,4 %. Kommunen har høye korrigerte frie inntekter. Lånegjelden er noe høy, men samtidig har Asker en betydelig andel egenkapital i frie disponible fond på 1,3 milliarder kroner. De foreløpige beregningene av nytt inntektssystem tilsier at Asker ikke blir vesentlig berørt.

Samfunnsutvikling

Asker kommune har arealreserver til en videre allsidig bolig- og næringsutvikling i mange ti-år. I gjeldende kommuneplan er det allerede avsatt arealreserver fram mot 2040-2050. Boligutbyggingen forutsettes innrettet mot det store behovet for etablering av leiligheter i Asker. Næringspolitisk må det stimuleres til fortsatt vekst, bl. a. rettet inn mot løsninger som begrenser behovet for pendling og styrker senterstrukturen i asker.

Asker kommune har et godt utgangspunkt for videre vekst basert på kollektivtransport, sykkel og gange. Over 90 % av de avsatte arealreserver er lokalisert i gangavstand til dagens kollektivnett, jernbanen, bussrutene og fjordbåten. Asker kommune har et av landets beste jernbanetilbud, og det er ikke mange kommuner som kan vise til et utbyggingspotensiale på 5 000 boliger og 10 000 arbeidsplasser i gangavstand til et eksisterende skinnegående transportsystem, jfr. «båndbyen Asker sentrum» som betjenes av Høn, Asker og Bondivann stasjoner.

Gjennom utbyggingen av ny E18 med egen bussvei og hovedsykkelvei, gjennom videre utvikling av Spikkestadbanen, busstilbudet og båtforbindelsene på fjorden, vil byutviklingen kunne skje i balanse med transportsystemet.

Asker er en del av Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion, og det er stor pendling til og fra kommunen. Pendlerstrømmene retter seg i hovedsak innover mot hovedstaden.

Kommunen har kompetanse og kapasitet til å løse de fleste av dagens samfunnsutviklingsoppgaver selv, men har i noen sammenhenger inngått interkommunale samarbeid.

En særlig utfordring ligger i dagens statlige og fylkeskommunale regioninndelinger som vanskeliggjør en helhetlig tilnærming for areal- og transportutviklingen på tvers av dagens fylkesgrense mot Buskerud.

Tjenester og kompetanse

Asker kommune leverer gode og trygge velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunen har store og robuste fagmiljøer med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere dagens eksisterende oppgaver. Resultater fra kommunebarometeret og egen brukerundersøkelse viser at innbyggerne i Asker blir tilbudt et godt og variert tjenestetilbud. Kommunen har i noen tilfeller inngått interkommunalt samarbeid med nabokommuner og regioner.

Lokaldemokrati

Lokaldemokratiet i Asker fungerer generelt godt. De siste årene har det vært noe synkende valgdeltagelse, men sammenlignet med Akershus og hele landet er valgdeltagelsen høy. I KS Kommunenes Sentralforbund) sin lokaldemokratiundersøkelse i 2014 scoret Asker generelt bedre enn både store og små kommuner.

Asker kommunes innbyggerundersøkelse fra 2015 viser at tilhørigheten til nærmiljøet er større enn til kommunen. Tilhørigheten til fylket er lavere enn til egen kommune.

Utfordringer ved å fortsette som egen kommune

Sett i et framtidsrettet perspektiv, er hovedutfordringene til Asker kommune knyttet til rollen som samfunnsutvikler. En forventet høy befolkningsutvikling vil skape press på transport og arealer.

Ved dagens oppsplittede struktur med mange regionale og kommunale grenser, er det vanskelig å se samfunnsutviklingen i en helhetlig sammenheng, og det vil kunne oppstå suboptimale løsninger.

Det vil også bli større utfordringer langs kommunegrensene hvor tettstedene deles mellom kommune- og fylkesgrenser. Dette vil særlig være utfordrende på grensen mellom Asker og Røyken.

I de store regionale og nasjonale utviklingsspørsmålene vil Asker alene ha mindre påvirkningskraft og innflytelse.

Det vil også være mindre muligheter til å kunne overta statlige og regionale oppgaver.