Innlegget stod på trykk i Budstikka 21. juli 2012

Jeg skrev et innspill med samme overskrift i 2008, da arbeidet med ny kommunedelplan på Holmen startet opp. Og jeg har fortsatt en drøm og visjon for Holmen.
Først og fremst er jeg glad for det engasjementet mange har vist i prosessen! Når vi skal forme fremtidens Asker, herunder Holmen, skal vi gjøre det i dialog og forståelse med innbyggerne våre, det synes jeg vi har lykkes med i denne prosessen så langt. Når politikerne i fjor sendte planen tilbake for fornyet behandling,var det nettopp med bakgrunn i tilbakemeldinger fra engasjerte innbyggere.

Kommunedelplanen er kompleks da den omfatter et stort område, fra Slependen til Holmen. E18 er løftet inn som en del av planen for å vise at vi mener alvor med vårt rekkefølgekrav til overordnet infrastruktur. Endelig trasevalg for ny E18 vil skje først i etterfølgende reguleringsplaner, men i kommunedelplanen vil vi synliggjøre ulike alternativer, med både lokk og tunnel-løsninger. Og la det være helt klart – vi skal stå på til siste stund for at hele E18 gjennom Asker skal få en så miljøvennlig løsning som mulig. Det vil bety enormt for de store berørte boligområdene som i dag er sterkt plaget med støy og støv. Ny 18 er et miljøtiltak først og fremst.

Jeg oppfatter vårt politiske mandat som å foredle og videreutvikle alt det positive vi har å bygge videre på. Noe av det viktigste jeg føler ansvar for, er å ta vare på kvalitetene, særpreget og identiteten vår. Noen vil kunne hevde at dette er lite «visjonært» - at politikere må tørre å tenke store tanker. For meg handler ikke visjoner bare om å tenke stort, viktigere er å tenke langsiktig. For meg handler visjonen om Holmen om at stedet skal bli den naturlige møteplassen og det sosiale treffstedet for den nordøstlige delen av kommunen vår. Jeg har sagt det før, målet er at vi skal være stolte av Holmens utvikling når vi i fremtiden ser tilbake på de grep som er gjort og de beslutninger som er tatt. Det kan også være at det å tenke store tanker er å tørre å sette grenser og bevare mye grønt og blått for fremtidens generasjoner.

Når politikerne skal stake ut veien videre for Holmen ved å vedta en overordnet plan, så ligger flere høringsuttalelser ved saken vi lytter til og tar på alvor. Jeg har merket meg at vellet har lagt ned et stort arbeid i en balansert og gjennomarbeidet høringsuttalelse, denne gjør vi klokt i å lytte spesielt oppmerksomt til.

Vellet anmoder om at infrastruktur og veikapasitet må være på plass før en større utbygging av området kan aksepteres. Videre ønsker de at preget av hus/småhusbebyggelse beholdes. Begge forhold har politikerne allerede signalisert forståelse for ved å gi føringer om betydelig lavere bebyggelse og volum og ved krav til rekkefølgebestemmelser for infrastruktur. Jeg tror det finnes områder i den store kommunedelplanen som kan egne seg for noe terrassert bebyggelse i høyden der naturlige høyder kan utnyttes, men jeg forstår godt at blokker på flate områder eksponert mot sjøen vil oppleves som et fremmedelement i dette området. Jeg tror allikevel en kombinasjon av noe forretninger/kafe/restauranter og leiligheter i Holmen-området vil kunne bidra til å skape møteplasser og liv. Vi behøver ikke bygge høyt for å oppnå den ønskede effekt. Siktlinjer mot sjøen må bevares slik at følelsen av nærhet til fjorden oppleves også når man ferdes gjennom området. Og selve strandsonen skal selvfølgelig være tilgjengelig for allmennheten og prioriteres til friluftsliv/rekreasjon.

Det vil alltid være ulike meninger om hva som er den beste utvikling, noen vil bygge mye, stort, høyt og massivt, andre ønsker ikke forandring i det hele tatt. Det blir politikernes oppgave å balansere de ulike hensynene og se den store planen i en helhetlig sammenheng. I et hovedstadsområde som ert utsatt for et voldsomt press på vekst de neste tiårene må vi legge stor vekt på å ta vare på de verdifulle områdene langs sjøen; samtidig må vi være villig til å åpne opp for noe mer konsentrert bebyggelse der det kan være mulig og naturlig. Området ved ABB har stort potensial for fortetting der målet også burde være å kunne tilrettelegge for rimeligere boliger for førstegangsetablerere.

Det kan oppleves som et paradoks at de samme som er engstelige for utvikling og nybygging i sine nærområder, samtidig står på barrikadene for at deres barn skal få mulighet til å førstegangsetablere seg rimelig i kommunen vi er så glade i. Målet og balansekunsten må være å søke å ivareta flere hensyn samtidig. Ingen lett, men en utrolig spennende oppgave vi går til med ydmykhet og respekt.

Lene W. Conradi
Ordfører i Asker