Innlegget stod på trykk i Budstikka 27. august 2013

Nå er det valg. Det er åpnet for forhåndsstemmegivning, og valgkampen er inne i sin mest intense, avsluttende fase. Men det viktigste med valgkampen er egentlig ikke hvem som vinner den. Enda viktigere er det at vi faktisk har en offentlig samtale om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være, og at flest mulig deltar i og lar seg engasjere av denne debatten.

Demokratiet er en styringsform basert på diskusjon, og uten diskusjon, intet demokrati. I år feirer Norge 100 år med allmenn stemmerett. Stemmeretten er en politisk ressurs, som norske kvinner og menn har sloss hardt for å oppnå. Gjennom stemmeretten kan vi alle påvirke sammensetningen av Stortinget og kommunestyrene. Å stemme er å bestemme.

Jeg synes det er synd at bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemmeretten sin. Også når vi ser på valgdeltakelsen totalt har det vært en synkende tendens de siste 40 årene. Hva kommer det av? Har det noe med formen på valgkampen å gjøre? Hva gjør den med oss? Har den gjort taktikk, timing og strategi viktigere enn innholdet i politikken? Har retorikken blitt villedende, er partiene mer opptatte av å sverte hverandres politikk enn å tydeliggjøre sin egen? Jeg leser og hører at folk sier partiene er så like at det ikke spiller noen rolle om en stemmer.

I valgkampens hete kan både partier og medier virke mest opptatt av å løfte fram særskilte grupper eller tabloid vinklede enkeltsaker. Vi kan lure på om det er valgkampen som styrer media eller omvendt. Statsministeren gjentar at årets valg handler om verdier. Jeg er enig. Likevel er det mange av verdiene mange av partiene står samlet bak, og da kan det bli vanskelig å se forskjellene og å velge. Men i tillegg til verdier er det også styresett, retning og visjoner som står til valg. Det ligger ideologi i bunnen hos alle partiene, som grunnlag for en helhetlig og forutsigbar politikk.

Jeg håper og tror innbyggerne i Asker ser forbi taktikkeriet og sensasjonsfokuset som av og til forekommer i valgkampen, og i stedet finner fram til den ideologien de kan sympatisere med og gi sin stemme til. I dette jubileumsåret for den allmenne stemmeretten i Norge, og dermed også jubileumsåret for en av de aller viktigste milepælene for det norske demokratiet, ønsker jeg at Asker markerer seg som den kommunen i landet med høyest valgdeltakelse. Intet mindre!

Jeg vet ikke om det egentlig er riktig å kalle det valgKAMP. Men jeg mener at dersom innbyggerne i Norge slutter å la seg engasjere av debatten om samfunnsutviklingen i den grad at de holder seg hjemme på valgdagen, da taper i hvert fall demokratiet. «Demokratiet kan bli like truet av ro og orden som av uro og uorden», sa den tyske politikeren Hildegard Hamm-Brucher. Selv om de aller fleste har trygghet og muligheter Norge må vi likevel ikke ta demokratiet vårt for gitt.

Statistikken viser at valgdeltakelse øker med alderen. Derfor retter jeg min oppfordring spesielt til alle dere unge velgere: Det er viktig at flest mulig deltar i valget, la din stemme blir hørt. Til urnene, alle sammen!

Lene W. Conradi
Ordfører