Asker, Røyken og Hurum vil, i et helhetsperspektiv, bedre kunne løse utfordringer og få større muligheter som én kommune enn å fortsette som tre kommuner, særlig på lengre sikt, viser utredningen gjort av Deloitte og Telemarksforskning på oppdrag fra de tre kommunene.

- Rapporten gir oss verdifull kunnskap når vi nå skal vurdere hva som er best for Asker på lang sikt. At de tre kommunene sammen har større muligheter enn hver for seg, er kanskje ikke overraskende, men det er interessant der vi står nå, sier ordfører Lene Conradi.

Deloitte og Telemarksforsking har på oppdrag fra Asker, Røyken og Hurum kommuner utredet spørsmålet om kommunesammenslåing for disse tre kommunene.

Rapporten inngår i et omfattende kunnskapsgrunnlag som sammen med innbyggerundersøkelser, innspill fra medvirkningsprosesser, tidligere rapporter og intensjonsavtaler vil ligge til grunn for Kommunestyrets behandling og vedtak den 14. juni.

- Som folkevalgt har vi fått et ansvar for innbyggerne i dag og for kommende generasjoner. Vi er satt til å se de lange linjene og må derfor også ta hensyn til fremtidige behov og hvordan vi best kan løse samfunnsutfordringene framover. Da må vi ta hele kunnskapsgrunnlaget, innspillene og innbyggerundersøkelsene med oss når vi skal ta en beslutning i juni, sier hun.

 Last ned hele rapporten Asker, Røyken og Hurum. Utredning om kommunesammenslåing her (PDF)

Se presentasjonen av rapporten i opptak på nett-tv

Se presentasjonen av rapporten (PDF)

Flere fordeler enn ulemper

Deloitte og Telemarksforskning har gjennomgått en rekke sider ved mulig sammenslåing, og understreker i rapporten at det ikke er slik at kommunene ikke vil klare seg alene. Men om man vurderer kommunene opp mot kriterier for god kommunestruktur vil en ny kommune kunne tjene mer enn den taper på de aller fleste kriteriene.

- Dette synes jeg er interessant og kan være et godt argument for en eventuell sammenslåing. Vi må likevel på grundig vis veie for og i mot i det videre arbeidet fram mot vedtak, sier Conradi.

Asker har, ifølge rapporten, et innbyggergrunnlag som tilsier at kommunestørrelse isolert sett ikke er en nødvendig driver for sammenslåing med andre kommuner når vi tar utgangspunkt i de oppgavene kommunene har ansvaret for per i dag. Likevel er det flere forhold som tilsier at det er riktig at også Asker er del av de pågående drøftingene rundt fremtidig kommunestruktur:

  • Kommunenes muligheter for å ivareta spesialiserte oppgaver og de nye oppgavene som Regjeringen ønsker å overføre til kommunene vil være større med et høyere innbyggertall
  • Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen de senere årene har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Endringer i kommunestrukturen vil kunne gi et bedre samsvar mellom kommunegrensene og bo- og arbeidsmarkedsregionene 
  • Presset på arealene er størst i Asker. En endret kommunestruktur kan gi en større mulighet for helhetlig planlegging innen viktige samfunnsområder, blant annet boligbygging, arealbruk og transport

Bedre og mer helhetlige løsninger

Rapporten legger også vekt på at mange av utfordringene i Asker ligger på grensen til Røyken, spesielt innenfor arealutnyttelse til boliger, næring og ikke minst transportløsninger.

En mulig sammenslåing med Røyken og Hurum kan sikre mer helhetlige løsninger til det beste for Asker. Dette er vanskelig å få til når for eksempel pendlerne som belaster transportinfrastrukturen i Asker hører til andre kommuner og annet fylke. Utbygging kan også gjøres mer helhetlig med hensyn til vern av marka og andre grøntområder.

- Dette er i tråd med det vi selv har sett og adressert i arbeidet med kommunereformen. En eventuell sammenslåing vil for Asker sin del, være å skape et velfungerende samfunnsutviklingsområde på tvers av dagens kommune og fylkesgrenser, basert på gode bo-områder, nærings- og samferdselsløsninger. Dette må skje innenfor bærekraftige økonomiske rammer og med hensyn til klima og miljø, sier Conradi.

Kan bli vanskelig alene

Ved å bli en større kommune vil Asker inngå i en kommune med mer slagkraft og påvirkningsmulighet i regionen, hevder rapporten. Om de tre kommunene ender opp med å stå hver for seg eller Røyken og Hurum skulle velge å slå seg sammen med Drammen, vil Asker havne i en dårligere situasjon enn i dag.

Større kommuner rundt vil både få flere oppgaver og få større gjennomslag regionalt. Det vil bli vanskeligere å få gjennomslag for Askers ønsker og behov og andre kommuner kan bli mer attraktive både som arbeidsgiver, næringsutvikler og bokommune.

- Kommunestyret skal fatte en stor, bærekraftig og fremtidsrettet beslutning om kort tid. Som folkevalgte må vi derfor bruke tiden godt fram til vedtak den 14/6 og ha med oss de kommende generasjonene i tankene når vi skal beslutte, sier Conradi.

Asker samarbeider mye med Bærum i dag. Uansett om Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen vil Asker være avhengig av samarbeid med Bærum om utvalgte tjenester og oppgaver.

Økonomiske konsekvenser

Generelt viser rapporten at det ikke er store økonomiske utslag og konsekvenser på inntektssiden av en sammenslåing. Effektene av det en måtte evne å realisere av innsparinger på utgiftssiden kan være større. Det må likevel sies å være klare økonomiske insentiver for sammenslåing i statens økonomiske «verktøykasse» for kommunereformen, nå senest vist bl.a. ved at basistilskuddet over inntektssystemet vil bli videreført med full verdi for alle kommuner også fram til sammenslåingsåret. Reformstøtte på 30 mill. kr ved en eventuell sammenslåing er også et økonomisk insentiv.

Hva kan en sammenslåing innebære?

Nedenfor er rapportens helhetlige vurdering av hva en sammenslåing kan innebære, sett opp i mot regjeringens ekspertutvalgs kriterier for kommunereformen:

  • Tilstrekkelig kapasitet sikres i en større kommune. Dette gjelder spesielt for Hurum og til en viss grad Røyken. Om de tre kommunene ikke blir større, er de avhengige av mer samarbeid med andre kommuner i årene som kommer for å løse de kommunale oppgavene.
  • De samme argumentene gjelder for relevant kompetanse. Det er lettere å rekruttere til Asker enn til Hurum, og med større fagmiljø er det lettere å få den spesialistkompetansen kommunene trenger. Med flere medarbeidere og bredere tilgang på kompetanse vil det også være mulig å opprette/videreutvikling spesialiserte tilbud rettet mot brukergrupper med spesielle behov.
  • En sammenslått kommune sikrer tilstrekkelig distanse både til saksbehandlere og de folkevalgte, slik at habilitetskonflikter kan unngås.
  • De tre kommunene leverer gode tjenester men med forskjellig kostnadsnivå. Tjenesteproduksjonen kan bli mer effektiv både av å lære av hverandre samt av samordning av tjenestene der det er hensiktsmessig. Effektiv tjenesteproduksjon blir viktig i et langsiktig perspektiv med endrede rammebetingelser, svakere økonomisk vekst og behov for å velge klimavennlige løsninger. Dette må løses enten man er alene eller sammen. Står man alene kan det bli behov for mer interkommunalt samarbeid.
  • En kommunesammenslåing vil ikke utløse de største endringene i inntektssiden på lang sikt, men effektivisering og muligheten til å planlegge mer helhetlig vil kunne gi mer effektiv drift og investeringer. Forventede framtidige krav til ressursutnyttelse i kommunal sektor, medfører at norske kommuner omstillingsbehov. Tilgangen til reformstøtte og støtte til engangskostnader vil gjøre det mulig for kommunene å investere i ressursbesparende løsninger for framtida. Røyken og Hurum har i dag litt lavere inntekter enn landsgjennomsnittet og vil tjene på å slå seg sammen med Asker, mens Asker kan få løst noen av oppgavene mer effektivt i en sammenslått kommune.
  • En større kommune vil gi mer valgfrihet til innbyggerne. Dette kan både gjelde bredden i tjenestespekteret generelt sett og bedre tilgang på spesialiserte tjenester som krever spisskompetanse.
  • Det mest tydelige argumentet for en kommunesammenslåing er at Asker, Røyken og Hurum sammen vil utgjøre et mer hensiktsmessig funksjonelt samfunnsutviklingsområde som kan løse utfordringer og utnytte muligheter bedre sammen enn hver for seg. Samferdsel, boligutbygging, næringsutvikling og vern av grøntområder er avhengig av betydelig samordning for å kunne ta unna for fremtidig befolkningsvekst på en hensiktsmessig måte. Dette er et viktig kriterium for alle de tre kommunene.

 

  • Det vil bli færre verv tilgjengelig og flere innbyggere bak hver folkevalgt. Erfaring fra tidligere har vist at interessen for å ta på seg politiske verv har gått noe ned og at lokalpolitikken har blitt vanskeligere å forstå for innbyggerne. Her blir det opp til den nye kommunen om man vil tape på en sammenslåing eller om man klarer å legge til rette for høy politisk deltakelse også etter en sammenslåing. På den ene siden kan man si at det er Røyken og Hurum som vil tape på dette, men på den andre siden viser erfaringer fra tidligere at de små kommunene i en sammenslåing har fått forholdsmessig god representasjon i den nye kommunen.
  • Et mål med reformen er å styrke lokaldemokratiet ved å gi større kommuner ansvar for flere oppgaver lokalt, og dette vil kommunene få mulighet til som en større kommune. Det kan også bli lettere å få gjennomslag regionalt og nasjonalt som én stor kommune. Spesielt Asker vil tjene på dette som en allerede stor kommune, men ikke stor nok til å ta over viktige oppgaver. Røyken og Hurum vil også være tjent med å se flere oppgaver i en helhetlig sammenheng. Det vil bli behov for sterkere prioritering i en ny og større kommune, og dette vil kunne få negative konsekvenser for noen nærsenter i kommunen. Det må også settes i gang med ordninger og løsninger for å sikre at avstanden til innbyggerne ikke blir for stor.
  • De gjennomførte innbyggerundersøkelsene viser at den lokale identiteten er sterkest til nærområdet der man bor, og ikke til kommunen man bor i. Det er grunn til å tro at dette ikke vil endre seg etter en kommunesammenslåing. Tiltak for å opprettholde og videreutvikle innbyggernes lokale tilknytning, blant annet gjennom nærdemokratiordninger, vil derfor være av stor betydning for å utvikle en felles identitet for den nye kommunen.