«Et sted der fremme står lyktene tent – Alt er en overgang – Abrakadabra min venn.» Ole Paus sin tekst treffer godt i denne mørke tiden.

Som så mange andre elsker jeg å tenne lys og sette på musikk. Kanskje spesielt når kveldene kommer tidlig og gir tid til refleksjon. Denne sangen minner meg om at mange av de utfordringer som virket uoverkommelige nå har funnet sin løsning. Det hjelper meg til å tenke lyst om fremtiden: Alt er en overgang. Der fremme står lyktene tent.

I Asker har vi i år gjennomført en levekårsundersøkelse. Det er avdekket store ulikheter. Dette tar vi på alvor. Vi er allerede i gang med tiltak som skal sikre likest mulig kår og muligheter, spesielt for barn og unge. Likevel er kontrasten til verden og de mange flyktningene som nå står på døren stor.

Opplevelsen av å falle utenfor fordi man ikke blir invitert inn er vond, uansett om det gjelder barnebursdager eller russebussfellesskap. Å falle utenfor fordi man ikke har økonomisk mulighet til å delta i hverdagsaktiviteter er sårt. Vi har alle våre roller. Hver enkelt av oss har hver dag muligheter for å bidra til et varmt og inkluderende samfunn. Til å utjevne forskjeller. Da tenker jeg ikke bare på økonomiske forskjeller. Det handler om å være raus. Det handler om å inkludere andre i våre etablerte fellesskap, på jobb, i fritidsaktiviteter, i nabolaget.

La oss bruke litt av julehøytiden til å reflektere over dette, til å vise medmenneskelighet, til å bry oss om andre som ikke har det like godt som oss selv.

Det er flott at Skaugum Rotaryklubb, Siri Barfod, Vibeke Glosli og andre ildsjeler også i år tar initiativ til en alternativ julefeiring. I år holdes den i vår storstue på Kulturhuset der også flykninger og asylsøkere blir invitert. Det er flott at mennesker av ulik nasjonalitet, kultur og religion blir kjent med vår historie og kultur, og at de får oppleve at den norske julefeiringen er en tid for fellesskap. Vi vet jo at mange nettopp i denne tiden opplever ensomheten som ekstra tung, og er derfor takknemlige for at frivilligheten tilbyr dette fellesskapet på selveste julaften.

Flyktningkrisen utfordrer oss til å utvide perspektivet vårt: Til å se vår neste, vår nabo, skolekamerat og kollega, men også vår bror fra et annet land. Juleevangeliet handler også om en familie som ikke slapp inn i varmen fordi det ikke var husrom til dem.

Så la oss som Ole Paus oppfordrer, tenne lyktene for alle de som nå er kommet inn i vårt fellesskap. Det er en overgang for dem og det er en overgang for oss – det vil finne sin løsning. Vi kan bidra ved å være ledestjerner og slippe andre inn i våre fellesskaper.

Jeg ønsker alle en god jul og alt godt for det nye året med denne strofen fra Einar Skjæraasens dikt Ledestjerne: «Gi oss ennå et hjerte, ikke av vest eller øst, gi oss et hjerte som favner all verden – og grenseløst.»

(Teksten stod på trykk i Askeravisen 3. desember 2015)